– Vi er jo friske og unge. Vi kan ikke bare ligge på sofaen og i godstolen og se på Paradise Hotel, ler Vardøs to første korttidspensjonister. Ekteparet Inger Skiaker og Jan-Erik Munkerud fra Oslo har lagt store planen for pensjonistlivet. De har bestemt seg for å bo et sted i alle landets fylker i en måned, og kaller det for pensjonistprosjektet sitt. Som første base ut ble det Finnmark og Vardø.
Pensjonistprosjektet kommer fra et sterkt ønske om å bo og oppleve alle landets fylker og lære og bli kjent med både folk, natur og kultur de ulike stedene. Når begge nå er blitt pensjonister er prosjektet blitt en realitet. Jan Erik har bakgrunn fra bank og jobbet som IT-utvikler i DNC-Bank, mens Inger har jobbet innen privat næring og kontor og administrasjon i 40 år, før hun de siste årene jobben i staten.
Daglig fører de dagbok gjennom en blogg for slekt og venner, slik at de kan følge med på prosjektet.
I hvert fylke
– Vi har tenkt oss å bo en til to måneder i hvert fylker og vil ha en tur om våren og om høsten. Selvsagt snakker vi om gammel inndeling av fylkene. Vi bestemte oss for å starte med det fylket lengst unna oss og det var bare bestemt med engang at det skulle bli Vardø som ble basen vår i Finnmark. Et eksotisk sted, forteller de to.
– Vi tok kontakt med pensjonistforeningen her i Vardø for å se om det var noen som ville bytte bolig med oss, men der lyktes ikke vi. Men vi har leid oss inn i en leilighet her midt i sentrum. Her har vi det flott. Vi kan jo bare ta tøflene på oss for å gå på kino, ler Inger. Det er kontraster fra storbyen det. At det bare var fem stykker i salen under kinoforestillingen, var spesielt. Det var en kjempefilm, men vi har hørt at mange velger hyttelivet i helgene, så kanskje det burde vært kino på andre dager også, sier Jan-Erik.
Strålende fornøyde
Nå har Inger og Jan-Erik vært i Vardø i om lag tre uker og er strålende fornøyd med oppholdet så langt.
– Vi har hatt det så gøy og opplevd utrolig mye. Samfunnet her gjør inntrykk. Ettersom det ikke er for stort her gjør at man enkelt får med seg hva som skjer i samfunnet.
Særlig gjennom Facebook har de sett hva som rører seg i samfunnet og fått med seg hva man kan gjøre og delta på. De har bevisst valgt å legge turen utenom turistsesong for å oppleve det virkelige hverdagssamfunnet.
Aha-opplevelser
Det første arrangementet de var med på var pomorfiskerikonferansen. Noe som ga sterke inntrykk og mange aha-opplevelser.
-Vi hadde jo noen bilder i hodene våre før vi kom hit. Historien om fiskeriene er fryktelig og dramatisk. Vi sitter igjen med en mye større ydmykhet både i forhold til historien og folk og hvordan man her føler den feilslåtte politikken i hverdagen. Når man går i byen ser man tydelig forfall og hva som har skjedd, men nå har vi mer forståelse. Etter Kystopprørets flotte innlegg under konferansen ble vi ennå mer sugen på å lære mer. Dette trigger voldsomt og flere bør få opplyst om dette. Engasjementet og pågangsmotet her inspirerer.
Besøk på kaia
Besøk på kaia har det også blitt. Her forstår man ennå mer og kjenner på hva det egentlig dreier seg om. Hvorfor får man ikke tak i norsk fisk i Norge. Det må gjøres noe med tilgjengeligheten.
– Ja, vi er ydmyke. Nå forstår vi samfunnet mer og hvorfor det er som det er. I langt større grad. Det har vi godt av. Utrolig at dere ikke mister motivasjonen og fortsetter.
– Nå får vi se det store bildet, dessverre er det mange i sør som ikke ser det store bidet. At gourmettorsk i butikk skal være foredlet i Kina, på bekostning av kystsamfunn, er helt utrolig. Dette kan ikke være økonomisk bærekraft, og vi blir lei oss. Foredlingen bør skje i Norge og det bør bli mer snakk om Finnmark, fiskeri og distrikt, sier de.
I etterkant av konferansen var de så heldige å få være med på bankett med pomorforeningen.
– Der lærte vi hvert fall mye. Utrolig koselig og lærerikt sammen med norske deltakere i banketten og russiske via Skype. Det var ekte kost med boknafisk og vodka og rødvin, og gode diskusjoner. I det vi vandret hjemover på kvelden flammet nordlyset over himmelen. Da trodde vi at vi virkelig var kommet til paradis, eller at det bare var vodkaen som surret, ler de to.
Mot til å fortsette, strikkeklubb og damekor
Den første deltakelsen i vardøsamfunnet ga de mot til å ta steget videre. På Facebook fant Inger ut at det var strikke- og hobbykvelder, og sendte forespørsel om å få være med. Det fikk hun.
