Forholdet mellom Russland og Vesten er i dag dårligere enn noen gang siden den kalde krigen. Det er lite som tyder på at dette vil bedre seg det neste året. Det kommer frem i Etterretningstjenestens åpne sikkerhetsvurdering, Fokus 2020, som ble offentliggjort mandag.
Videre kan man lese at den militære utviklingen i nord fortsetter å være høyt prioritert av russerne. Den kjernefysiske triaden og forsvaret av den er fremdeles Russlands høyeste militære prioritet. Kola er et militært tyngdepunkt, med Barentshavet som det viktigste deployeringsområdet for Nordflåten og de strategiske ubåtene, skriver E-tjenesten.
Svært kort varslingstid for nye våpen
E-tjenesten skriver at Russland utvikler og tester en rekke nye høyteknologiske, langtrekkende våpen som skal kunne forsere vestlige forsvarssystemer, våpen som vil ha svært kort varslingstid.
– Flere av disse har spesielle egenskaper og faller utenfor etablerte våpenkategorier. Både våpenutviklingen og øvelsene viser at Russland er i ferd med å utvikle en mer dynamisk militærmakt, sa etterretningssjef, Morten Haga Lunde, på pressekonferansen, ifølge NRK.no.
I august 2019 gjennomførte Russland øvelsen Ocean Shield, som var den største maritime militære aktiviteten i Norges nærområder siden den kalde krigen. Øvelsen innbefattet sjø- og luftstyrker, og foregikk i Østersjøen, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
– Øvingsaktiviteten hadde trolig flere delmål, ikke minst å øve elementer av Bastionforsvaret som ledd i å forsvare seg i vestlig strategisk retning, så vel som de russiske flåtenes evne til å samvirke. Den primære hensikten var like fullt trolig å vise russisk evne til strategisk avskrekking, skriver E-tjenesten.
Bastionen i nord, med de strategiske ubåtene, inngår i den kjernefysiske triaden og utgjør derfor en vesentlig del av det overordnede russiske avskrekkings- og forsvarskonseptet.
Forsvaret av Kolahalvøya har, ifølge E-tjenesten, fått større dybde og dekningsevne. For å sikre kontroll over de nære havområdene, har Russland også styrket sine militære kommando- og kontrollsystemer, tilført nye militære kapabiliteter, og bygget ut tidligvarslingskjeden med nye radarer.
Ny russisk lov øker kontrollen over egne innbyggere
Etter en ny russisk internettlov trådte i kraft første november, har de russiske myndighetene fått større kontroll over internett i Russland, «RuNet». Dermed nærmer landet seg en løsrivelse fra det globale internettet.
Blant annet rutes trafikken gjennom myndighetskontrollerte knutepunkt. I tillegg etablerer myndighetene et senter for monitorering og kontroll av offentlige kommunikasjonsnettverk.
Den nye loven tjener også et innenrikspolitisk formål, ved at den gir myndighetene bredere adgang til å overvåke digitale kommunikasjonskanaler, skriver Etterretningstjenesten.
– Demonstrasjonene som fant sted i forbindelse med lokalvalgene høsten 2019 har trolig bidratt til at myndighetene føler et større kontrollbehov. Den nye loven legger til rette for etableringen av et omfattende filtrerings- og blokkeringssystem, tilsvarende det som allerede eksisterer i Kina. Dette vil kunne gjøre det vanskeligere for opposisjonelle å mobilisere til protester i framtiden, kan man lese i Fokus 2020.
Sannsynlig at regimekritikk vil bli møtt med voldsbruk
I Fokus 2020 heter det at realinntekten i Russland de senere årene blitt redusert med rundt 13 prosent som konsekvens av at levekostnadene vokser raskere enn lønnen. Antallet russere som lever under fattigdomsgrensen øker.
– Det er sannsynlig at opposisjonen ønsker å mobilisere i forbindelse med parlamentsvalget i 2021. Regimets bekymring for protester tatt i betraktning, og frykt for revolusjoner tilsvarende den ukrainske, er det mer sannsynlig at regimekritikk vil bli møtt med voldsbruk enn med innrømmelser. Kreml vil trolig forsøke å hindre at protestbevegelser utvikler seg i utgangspunktet, sier Fokus 2020.
Økt oppmerksomhet rundt Norge
Siden 2017 har det, ifølge rapporten, vært en klar økning i oppmerksomhet rundt Norge i den offentlige retorikken fra Det russiske utenriksministeriet. Budskapene preges ofte av kritikk av hvordan Norge forvalter sitt NATO-medlemskap generelt og den militære relasjonen til USA spesielt. Norge beskyldes for å forlate sin «basepolitikk» ved å tillate amerikanske og britiske soldater utplassert i Norge i fredstid.
