Selv om det ikke har vært branner på vidda i sommer, vet vi alle hva det vil si å tenne en motild! Når det er riktig ille, kan det være riktig å tenne en motild for å slukke brannen.
Det er ikke mye optimisme som preger Varanger for tiden. Selv om mange prøver å tenke positivt, klarer de ikke helt å bekjempe pessimismen. Fylkessammenslåing og fraflytting klarer ikke å skape den helt store begeistring hos innbyggerne. Men det er viktig å bekjempe pessimismen både hos seg selv og i fellesskapet. For de destruktive kreftene må ikke vinne!
- Levekårene hos de som sliter blir forverret
- Flere barn og unge har psykiske lidelser
- Stramme kommunale budsjett makter ikke å reparere skader som oppstår. Og det er ikke midler til forebyggende tiltak.
Hva kan vi gjøre? Lukker vi øynene? Trekker vi oss tilbake og overlater ansvaret til politikerne og andre som har skapt den situasjonen vi nå opplever i Varanger?
La oss tenne en motild!
- Bli en aktiv borger. Engasjer deg. Si hva du mener og delta i det politiske liv. Be aktive politikere om hva de mener i aktuelle saker. Henvend deg gjerne til regjeringsmedlemmer!
- Engasjer deg lokalt i ditt nærmiljø. Ha et våknet øye for dem som av ulike grunner holder på å bli ødelagt. Trekk ensomme inn i felleskapet. Bry deg!
- Støtt lag og foreninger, frivillige organisasjoner og politiske partier som arbeider for å tenne en motild.
For tenner vi ikke er motild, kan pessimismen fort få overtaket. Og det må ikke skje i Varanger.
Knut Sand Bakken, tidligere vikarprest i Varanger