Praktbok om Vardø

I år er det 230 år siden Nord-Norges eldste by, Vardø, fikk kjøpstadsrettigheter – og dermed bystatus, forøvrig sammen med Hammerfest. Begivenheter som fant sted i 1789 er blitt behøvelig markert i år, også med en «jubileumsbok». Årets utgave av Årbok for Vardø tar leserne med på en spennende historisk.

Årbok for Vardø er den 12. i rekke, fra første utgivelse i 1953. I forordet skriver årbokas redaktør, den kunnskapsrike og lokalhistorisk interessert Thor Robertsen, at Vardø er en utømmelig kilde – en oase i arktisk klimahistorie. Det må kunne karaktrisers som et korrekt utsagn.
Vardø, utposten mot øst, har opp gjennom tidene vært et kosmopolitisk møtested. Dette har gjort at vardøværingene, selv i dag, er åpen for nye impulser og er et raust folkeslag som er prisgitt naturen og naturressursene. Ordspråket på Vardøs byvåpen «Cedant Tenebræ Solli», «Mørket vik må for solen», gjenspeiler på mange måter «sjela» til vardøværingene.
Årbokas redaksjonskomite har valgt å gi plass til historier fra flere ti-tall skribenter, også russiske. Og det er et stort og spennende spenn det er funnet plass i boka på nærmere 320 sider. Bidragsytere er fagfolk, kunstnere og det som redaktøren betegnes som vanlig vardøværinger. Og nettopp den mikse har gjort årboka til en helt spesiell publikasjon.
Boka innledes med en innsiktsfull historisk artikkel med tittelen «Da Vardø ble by», forfattet av professor emerita, Randi Rønning Balsvik. Hun er også forfatteren av tobindsverket om Vardø bys historie, utgitt i 1989. Deretter følger innsiktsfulle historier med relevans til Vardø og nordområdene.
Rune Hagen Blix, også han historiker, tar leserne tilbake til 1500-tallet og danskekongen Christian IV besøk til utposten i nordøst.
I årboka blir vi geleidet opp gjennom årene, med blant annet portrettintervjuer, anekdoter, om Vardøs framtredende posisjon som Pomorhovedstad og vi guides helt fram til vår tid.
Vi få et innblikk i organisasjonslivet, som alltid har vært sterk og betydd mye for vardøværingene. Men det er ikke bare «glansbilder» vi møter i årboka. Her får vi også fortellinger om slit, armod og opprør, som har preget Vardø, i likhet med alle andre kystsamfunn opp gjennom årene. Og selvsagt er det historier om Vardøs viktigste symbol, Vardøhus Festning.
Det er i boka også avsatt plass til fire prologer, to skrevet i 1937, én 1938 og den fjerde og siste i 1962. Alle forfattet av Vardøs bydikter, Randolf Pedersen (1900-1966).
Vardø har alltid vært avhengig av fiskeriene. Derfor er det naturlig at det er en egen artikkel med tittelen «Vardø – hav, fisk og båter gjennom tidene». Den innsiktsfulle artikkelen, som de fleste andre artiklene i boka, er rikt illustrert, også med tegninger. Flere av de morsomme «strekene» er det Hege Sandbakken (En HegeStrek) som står bak.
Til redaksjonskomiteen for praktboka, blant annet med stive permer, er det bare å si: Vel blåst!

PRAKTBOK: Årbok for Vardø framstår som en praktbok.

Anmeldt av Bjørn Hildonen