I forbindelse med valgkampen publiserte Faktisk.no nylig en artikkel om temaet. Der kommer det frem at tilliten til politiet har gått ned blant folk flest. Responstiden og saksbehandlingstiden har økt og politiet henlegger flere saker på grunn av manglende kapasitet. Resultatet er at svært mange politifolk går med en dårlig følelse i magen etter endt arbeidsdag, og de føler seg mindre stolte over yrket sitt.
Den såkalte «nærpolitireformen» som ble vedtatt i 2015 og trådte i kraft 1. januar 2016, ble til etter et forlik mellom Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap. Nærpolitireformen førte til en reduksjon i antall norske politidistrikt fra 27 til 12 politidistrikt.
Målet med reformen
Faktisk.no skriver følgende:
I stortingsproposisjonen som er grunnlaget for nærpolitireformen, blir målet med nærpolitireformen beskrevet slik:
Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Formålet med proposisjonen er å sikre politiet en organisering som legger til rette for å nå disse målene. Målene innebærer blant annet å gå fra tomme lensmannskontorer til et tilstedeværende politi som befinner seg i lokalsamfunnet, er synlig og tilgjengelig, og som sikrer borgernes trygghet.
Hva mener befolkningen?
Faktisk.no oppsummerer følgende:
- Færre mener at politiet er synlig i deres lokalmiljø enn i 2016.
- Andelen av befolkningen som mener at politiet har jevnlig kontakt med befolkningen var høyere i 2018 enn i 2015, året før politireformen trådte i kraft.
- Befolkningens tillit til politiet har økt siden 2014, men falt mellom 2017 og 2018.
- I de fleste politidistrikt er tilliten til politiet lavere i dag enn den var i 2015.
- Politiets dekningsgrad (politifolk per 1000 innbyggere) har økt siden 2013, men i noen politidistrikter gikk den ned mellom 2017 og 1. kvartal 2019.
- Politiets responstid har økt noe. Den har økt mest i områder med færre enn 2000 innbyggere. Andelen politidistrikt som oppfyller kravene til responstid har gått ned.
- Antallet anmeldte lovbrudd har gått ned, men utviklingen har flatet ut de siste årene. Det er små forskjeller mellom sentrale og mindre sentrale strøk.
- Oppklaringsprosenten gikk ned i de fleste politidistrikt mellom 2016 og 2017.
- Politiets saksbehandlingstid har økt. I 2018 var det også flere saker som ikke er ferdig behandlet enn det var i 2015. Per første kvartal 2019 var det imidlertid færre.
- Politiet henlegger flere saker på grunn av manglende kapasitet i dag enn i 2015. 2014 er det året flest saker ble henlagt av denne årsaken.
- Politiets egen kapasitetsundersøkelse konkluderer med at politiets evne til å håndtere straffesaker ble svekket i perioden 2013 til 2018.
Hva mener politiet?
I april 2019 publiserte Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) en rapport om hvordan reformen hadde påvirket politiets arbeidshverdag. Blant de 3125 som svarte på undersøkelsen var det politiansatte fra alle politidistrikt, og inkluderer både ledere og vanlige ansatte.
Hele 65,9 prosent av de spurte oppga de var helt eller delvis enige i påstanden om at «Jeg har ofte en dårlig følelse i magen når jeg går hjem fra jobb, fordi jeg ikke fikk tid til (el. hadde ressurser til) å gjøre en så god jobb som jeg ønsket».
Og hele 61 prosent var helt eller delvis enige i at «konsekvensene av nærpolitireformen for mitt arbeid gjør at jeg ikke lenger er like stolt av å være politi».
Det har også blitt færre årsverk for etterforskere i 2018 sammenliknet med 2013.
Tilstedeværelse og responstid
På landsbasis er dekningsgraden i dag på 1,95, noe som er 0,05 poeng unna målet om to politifolk per 1000 innbyggere. I Finnmark er det 3,26 i første kvartal 2019 mot 2,68 i 2013. Her skal man også huske på avstandene sammenliknet med andre politidistrikt.
Totalt sett, ifølge undersøkelsen, er det færre politiansatte som mener at de har kontakt med publikum enn det var i 2013.
I Finnmark i 2016 mente 69 prosent av befolkningen at politiet var regelmessig synlig. I 2018 var dette tallet 65 prosent. Kontakten mellom folk og politi i Finnmark, slik befolkningen oppfatter det, er uendret mellom 2016 og 2018, og har gått opp siden 2015.
Kravet til responstid for områder med 2000 til 20 000 innbyggere er at politiet skal være fremme innen 19 minutter i 80 prosent av alle hasteoppdrag. Likevel skal det i gjennomsnitt ikke ta mer enn 10 minutter. I Finnmark har det, for steder i nevnte størrelse, blitt en reduksjon i responstiden (gjennomsnittlig) fra 9 minutter i 2016 til 7 minutter så langt i 2019. Dermed oppfyller politiet i Finnmark kravene for større steder, men svikter for steder under 2000 innbyggere.
Alt i alt på landsbasis ser man at færre politidistrikter oppfyller kravene i 2019 enn de gjorde i 2016.
Oppklaringsprosenten har holdt seg jevn og økt litt på landsbasis, fra 48 prosent i 2010 til 54 prosent så langt i 2019. Mellom 2016 og 2017 gikk likevel oppklaringsprosenten ned i Finnmark, fra 67 til 59 prosent.
Tilliten til politiet i Finnmark (72%) er så godt som uendret fra 2015 til 2018, men har gått ned på landsbasis.
Kilde: www.faktisk.no