«Raggesokker»
Journalisten og samfunnsdebattant Lars Olle Engsaas har
24.12.2016 under denne tittel en petit i Klassekampen, som har grepet meg
sterkt.
Innlegget maner til dyp refleksjon og ettertenksomhet over hva det vil si å
være menneske, hvordan vi ser på våre medmennesker og hvordan vi er mot
hverandre. Det gjør også julen, og jeg ønsker derfor å dele petit`en med
Østhavets lesere nå til jul.
Sitat:» En av mine kjæreste julepresanger er et par rødvingsrøde
hjemmestrikka raggesokker. Jeg fikk dem for mange år siden av Ida. I oktober
1953 ble hun lobotomert på Rønvik asyl utenfor Bodø. I år (2016 min uthevelse)
er det 75 år siden psykiatriske institusjoner begynte å lobotomere mennesker
med psykososiale funksjonsnedsettelser, som den gang ble kalt for
«sinnsyke».
Den 7.juli 1944 var M/S Uløy, et erstatningsskip for den
torpederte hurtigruta Richard With, på vei fra Vardø til Båtsfjord. Utafor
Vardø forliste M/S Uløy, visstnok bomba av russiske fly. Femten ble drept,
blant dem mora og en bror til Ida. Tilbake var en søskenflokk på ni. Ida var
femten år og fikk en familie å drive. Sånt tar på. Ved foten av Rønvikfjellet,
der du kan se utover mot Landego, ble hjernen til Ida maltraktert av en
psykiatri som ville leke Gud. Legene sa til Ida at dem bare skulle operere en
hjernesvulst. Først førti år senere, i mai 1993, fikk Ida og sønnen vite at hun
var lobotomert. Tre år seinere viste Brennpunkt-redaksjonen i NRK et program om
Ida og sønnen hennes, som hadde tatt seg av mora si uten ei krone i
omsorgslønn.
Takket være Ida, forskeren Joar Tranøy og Stortingsrepresentant Erling
Folkvord, kom denne stormannsgale psykiatrien inn i Stortingssalen. Det ble en
skammelig erstatning til dem fem hundre lobotomerte som fortsatt var i live. Ett
hundre tusen kroner var det Stortinget verdsatte en norsk hjerne i 1996.
Ida var ikke den eneste som ble lobotomert på Rønvik asyl. I alt ble 43
mennesker lobotomert der i perioden 1950-54. Verre var det på Gaustad asyl, som
satte nordisk rekord. Ifølge Joar Tranøys forskningsarbeid ble nærmere fem
hundre lobotomert på Gaustad i perioden 1941-59. I årene 1941-50 var
dødeligheten 24 prosent blant dem lobotomerte på Gaustad. Kvinner ble
lobotomert oftere enn menn, og de som protesterte på behandlingen ble også
lobotomert som straff.
I alt ble det lobotomert minst 2500 mennesker i Norge fra 1941-1974. Det ble
ikke bare lobotomert mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser, men også
tatere, psykisk utviklingshemmede og barn. I Sverige ble barn ned til fire år
lobotomert, og en psykisk utviklingshemmet gutt på seks år døde.
Ida tar ikke lengre dype drag av den kjære rullingsen sin. Nå ligger hun på
kjerkegården i Vesterålen. Hun fikk både hjernen og sitt liv ødelagt av
psykiatrien, men å strikke raggesokker kunne hun.» Sitat slutt.
Med det ønsker jeg god jul.
Rita Lill Martinsen,
oppvokst i Vardø