17. mai-talerne tok flere oppgjør med samfunnet: – Fred og frihet kan ikke tas for gitt og det er viktig å ta vare på et godt naboskap til Russland

Det ble en 17. mai i godt vardøvær. Vindfullt og småkjølig, men flaggene vaiet dermed ekstra fint og stemningen var som alltid på topp. Fra talerstolene ble det tatt flere oppgjør med ukulturer på flere områder.

Vinden ble en utfordring, både for de med hodeplagg og ikke minst for de med store faner. Likevel gikk toget som det skulle, og i Valhall var det både sang, taler, barneleker med AK-54 og mye godt å fylle magene med.

Et oppgjør med sutresamfunnet

Vikarprest, Knut Sand Bakken, holdt preken på Vardø Sykehjem 17. mai, og der tok et lite oppgjør med «sutresamfunnet».

– På 17. mai skulle vi være glade. Men er det slik lenger? På mange måter lever vi i et sutresamfunn. Grunnen er at vi har for store forventninger til livet. God økonomi, god helse, et meningsfylt liv med lykke og kjærlighet er nærmest en selvfølge for oss som lever i oljenasjonen Norge. Vi har fått en kravkultur som de fleste mener er helt naturlig. I vårt sutresamfunn er de gamle idealene i ferd med å rakne, sa presten i sin preken.

Bakken snakket også om det flerkulturelle Finnmark og at vi kanskje lære noe av finnmarkinger som kommer fra andre steder i verden.

– Det er finnmarkinger fra Vardø, Vadsø, Tromsø og Oslo. Og fra Finnland, Syria og Somalia for bare å neven noen. Og det er mange typer finnmarkinger som feirer 17. mai. Mange har ikke hørt om 1814, evakueringen høsten 1944 eller 8. mai 1945. Men vi opplever et fritt land hvor vi slipper å bli forfulgt p.g.a. politiske meninger og tro. (…) Selv om vi klager på dårlige kommunale tjenester, fylkessammenslåing og mye annet. Kanskje har vi noe å lære av nye finnmarkinger som kommer fra noe alt annet enn et velferdssamfunn? (…) Denne dagen er nettopp en dag for fellesskapet, en dag hvor vi opplever at det er noe som binder oss sammen, talte vikarpresten.

– I Vardø klarer man nesten ikke unngå å bli kjent med folk, ikke om man prøver engang. Men selv om jeg føler det slik, så er det ikke sikkert at alle kjenner det sånn

Christine Nilssen holdt tale og la ned krans ved minnesmerket for krigens ofre ved kirken. Hun fortalte om en varm velkomst til byen som i begynnelsen var litt overveldende.

– Jeg følte at folk var interessert i meg, av å finne ut hvem jeg var, og hvorfor akkurat jeg ville komme hit. Det gjorde meg glad, fortalte Nilssen.

Samtidig minnet hun om at store deler av Norges befolkning føler seg ensom.

– Vi må jobbe for at ingen trenger å sitte hjemme alene mot sin vilje, enten det er hverdag eller fest.

Jeg vil derfor oppfordre, og kanskje utfordre dere litt: Ta en tur innom noen du ikke har snakket med på lenge; det kan være et familiemedlem, en venn, eller naboen din, og slå av en prat. Det trenger ikke være lenge, 5 minutter kan være nok. Inviter dem på konsert, på kino, eller kanskje bare en kopp kaffe. Eller hils på noen du ikke kjenner så godt. Enten de er unge, eldre, innflyttere eller nye landsmenn. En liten oppmerksomhet fra deg kan gjøre en stor forskjell for dem, sa Christine Nilssen i sin tale.

– Grådighetskulturen bidrar til stadig økende fattigdom og skaper store sosiale klasseforskjeller

Kommandant, Odd Inge Haravik, tok for seg flere temaer i sin tale.

– Økende forbruk og ødeleggelse av naturen kan frata kommende slekter et bærekraftig livsgrunnlag og et rent miljø. Grådighetskulturen bidrar til stadig økende fattigdom og skaper store sosiale klasseforskjeller i befolkningen. Tillit, samhold og gjensidig respekt, som er limet i samfunnet, forvitrer, talte Haravik.

Haravik snakket også om hvordan demokratiet forvitrer i både inn- og utland.

– Når den politiske eliten bestemmer hva som er demokrati og hva som ikke er det, hva som er politisk korrekt og hva som er ukorrekt samtidig som ytringsfriheten innskrenkes for å kneble motforestillinger, da er det grunn til å være på vakt. (…) Ytringsfriheten er viktig i politiske diskusjoner og i samfunnsdebatten og er fundamentalt viktig i et velfungerende demokrati. Ytringsfriheten er under betydelig press, sa han.

Han nevnte også tvangssammenslåingen av fylkene og at «Mange opplever reformen som grunnleggende udemokratisk, en forakt for folkestyret og et overgrep mot befolkningen som bor her. Folket i Finnmark kjenner sin egen historie og det er mange grunner for den dype mistilliten til sentrale myndigheter sør».

Kort sagt var det som vanlig en sterk tale fra en samfunnsengasjert kommandant, som flere burde fått med seg.

Klar beskjed fra ungdommen: – Skjerp dåkker!

I Valhall talte engasjerte ungdommer og tok for seg flere temaer. Miljøvern var ett av disse, og Karina Vasilenko hadde en klar beskjed:

– Til dere som har stygge hus – fiks dem. Til dere som kaster søppel i naturen – slutt med. Skjerp Dåkker!

– Gi mer backing til hverandre

Tormod Amundsen fra Biotope hadde tale for dagen, og han gikk gjennom flere historiske hendelser fra den gang de startet opp i Vardø. Samtidig kom han med en liten pekefinger til vardøsamfunnet, basert på egne opplevelser gjennom 10 år i byen.

Amundsen ga mye skryt for generøsiteten og entusiasmen til vardøværingene, men alt har ikke bare vært positivt. Han påpekte at man er flinke til å holde folk nede her. Dette er noe han mener vi må slutte med og heller bli flinke på å gi mer backing til hverandre. 

– Gi mer positiv energi til hverandre!, oppfordret Amundsen.

Og kan man egentlig avslutte 17. mai med en bedre oppfordring enn det?