Parallelt med kritikken mot Norge på det sikkerhetspolitiske feltet, uttrykker Russland et ønske om utvidet dialog og pragmatisk samarbeid. 2019 viste økende kontakt på embetsnivå så vel som på politisk nivå. Frigjøringsjubileet i Kirkenes i 2019 viste at Norge og Russland er bevisst en felles krigshistorie og en lang tradisjon for fredelig naboskap.
Blant de sakene som har vært mye kritisert er det Russland ser som norsk opprustning i nord, spesielt opprettelsen av en ny bataljon og Norges beslutning om å legge til rette for anløp av atomubåter i Troms.
Det er også registrert en økning i russisk medieomtale av norsk miljøpolitikk. De siste årene er det blant annet opprettet to nye medieplattformer med mål om å være en motvekt til norsk mediedekning av miljøutfordringene i Arktis. Disse plattformene, som er støttet av russiske myndigheter, er i hovedsak kritiske til hvordan Norge forvalter sin rolle som miljøaktør i Arktis.
Blant de sakene som fikk relativt mye russisk medieomtale i 2019, var lagring av gruveavfall i Repparfjorden og norsk hvalfangst. Samtidig har russiske medier ved flere anledninger trukket fram det gode samarbeidet med Norge i miljøspørsmål.
Fortsatt en alvorlig sikkerhetstrussel
– Etterretning brukes aktivt mot Norge og vil fortsette å utgjøre en alvorlig sikkerhetstrussel mot norske interesser framover. Etterretningsaktivitet mot politiske mål kan også være ledd i forberedelser til påvirkningsoperasjoner, skriver E-tjenesten.
Rapporten forteller at flere land benytter universiteter og forskningsinstitusjoner systematisk, og i stor skala, for anskaffelser til program for blant annet masseødeleggelsesvåpen. Forskningssamarbeid med norske aktører åpner for tilgang til informasjon, kunnskap, teknologi, infrastruktur og partnernettverk som kan utnyttes. Denne tilgangen skaper utfordringer for eksportkontroll og kan også bidra til å forverre trusselbildet som Norge står overfor.
Ifølge rapporten gjennomfører Russland etterretningsoperasjoner i Norge med mål om å få innsikt i norsk nordområdepolitikk og forsvarspolitikk, militære beredskapsplaner, etablering av ny militær infrastruktur og alliert aktivitet. De viser også interesse for politiske forhold i Norge, inkludert myndighetsorganer og politiske beslutningsprosesser, norsk arktispolitikk og norske posisjoner i internasjonale forhandlinger.
Norsk industri og norske kunnskaps- og forskningsinstitusjoner fortsetter å være mål for spionasje. Russland viser særlig interesse for bedrifter som har unik kompetanse og teknologi, blant annet innenfor våpenindustri og maritim sektor.
Digitalt kappløp
De raske endringene i digitale domenet kan beskrives som et kappløp mellom utvikling av ny teknologi og evnen til å oppdage og forebygge uønsket bruk av den samme teknologien.
Trusselaktører bruker internett som et verktøy for å kartlegge sårbarheter og muligheter, utføre kriminelle handlinger og manipulere publikums virkelighetsoppfatning. I enkelte land benytter myndighetene teknologi for å overvåke egne borgere, slik som også den nye internettloven i Russland åpner for.
– Falske profiler og automatiserte kontoer i sosiale medier fortsetter å utgjøre en del av den russiske påvirkningstrusselen. Det har imidlertid skjedd en endring i innholdet som spres via digitale plattformer. Mens fokus tidligere har vært målrettede kampanjer ved bruk av falske nyheter, har det de siste årene vært en framvekst av ikke-redaksjonelle nyhetsplattformer som videreformidler innhold fra etablerte medieplattformer. Sakene som videreformidles dekker ofte polariserende temaer eller søker å fremme et spesifikt budskap, forteller Fokus 2020.
Denne endringen i operasjonsmønster kan, ifølge rapporten, være et forsøk på å omgå tiltak for å bekjempe falske nyheter. Bruken av videreformidlet innhold gjør det også mer utfordrende å skille mellom påvirkningsaktivitet og reell politisk uenighet og meningsutveksling.
– Russland bruker både de hemmelige tjenestene, forskningsmiljøer, tankesmier og private selskaper for å utøve påvirkning, forteller E-tjenesten.