Norges Kystfiskarlag har levert skriftlig innspill til høringen i næringskomiteen om pliktsystemet. Vårt innspill til representantforslag 9 S (2018-2019), som er fremmet av fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås og Audun Lysbakken. Saksfremlegg og møteagenda ligger på Stortingets nettsider.
Dagens pliktsystem fungerer åpenbart ikke etter intensjonen med ordningen, som er å sikre råstofftilførsel til industrien og sysselsetting og bosetting i distriktene. Det er behov for endringer i systemet som sikrer en bedre etterlevelse av Havressurslovens § 2 og § 3.
Norges Kystfiskarlag ga uttalelse i forbindelse med pliktkommisjonens innstilling i 2016, hvor det ble foreslått å gi berørte kystsamfunn en kompensasjon for den brutte samfunnskontrakten som tilgodeser disse med en kontantutbetaling som skal gå til «omstillingsformål».
Trålkonsesjonene ble tildelt på bakgrunn av at de skulle tjene samfunnene, og ikke aksjonærene. Ettersom trålerne ikke lenger oppfyller intensjonen med konsesjonene har de heller ikke rett til å beholde disse dersom pliktsystemet i sin helhet avvikles. Her står staten fritt til å endre fiskeripolitikken slik at intensjonen med pliktene ivaretas på en bedre måte enn de gjør i dag. Dette er et faktum som også ble påpekt i pliktkommisjonens rapport.
Trålerflåten må omstille seg – ikke kystsamfunnene
Med bakgrunn i dette mener Norges Kystfiskarlag det er innlysende at det er aktørene som har brutt denne samfunnskontrakten som må omstille seg – ikke de fiskeriavhengige kystsamfunnene. Det er et grunnleggende premiss Norges Kystfiskarlag forutsetter blir lagt til grunn i det videre arbeidet med pliktsystemet. Det er altså trålerflåten som må omstille seg slik at landindustrien kan nyttiggjøre seg av dette råstoffet for lønnsom bearbeiding i Norge. Hvis dette ikke er ønskelig, må trålernes konsesjoner i henhold til dagens lovverk trekkes tilbake og omfordeles til kystflåten.
Faglig og uavhengig gjennomgang av fordelingsnøkkelen mellom hav- og kystflåte
Uavhengig av overnevnte bør man snarest foreta en faglig og uavhengig gjennomgang av fordelingsnøkkelen mellom hav- og kystflåte, som påser at man sikrer samsvar mellom faktisk kvotefordeling og faktiske landinger fra trålere som omfattes av forpliktelser.
Dagens fordeling er ikke lovfestet og har aldri vært gjenstand for revidering siden den ble vedtatt av Norges Fiskarlag i 1989. Den har sitt opphav fra en tid hvor trålerne oppfylte leveringsforpliktelsene sine, og bør derfor ses på med nye øyne i forbindelse med gjennomgang av både plikt- og kvotesystem.
Fordelingen har riktignok hatt bred støtte av skiftende regjeringer og storting gjennom årenes løp. Etter vårt syn må delingsbrøken ta utgangspunkt i hva den faktiske fordelingen har vært i den senere tid av landinger fra trålere med tilbudsplikt. Den trålerflåte som benytter sine konsesjoner i tråd med intensjonen med leverings- og bearbeidingsplikt må få beholde sine kvoter. Den andel som unndras forpliktelsene må gradvis kunne overføres til kystflåten gjennom justering av etablerte fordelingsnøkler. Dette er man avhengig av for at ressursforvaltningen skal ha legitimitet hos næringa og befolkningen – ikke bare blant enkeltaktører. En slik gjennomgang vil også sikre regjering og storting det kunnskapsgrunnlaget som tilsynelatende mangler for å få ferdigstilt en ny stortingsmelding om pliktsystemet. Den vil også kunne bidra til å dempe det etter hvert så store presset fiskeriforvaltningen opplever med hensyn til ulike ekstrakvoteordninger, som etter vårt syn er et symptom på en overordnet feilfordeling av kvoter, sett ut i fra myndighetenes målsetninger i henhold til gjeldende lovverk. Alternativt må formålet med norsk fiskerilovgivning endres. Dette vil slik vi ser det innebære vesentlige endringer av Havressursloven og Deltakerloven.
Målsetning om økt verdiskapning av norsk fisk
I regjeringsplattformen som omhandler fiskeri står det at regjeringen vil jobbe for at industrien får tilstrekkelig tilgang på råstoff. Videre vil man at det blir skapt større verdier av hver kilo fisk og andre marine ressurser.
Myndighetene må erkjenne at nøkkelen til målsetningene om råstofftilgang og økt verdiskaping av disse i stor grad er knyttet til et prekært behov for at en større andel av råstoffet må kunne bearbeides lønnsomt i Norge. Norges Sjømatråd har anslått at norsk økonomi årlig taper 10 milliarder på at villfanget fisk går ubearbeidet ut av landet. Det er for oss et stort paradoks at det ikke finnes vilje til å diskutere overnevnte tilnærminger nærmere, all den tid det foreligger bred enighet i næringa om at dagens pliktsystem ikke fungerer etter hensikten. Tilbaketrekkingen av stortingsmeldingen om pliktsystemet for torsketrålere i 2017 vitner om at opprydningen av uheldige sider av pliktsystemet som regjeringen nå har varslet, må bringe på banen et system som har legitimitet i kystsamfunnene og den norske befolkning.
Selv om pliktsystemet i sin opprinnelige form i stor grad er uthulet, er ikke dette ensbetydende med at en slik utvikling skal kunne fortsette.
I så måte ønsker Norges Kystfiskarlag SV sitt representantforslag velkommen som et alternativ til flere av nevnte forslag i regjeringens videre arbeid med pliktsystemet.
Annsofie Kristiansen, Daglig leder Norges Kystfiskarlag