Tok morgenturen gjennom byen vår før jeg dro utover Skagen.
Så slår det meg, egentlig ikke en ny tanke eller følelse, men den ble så sterk.
For en ro… Bare lyden av snøen som knirker under skoene. 10 minus, følt temperatur -18. Nesten vindstille.
For en ro!
Det er det som slår meg.. roen. Jeg kjenner den i hele kroppen. Jeg merker det på hundene. Selv de tar del i roen.
Hvor heldig vi er vi som bor her. Som kan være del av denne roen.
Javisst kan man få dager hvor man ønsker litt mer liv og røre, men det kan vi reise til og oppleve. En helg i en større by.
Så er det godt å komme hjem igjen, til roen. Bare dra inn lufta gjennom nesen, dypt, dypt… og så puste rolig ut. Og bare føle roen, føle at man er tilstede akkurat HER, i nuet!
Det er uvurderlig og det er nok mer helsebringende enn vi er klar over. Og det er en tilstand menneskekroppen og menneskesinnet søker etter, det er hva vi som mennesker har et naturlig behov for. Vi er heldige vi som har det.
De fleste andre har støyen, trafikkstøy, liv og røre og må søke ut for å finne en helg med ro, bare for å få et avbrekk slik at de kan stå i sin normale hverdag.
Vi har det hele tiden, og så kan vi oppsøke liv og røre når vi føler for det, for så å komme tilbake til roen…
Vardø… for en luksus!
Frank Cato Lahti