Barn og unge er samfunnets aller viktigste investering, sies det. Rett før jul publiserte Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) oppdaterte tall og statistikk for skoleåret 2018/2019. Finnmarkskommunene kommer igjen uheldig ut og utviklingen over tid er negativ. Samlet sett utføres nå 12,8% av all undervisning av ukvalifiserte på småtrinnet i finnmarkskommunene. Hvis vi skal sammenligne oss med vår mulige framtidige fusjonerte nabo Troms, er tallene straks mye lysere. Her benyttes kun 6 % ukvalifiserte i undervisningen på småtrinnet, altså under halvparten av tilfellet i Finnmark. Landssnittet ligger på 5%.
I tillegg har vi stor variasjon i fylket vårt. Enkelte kommuner kommer svært uheldig ut, mens andre ligger nært opp til, eller over, landssnittet. I små kommuner vil bruken av ukvalifiserte få store utslag, noe som gir høye prosenttall. Utviklingen på småtrinnet i Finnmark er det som er mest skremmende. Tilbake i skoleåret 2005/2006 ble det benyttet 2,7% ukvalifiserte på småtrinnet. Nå i skoleåret 2018/2019 har bruken økt til hele 12,7% sett alle kommuner under ett. Slike tall kan ikke kommunene i Finnmark være kjent med, og det utfordrer faktisk både barnekonvensjonen, som sier at alle barn har rett til å få opplæring som gjør at de kan nå sitt fulle potensial, og opplæringsloven, som sier at undervisningen skal tilpasses hver enkelt elevs forutsetninger og nivå. Prinsippet om at barn og unge skal ha et likeverdig skoletilbud i Norge utfordres til det fulle.
Vi vet samtidig hvor viktig det er med tidlig innsats i forhold til å blant annet redusere frafallet i videregående skole. Dette henger sammen. Hvis man i stor grad bruker ukvalifiserte lærere på småtrinnet, er vi overbevisst om at dette vil slå tilbake i form av frafall senere i skoleløpet.
Ansvaret ligger hos den enkelte kommune. Gjør kommunene nok i forhold til rekrutteringsarbeidet? Behandles problemstillingen i kommunestyremøtene? Lyser man ut stillinger i de rette kanaler? Er man tidlig nok ute i utlysningsarbeidet? Besøker man utdanningsinstitusjoner for å rekruttere nyutdannede, vurderer man andre tiltak slik som lønn, bolig, stipend og permisjonsordninger?
Vi er veldig klar over at mange kommuner i Finnmark har en anstrengt økonomi, og i så måte er det myndighetene som til syvende og sist må ansvarliggjøres i forhold til prinsippet om et godt og likeverdig skoletilbud til alle barn i Norge. Dette kan for eksempel gjøres ved en lovendring der undervisning utført av ukvalifiserte ikke regnes som undervisning. Det er tross alt samfunnets aller viktigste investering vi snakker om her.
Også Utdanningsdirektøren hos Fylkesmannen i Finnmark har et ansvar for å følge opp og føre tilsyn. Opplæringslovens § 10-1 stiller krav om kompetanse ved tilsetting i undervisningsstilling i grunnskole og videregående skole. Den som skal tilsettes, må ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Gjør Fylkesmannen i Finnmark nok i forhold til å følge opp de kommunene som har stor andel av ukvalifiserte i undervisningsstillinger?
Utdanningsforbundet Finnmark vil sette fokus på disse svært viktige utfordringene for våre barn og unge i Finnmark. Vi snakker om den viktigste investeringen for finnmarkskommunene, nemlig våre barn og unge. Vårt fremtidsbilde er et godt og likeverdig skoletilbud til alle i Norge, der all undervisning uføres av kompetente og profesjonsbevisste lærere. Vi vil arbeide for at undervisning utført av ukvalifiserte ikke blir regnet som undervisning. Dette bør være en selvfølge. I tillegg kan man av prinsipielle grunner gjøre noe så enkelt som å fjerne en stillingskode i kommunesektoren som har fått overleve alt for lenge, nemlig «lærer uten godkjent utdanning». Hvis man får gjort noe med disse utfordringene, er man kommet langt på vei.
Utdanningsforbundet Finnmark
Bjørnar Mjøen, fylkesleder