«Raggesokker»

Journalisten og samfunnsdebattant Lars Olle Engsaas har 24.12.2016 under denne tittel en petit i Klassekampen, som har grepet meg sterkt.

Innlegget maner til dyp refleksjon og ettertenksomhet over hva det vil si å være menneske, hvordan vi ser på våre medmennesker og hvordan vi er mot hverandre.  Det gjør også julen, og jeg ønsker derfor å dele petit`en med Østhavets lesere nå til jul.

Sitat:» En av mine kjæreste julepresanger er et par rødvingsrøde hjemmestrikka raggesokker. Jeg fikk dem for mange år siden av Ida. I oktober 1953 ble hun lobotomert på Rønvik asyl utenfor Bodø. I år (2016 min uthevelse) er det 75 år siden psykiatriske institusjoner begynte å lobotomere mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser, som den gang ble kalt for «sinnsyke».

   Den 7.juli 1944 var M/S Uløy, et erstatningsskip for den torpederte hurtigruta Richard With, på vei fra Vardø til Båtsfjord. Utafor Vardø forliste M/S Uløy, visstnok bomba av russiske fly. Femten ble drept, blant dem mora og en bror til Ida. Tilbake var en søskenflokk på ni. Ida var femten år og fikk en familie å drive. Sånt tar på. Ved foten av Rønvikfjellet, der du kan se utover mot Landego, ble hjernen til Ida maltraktert av en psykiatri som ville leke Gud. Legene sa til Ida at dem bare skulle operere en hjernesvulst. Først førti år senere, i mai 1993, fikk Ida og sønnen vite at hun var lobotomert. Tre år seinere viste Brennpunkt-redaksjonen i NRK et program om Ida og sønnen hennes, som hadde tatt seg av mora si uten ei krone i omsorgslønn.

Takket være Ida, forskeren Joar Tranøy og Stortingsrepresentant Erling Folkvord, kom denne stormannsgale psykiatrien inn i Stortingssalen. Det ble en skammelig erstatning til dem fem hundre lobotomerte som fortsatt var i live. Ett hundre tusen kroner var det Stortinget verdsatte en norsk hjerne i 1996.

Ida var ikke den eneste som ble lobotomert på Rønvik asyl. I alt ble 43 mennesker lobotomert der i perioden 1950-54. Verre var det på Gaustad asyl, som satte nordisk rekord. Ifølge Joar Tranøys forskningsarbeid ble nærmere fem hundre lobotomert på Gaustad i perioden 1941-59. I årene 1941-50 var dødeligheten 24 prosent blant dem lobotomerte på Gaustad. Kvinner ble lobotomert oftere enn menn, og de som protesterte på behandlingen ble også lobotomert som straff.

I alt ble det lobotomert minst 2500 mennesker i Norge fra 1941-1974. Det ble ikke bare lobotomert mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser, men også tatere, psykisk utviklingshemmede og barn. I Sverige ble barn ned til fire år lobotomert, og en psykisk utviklingshemmet gutt på seks år døde.

Ida tar ikke lengre dype drag av den kjære rullingsen sin. Nå ligger hun på kjerkegården i Vesterålen. Hun fikk både hjernen og sitt liv ødelagt av psykiatrien, men å strikke raggesokker kunne hun.» Sitat slutt.

Med det ønsker jeg god jul.

Rita Lill Martinsen,
oppvokst i Vardø