NRK har laget sak om at turister som tar veien til Hamningberg reagerer på at veien er i dårlig forfatning. Det kan virke som et paradoks at staten gjennom Nasjonale turistveier satser på rasteplasser, attraksjoner og markedsføring for at flere turister skal oppleve denne strekningen, samtidig som veien er langt fra å oppfylle dagens krav til standard. Jeg vil derfor gjerne si litt mer om Hamningbergveien og hva det innebærer at den er nasjonal turistvei.
Statens vegvesen har begrenset med penger til å vedlikeholde fylkesveiene, og vi har mange krevende strekninger i Finnmark, ikke minst vinterstid. De siste årene har Finnmark fylkeskommune gjort noe vedlikehold på Hamningbergveien. I år skal vi blant annet oppgradere Østerelv bru og grøfte deler av strekningen. Vi bruker altså litt penger hvert år på enkelte veier som bare er åpne sommerstid og som går til steder som ikke har fast bosetting. Men jeg tror de aller fleste vil være enige med Statens vegvesen og fylkeskommunen i at vi først og fremst bør prioritere knappe ressurser på veier til livskraftige samfunn og som er viktige for næringstransporten, for eksempel veiene til Båtsfjord, Berlevåg og Mehamn.
Hamningbergveien er unik der den snor seg mellom klippene langs Barentshavet. Når strekningen mellom Varangerbotn via Vardø til veis ende i Hamningberg ble valgt ut til å være nasjonal turistvei, er det fordi naturen, kulturen og også veien er spesiell. Målet er ikke å komme raskest mulig til Hamningberg, men å oppleve noe storslagent, spennende og annerledes langs veien. Landskapet er fascinerende, men jeg tror det er flere enn meg som betrakter veien som en attraksjon i seg selv og som er imponert over all kunnskap og optimisme som lå bak byggingen på 1960-tallet. Veien forteller viktig historie om Norge lengst mot nordøst, og selv om vi hadde ubegrensede midler, ville det vært meningsløst å bygge om Hamningbergveien til en bred, rett vei.
Hensikten med de nasjonale turistveiene er å åpne for enda mer mangfoldige opplevelser i hele Norge. Men at en strekning blir nasjonal turistvei, betyr ikke at det automatisk kommer penger til å tilrettelegge for masseturisme eller at vi ønsker busslaster til Hamningberg. Fra Statens vegvesens side kan vi bli flinkere til å informere om at Hamningbergveien har en standard som mange vil oppleve som utfordrende, og at strekningen kanskje ikke passer for alle trafikanter.
Samtidig som vi oppmuntrer folk til å dra til Varanger, må vi vurdere om økt trykk på veiene krever nye tiltak. Fra i år er en annen av våre nasjonale turistveier – Gamle Strynefjellsveien – stengt for tyngre kjøretøy. Dette er noe vi også kan bli nødt til å vurdere for Hamningbergveien. Flere bekymrer seg over at veien er smal og har få møteplasser. Et alternativ er å regulere trafikken slik at veien veksler mellom å holde åpent i ulike kjøreretninger gjennom dagen.
Vårt mål er å ta best mulig vare på Hamningbergveien, for å sikre at folk også i framtida kan ferdes langs denne unike strekningen. Veien vil imidlertid aldri oppfylle dagens krav til bredde, kurvatur, skredsikring eller sideterreng. Det krever spesiell aktsomhet å kjøre Hamningbergveien. Hvis alle tar hensyn til det, ligger det til rette for at både lokale brukere og langveisfarende turister fortatt skal være trygge og ha gode opplevelser.
Bjørg Anita Joki
Avdelingsdirektør, Statens vegvesen i Finnmark