At det blir flere eldre i Norge er hverken en ulykke eller katastrofe. Det er heller ikke noe nytt, slik man kan få inntrykk av gjennom media. Pensjonistforbundet har i en årrekke sagt klart fra om utviklingen. Vi har fremhevet at flere eldre ikke er en katastrofe, men det motsatte. Vi lever lenger og holder oss friske lenger, kan det bli bedre?
Samtidig vet vi at eldre representerer en stor ressurs – siste
beregning viser at pensjonistenes innsats i samfunnet er beregnet til ca. 25
mrd. kroner pr. år!
Grunnen til at vi i dag opplever et sterkt økende antall eldre i Norge, ligger
blant annet i høye fødselstall på 1930-, 40- og 50-tallet og at vi gjennom de
siste 60 år har forbedret vårt helsevesen, våre velferdsordninger og den
offentlige og personlige økonomi.
I 1967 kom folketrygden. De som tilrettela og innførte folketrygden, hadde
klare meninger om hva ordningen ville bety for det norske folk og hvilke
forpliktelser som lå i det å innføre ordningen. Vi som er så heldige å få leve
med den tryggheten folketrygden gir, har en forpliktelse til å gjøre alt vi kan
gjennom riktig og rettferdig fordeling av ressursene, å legge til rette for at
ordningen også skal komme våre etterkommere til gode.
Nå, 53 år etter at folketrygden ble innført, får vi inntrykk av at både
fødselstallene på 1930, -40 og -50- tallet og ideene bak folketrygden er glemt.
Stadig vekk blir vi eldre minnet om de problemer et sterkt økende antall eldre
representerer for velferden i landet vårt. For å understreke situasjonen blir
det fra både myndighetspersoner og media brukt uttrykk som bølge (eldrebølge)
og tsunami, uttrykk som vi vet blir brukt om katastrofer. Vær klar over at
denne typen ordbruk kan føles støtende for mange, selv om det er tenkt som en
vekker overfor dem som sitter med ansvaret.
Kommunene har et lovfestet ansvar for det meste av eldrepolitikken. Kommunen skal tilrettelegge og tilpasse tilbud som de eldre har lovfestet krav på. Kommune-Norge har store utfordringer i eldrepolitikken. Det haster på alle områder, men på noen områder haster det mer enn andre:
1. Stor mangel på sykehjemsplasser – planlegging og bygging må starte straks – planlegging tar tid.
2. Stor mangel på driftsøkonomi – omprioriteringer må skje.
3. Pleie- og omsorgssektoren må bli mer attraktiv som arbeidsplass –
heltidskultur må på plass.
4. «Leve hele livet» – reformen må få prioritering i kommunen – begrepet «bo hjemme lengst mulig» må
gis forsvarlig innhold.
Pensjonistforbundet tror at kommunepolitikerne er opptatt av å levere
gode eldrepolitiske tjenester til innbyggerne, partienes politiske programmer
for inneværende periode bærer preg av det.
Pensjonistforbundet vet at kommunepolitikerne kjenner de eldrepolitiske
utfordringer i sin kommune.
Nå må ermene brettes opp, det er ingen tid å miste!
Steinar Borch Jensen
Leder Vardø pensjonistforening,
Pensjonistforbundet