Fikk denne boken i gave sist jeg var i Vardø, #Kystopprøret2017. Mye spennende lesning, og med et saftig språk må jeg legge til.
Av Jo Inge Hesjevik, høyrepolitiker i Finnmark
«Det e jo utrolig at de foregående regjeringer har latt dette skje, blitt rundlurt så jævli av gutta i Fiskabåt og lobbistan demmes»
«Det betyr at vi her oppe FORLANGE helt klare svar fra Det Norske Arbeiderparti, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre som vi nu sætt vår lit til. Vi håpe at dem som skryter av bl.a. trua på Vår Herre, trua på folket, at dem vil ha et distrikts-Norge, at dem nu får lagt utarmingsplan fra Per Sandberg død, for alltid»
Denne boka står seg godt i en nordnorsk bokhylle!
Boken løfter viktige problemstillinger og viser på en god måte hvordan Nord-Norge har tapt rettigheter og arbeidsplasser gjennom økt industrialisering i fiskeriene.
Et bilde på hva som har skjedd og som fremmes i boka, er andelen torsk og hyse som blir levert over kai i Finnmark. I 2008 ble 32% av hysa og 39 % av tosken levert over kai i Finnmark – i 2011 var tallene 18% av hysa og 30 % av tosken. Utviklingen er langt fra god.
Den saken som utløste opprøret 2017 var når regjeringen ville oppheve siste rest av leveringsforpliktelsene og samtidige overføre 20% av de leveringspliktige trålernes kvote til den minste kystflåten.
Men hva skjedde da?
Vi husker godt at Ingalill Olsen (AP), Helga Pedersen (AP) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i store vendinger fortalte hvilken gavepakke dette var til rederiene og at regjeringen nå ga milliarder til sine venner. Presset ble stort på samarbeidspartiene og endringen kom aldri. Mange var glade for det.
– SVEKKER NORSK FISKERINÆRING-
Forslaget fra regjeringen er et stort tilbakeskritt, og vil øke usikkerheten i næringen. Dette fører igjen til økte kostnader og mindre lyst til å investere.
Trålflåten, og den øvrige havfiskeflåten, er forutsetningen for en norsk fiskeindustri og økt norsk verdiskapning. En reduksjon i Havfisks, og havfiskeflåtens, andel av totalfangsten vil svekke verdiskapningen, redusere norsk bearbeidingsgrad og fiskerinæringens konkurransekraft.
– Det er også totalt uakseptabelt at trålflåtens historiske andeler av norske totalkvoter reduseres utover den kvotefordeling som næringen og politikerne er blitt enig om, og som har ligget fast i flere tiår, sier Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt
Hvem er så denne Fiskebåt igjen som var så redd for denne endringen?
Fiskebåt er Lerøy asa, Fiskebåt er Havfiske asa, de representerer de leveringspliktige trålerne!. I denne kampen endte AP, SV Rødt og SP på samme side som trålrederiene. De 5 tonn torsk ekstra til hver kystbåt kom aldri. Retorikken fra opposisjon ble forenklet til det banale, fiskeridebatten ble igjen gjort om til festtaler. Tror vi kystens folk ble vinneren, at dette fører fram på sikt?
Vi må tørre å stille oss spørsmålet om hvordan vi kan komme videre. De løftene vi hører i denne valgkampen er til forveksling lik de vi hørte sist AP, SP og SV vant valget og gikk i regjering i 2003-2011. Helga ble fiskeriminister og resultatet? Som det skives i boken, var det et dramatisk fall i landingene i Finnmark fra 2008 – 2011. Jeg er sikker på at hun prøvde, men jussen og at det står sterke krefter klare for å angripe løsninger som kommer, stanset henne. For det er svært mye enklere å kritisere løsningsforslag enn å komme med løsningen.
Min frykt er at dette gjentar seg, en lykkes ikke sist og det er heller ikke grunn til å være for stor optimist denne gangen heller. Om en sitter på virkelig gode forslag kan disse fremmes, også av opposisjonen. I den grad det ikke skjer, ja da bør det være et varsku på hva vi har i vente.
Jeg tenkte vi var på riktig spor når en prøvde å overføre kvote fra trål til kyst. Så kunne en ønsket seg en større andel, men faktum er at juss har stoppet tidligere forslag, også dette ville møt motbør. Mye fordi vi har et komplisert, fragmentert og uoversiktlig regelverk, helt ned til detaljnivå på det enkelte rederi. Vi har sett hvem som er vinneren av dette regelverket, det er ikke kysten.
Jeg støtter en opprydding i regelverket. Gi havgående fartøy et felles regelverk, da vil tiden være inne for å komme med forskrifter og lover som gir mer til kystsamfunnene uten at juss stanser gode forsett.
Til sist tenker jeg vi må slutte å definer eiere av disse selskapene som fiskere. Eier du kvoter for milliarder er du en investor, fiskere er de som jobber i båten, på dekk. Så til Kystopprøret, jeg har lest deres bok, vi deler ønsket om verdiskapning på kysten. La oss se på løsninger som kan være tverrpolitisk i nord, la oss ta den lange kampen.