– Utrolig koselig gjeng. Jeg er jo ikke så god til å strikke, men jeg liker å skravle. Her har jeg også fått lære mye om samfunnet her og utfordringer som er med å leve i nord. Om hvordan Domen har vært stengt 30 dager i vinter og hva damene er opptatte av. Der er både små lokale saker som diskuteres og store amerikanske politiske saker som diskuteres. Utfordring om å strikke finnmarksgenser har hun også fått, noe som kanskje blir en realitet når de er tilbake i sør.
Vardø Damekor har også vært så heldige å fått låne Inger i noen uker, og det ser ut som om hun må ta turen oppover for julekonsert med koret.
– Til damekoret sende jeg også spørsmål om å få være med. Det fikk jeg, og det har vært utrolig morsomt! Jeg har bestemt meg for å lære meg «Finnmark». Hu skriker, sa dirigenten da tårene mine trillet da og i dag skal jeg på øvelse igjen. Det gleder jeg meg virkelig til, det er så morsomt, sier Inger og fortsetter.
-Selvsagt må man være forsiktig og ta forhåndsregler når man kommer sørfra med tanke på korona. Men vi har jo samtidig vært her i flere uker nå.
Høytlesning og sakte tid
Mens kona er på aktiviteter med byens damer, sitter Jan-Erik hjemme og pløyer lokalhistoriske bøker og nyheter. Når Inger kommer hjem er det høytlesing, mens hun sitter med strikketøyet. Praten går om dagens opplevelser og inntrykk.
– Prosjektet er basert på sakte tid. Vi vil oppleve det virkelige og ikke bare pløye over. Vi har ellers brukt tiden mye til å bli kjent i naturen og gått mye tur. Det tok oss to runder før vi fant fram til Oksevannet, ler de. Skagenrunden er bare helt nydelig.
Sterk, stolt og varm
Hvordan de har blitt tatt i mot av vardøsamfunnet har vært helt fantastisk forteller de, og hva som gjør vardøværingene til et så spesielt folkeslag skulle de gjerne funnet ut av.
– Utrolig artig hvordan etter kort tid her så hilser folk. I Oslo er det kanskje ofte slik at du ikke engang kjenner naboen etter 10 år Her hilser de stadig vekk. Folk er inkluderende og åpen. Folk er nysgjerrige og forteller villig. For oss er vardøværingen sterk, stolt og varm. Og åpen, konkluderer de to.
Noen turer på Nordpol Kro har de også fått til.
– På kroa kommer man også lett i kontakt med folk og mange tips. Etter å ha vært der har vi fått vakuumpakket kveite og tilbud om å få være med ut på båt. Noe vi virkelig håper å få til. Vi var på fisketur på moloen, men det ga ikke mye. Jan-Erik fikk en på kroken, dessverre var sluken større en fisken, ler Inger.
Jan Erik gløtter ut av vinduet.
-Ja, i morgen blir det. Bare det ikke er så mye bølger der ute, sier han ettertenksomt.
De forteller at de er opptatt av å sjekke ut tradisjonell mat. Inger skal forsøke seg på saltkake, men har enda ikke fått tak i oppskrift på Vardøværinger.
-Ja, vi er opptatte av lokalmat. Det ga en virkelighetsoppfatning om at dette ikke er et samfunn langt utenfor sivilisasjonen vi fikk vite at fredag er tacodag også her i Vardø, sier de. Samtidig er det mye som man må tenke mer gjennom her.
Ny forståelse
– Avstandene her er store. Det at vi må dra til Vadsø, 15 mil tur retur for å skifte vindusviskere eller få vasket bilen, er nytt for oss. Vi skjønner at her må man planlegge mere. Avstand til sykehus gir også en ny forståelse og respekt for livet til folk i Finnmark, sier de.
Dette har de opplevd gjennom dagsturer til Ekkerøy, Vadsø og Båtsfjord og Berlevåg. Samtidig forteller de at de legger merke til likheter i hyttelivet i nord og sør. Det at folk vil vekk fra det daglige.
Enda har de noen dager igjen i Vardø før turen går sørover.
– Vi har tatt for oss tema, dag for dag. Enda har vi noen ting igjen. Trehusbebyggelsen fra før krigen er velig spennende. Også her har vi fått informasjon om hus og dets historie gjennom hjelp av folk i facebookgrupper.
Ekteparet forteller et av sine høydepunkt og opplevelser har vært turer til Steglneset og minnestedet for de trolldomsdømte. Dette har de spart til slutt for dagboken sin og deling med venner og slekt.
-Vi ble helt slått ut! Kjempespennende, sier de to.
Inger avslutter med å si at hun har savnet et bibliotek her og gleder seg samtidig til bassenget skal åpne.
– Jeg har svømt i havet til nå, så nå gleder jeg meg til å svømme i bassenget også!
Begge regner med at det blir mange samtaler med familie og venner i romjula om både Vardø, folk, natur, fiskeripolitikk, avstander og mye annet fra deres første nye bosted i pensjonistprosjektet.
– Det er jo også mulig vi må komme tilbake. Vi har ikke fått opplevd Hornøya, blant annet.
Neste tur til våren går til Rogaland.
