Knut Sand Bakken, gjestearbeider i Vardø
Det er mye religiøsitet i Finnmark.
Med den innvandring vi har her nord, er vi nødt til å drøfte og forholde oss til hvordan vi sikrer et fellesskap som kan romme mangfold og ulikheter på en, positiv og god måte. Vi må forstå hverandre i Vardø, ikke bare språklig, men også når det gjelder hverandres handlinger og levemåte. Vår kulturarv bygger på respekt for andres tro.
Der alle tenker likt, tenkes det ikke særlig meget. Den tid da alle tenkte likt er for lengst forbi. Vi må vel tilbake gjenoppbygningen på 1950-tallet, men selv den gang var det noen som tenkte «annerledes. På mange måter er det positivt at vi er forskjellige og tenker ulikt. For vi lever i et flerkulturelt samfunn også i Varanger. Mangfoldet er viktig. Også vår kristne kulturarv er og blir mangfoldig. Det er neppe mulig å snakke meningsfylt om det kristne livssynet i bestemt form entall!
Men verdier og normer er og blir viktige. Det kommer ikke av seg selv. De må læres og fremfor alt, de må vedlikeholdes. Det er det som er i ferd med å glippe. I en tid hvor vi utsettes for sterk påvirkning og press fra mange kanter, er det viktig at våre valg bygger på de kristne og humanistiske verdier.
Vi bør uansett livssyn be om en kollektiv vekkelse, en vekkelse som tar vare på våre røtter og verdier som kan gi oss trygghet til å møte det ukjente og fremmede. Men vekkelsen vil trenge oppfølging gjennom kunnskap og forankring. For våre fellesverdier og normer krever både kunnskap om egne og andres kultur og livserfaring. Og de må ikke minst vedlikeholdes! Røttene trenger næring. Ellers vil det som binder oss sammen smuldre opp!
Men uenighetskulturen har kommet for å bli. Derfor er det en forutsetning at vi snakker sammen, har en løpende dialog hvor vi også tar opp tabubelagte tema som det til daglig er vanskelig å snakke om.
I følge Ibsens dr. Stockmann i en Folkefiende lever en normal bygget sannhet i 17-20, i høyden 20 år. Bibelen og Koranen må nytolkes. Da kan både kristne og muslimer passe seg den tiden vi lever i. Gjør vi ikke det, vil det lett oppstå konflikter,
Gud har skapt oss og gitt oss en viss person sunn fornuft! Kanskje kunne denne fornuften brukes til en fruktbar dialog? De som ikke forandrer mening i løpet av livet er ikke underveis, noe vi alle bør være, både som nasjon og enkeltpersoner. Nettopp derfor trenger vi møteplasser hvor vi kan sette ord på det vi tenker og føler. Da kan vi kanskje oppleve at det er mulig å leve med en uenighetskultur?