I år er det 230 år siden Nord-Norges eldste by, Vardø, fikk kjøpstadsrettigheter – og dermed bystatus, forøvrig sammen med Hammerfest. Begivenheter som fant sted i 1789 er blitt behøvelig markert i år, også med en «jubileumsbok». Årets utgave av Årbok for Vardø tar leserne med på en spennende historisk.
Årbok for Vardø er den 12. i rekke, fra første utgivelse i
1953. I forordet skriver årbokas redaktør, den kunnskapsrike og lokalhistorisk
interessert Thor Robertsen, at Vardø er en utømmelig kilde – en oase i arktisk
klimahistorie. Det må kunne karaktrisers som et korrekt utsagn.
Vardø, utposten mot øst, har opp gjennom tidene vært et kosmopolitisk møtested.
Dette har gjort at vardøværingene, selv i dag, er åpen for nye impulser og er
et raust folkeslag som er prisgitt naturen og naturressursene. Ordspråket på
Vardøs byvåpen «Cedant Tenebræ Solli», «Mørket vik må for solen», gjenspeiler
på mange måter «sjela» til vardøværingene.
Årbokas redaksjonskomite har valgt å gi plass til historier fra flere ti-tall
skribenter, også russiske. Og det er et stort og spennende spenn det er funnet
plass i boka på nærmere 320 sider. Bidragsytere er fagfolk, kunstnere og det
som redaktøren betegnes som vanlig vardøværinger. Og nettopp den mikse har
gjort årboka til en helt spesiell publikasjon.
Boka innledes med en innsiktsfull historisk artikkel med tittelen «Da Vardø ble
by», forfattet av professor emerita, Randi Rønning Balsvik. Hun er også
forfatteren av tobindsverket om Vardø bys historie, utgitt i 1989. Deretter
følger innsiktsfulle historier med relevans til Vardø og nordområdene.
Rune Hagen Blix, også han historiker, tar leserne tilbake til 1500-tallet og
danskekongen Christian IV besøk til utposten i nordøst.
I årboka blir vi geleidet opp gjennom årene, med blant annet
portrettintervjuer, anekdoter, om Vardøs framtredende posisjon som
Pomorhovedstad og vi guides helt fram til vår tid.
Vi få et innblikk i organisasjonslivet, som alltid har vært sterk og betydd mye
for vardøværingene. Men det er ikke bare «glansbilder» vi møter i årboka. Her
får vi også fortellinger om slit, armod og opprør, som har preget Vardø, i
likhet med alle andre kystsamfunn opp gjennom årene. Og selvsagt er det
historier om Vardøs viktigste symbol, Vardøhus Festning.
Det er i boka også avsatt plass til fire prologer, to skrevet i 1937, én 1938
og den fjerde og siste i 1962. Alle forfattet av Vardøs bydikter, Randolf
Pedersen (1900-1966).
Vardø har alltid vært avhengig av fiskeriene. Derfor er det naturlig at det er
en egen artikkel med tittelen «Vardø – hav, fisk og båter gjennom tidene». Den
innsiktsfulle artikkelen, som de fleste andre artiklene i boka, er rikt
illustrert, også med tegninger. Flere av de morsomme «strekene» er det Hege
Sandbakken (En HegeStrek) som står bak.
Til redaksjonskomiteen for praktboka, blant annet med stive permer, er det bare
å si: Vel blåst!
PRAKTBOK: Årbok for Vardø framstår som en praktbok.
Anmeldt av Bjørn Hildonen