Juleandakt: Gud med oss

Det skjedde trolig ca 750 år før Jesu fødsel: Kongen i Juda (sør i Israel) har en samtale med profeten Jesaja. Kongen har politiske problemer, og står i strid med Israel-staten i nord, samtidig so han har grunn til å frykte assyrerne i øst. Profeten Jesaja foreslår for Akas at han skal be om et tegn fra Herren Gud, men Akas vil ikke be Gud om noe tegn. Men tegnet kommer likevel, og profeten sier til kong Akas: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.» (Jesaja 7,14).

Kong Akas og Juda blir ikke kvitt sine politiske problemer. Men tegnet kongen fikk følger ham, og folket flere hundre år framover.

Immanuel betyr: Gud med oss.

Når Jesus blir født, ca 750 år senere, kan vi se noen dype sammenhenger. For når engelen forteller Josef at hans forlovede, Maria, skal få barn, minner engelen ham om løftet til kong Akas, og om barnet som skal kalles Immanuel (Matt 1,23).

Og da er det plutselig jul ca 2750 år etter at Jesaja hadde den underlige og fantastiske hilsenen. Barnet som ble født fikk navnet Immanuel.

Hovedbudskapet i jula er nettopp at Gud er med oss. Gud blir menneske. Jesu fødsel innebærer at det guddommelige ikler seg det menneskelige, slik at det lille barnet i krybba på samme tid er både Gud og menneske. Det er dette vi kaller inkarnasjon.

Vi feirer fortsatt jul hvert år, for Gud er fortsatt med oss. Gud er fortsatt til stede i vår verden. Han er sammen med oss, han er en av oss. Han er til stede i livene våre med sitt guddommelige nærvær.

Vi merker ikke dette nærværet hele tida. Men noen ganger kan vi kanskje få noen opplevelser av det. Noen opplever sterkt at vi er nær Gud når vi samles i kirke og bedehus, når vi hører Guds ord, når vi synger, og tilber ham. Vi opplever hans nærvær i dåpen, der den døpte med hele sitt liv legges i den allmektiges Guds armer. Vi opplever det i nattverden. Jesu legeme og blod gis til oss. Og mange av oss opplever også sterke møter med Gud når vi er ute i naturen.

Det er mange som ikke får til å glede seg til jul, for livet har blitt så vanskelig. Det er mange som ikke opplever noe guddommelig nærvær. Men vi kan likevel høre og lese budskapet om at Gud er iblant oss, og dessuten: julens budskap utfordrer oss til å bringe hverandre den godhet som Gud gir oss.

Den beste gave vi kan gi er å gi en hjelp til mennesker som har det vanskelig, enten det er nær oss eller langt borte.

Og for alle gjelder det: Gud er kommet til jorden, og vi skal få ta imot ham i glede og tro.

Velsignet jul til alle!

Biskop Olav Øygard