Momo er ikke virkelig. Det må vi voksne hjelpe barna å forstå, mener Medietilsynet. Fenomenet er på nytt dukket opp. Også i Vardø har nettfiguren skapt engstelse blant unger.
Flere medier omtalte og advarte mot fenomenet Momo i fjor høst. For kort tid siden fikk Momo igjen oppmerksomhet i norsk presse og i sosiale medier.
Momo er ikke noe annet enn et bilde av en liten skulptur, laget av det japanske spesialeffekt-selskapet Link Factory. Bildet ble til en digital vandrehistorie på sosiale medier, som hovedsakelig ble spredd av barn og unge for moro skyld.
Noen enkle søk på nett avdekker hvor lite troverdige disse vandrehistoriene egentlig er. De aller fleste historiene er oppdiktede og er i beste fall fulle av overdrivelser og faktafeil, påpeker Medietilsynet.
Mange synes slike myter er veldig spennende, og bruker mytene som inspirasjon til å lage for eksempel skumle Momo-apper, spill eller Momo-kontoer på sosiale medier. Selv om disse historiene i utgangspunktet kun er oppspinn, kan enkelte, både voksne og barn, ta det på alvor og bli redde eller bekymret. Dessverre er det også noen som kan finne på å dra det for langt. Personer kan bruke denne oppmerksomheten til å skremme eller påvirke barn og unge gjennom sosiale medier. Det er selvsagt ikke greit, og kan i tillegg være ulovlig.
Medietilsynet oppfordrer foreldre å undersøke fenomener som
Momo, og hjelpe barna til å forstå at slike fenomener er oppdiktede og ikke noe
å være redd for. Det er også viktig at du som voksen snakker med barna, tar dem
på alvor og støtter dem. På den måten kan du hjelpe barna å bygge opp sin egen
kritiske medieforståelse.