Når lokalavisa blir både lupe og skyteskive

Østhavets kritiske serie om Hornøya har utløst sterke reaksjoner. Tidligere ordfører Ørjan Jensen mener avisa insinuerer maktmisbruk. Redaktør Jan S. Krogh forsvarer journalistikken, men svarer her på spørsmål om presentasjonen sakene har fått i avisa.

Østhavets artikkelserie «Galskapen på Hornøya» startet med den nye forvaltningen av turisttrafikken til den kjente turistattraksjonen i Vardø. Etter hvert har avisa undersøkt mulige rollekonflikter rundt flere lokale aktører.

Blant dem er tidligere ordfører og MDG-leder Ørjan Jensen. Han mener avisa har publisert feil, konspirasjonsteorier og «insinuasjonsjournalistikk». Jensen har nå varslet at han ikke stiller til gjenvalg, og at han vil trappe ned den politiske aktiviteten.

Ansvarlig redaktør Jan S. Krogh mener garvede politikere forsøker å flytte oppmerksomheten fra saken til avisa.

– Vi har fått støtte fra flere hold. Folk rundt meg mener dette er politikere som forsøker å rette søkelyset mot Østhavet i stedet for saken, sier Krogh.

Fra Hornøya til politikeren

Serien er skrevet av frilansjournalist Tone Bull, som ikke bor i Vardø. Dette mener Krogh kan være en styrke.

– Hun har foretatt en omfattende datainnsamling og har skrevet om flere personer. Ørjan Jensen skiller seg ut med mange roller. Han er også den som tar mest plass i Vardø bystyre, sier Krogh.

Utgangspunktet var likevel Hornøya. Statsforvalterens nye ordning ga 18 aktører hel eller delvis tillatelse til transport og guiding i Hornøya og Reinøya naturreservat i 2026.

– Vardø har på mange måter mistet kontrollen over en viktig turistdestinasjon. Vi ønsket svar på hvorfor det endte med 18 aktører, mens trafikken tidligere ble håndtert av noen få, sier han. 

– Hva er det mest alvorlige kritikkverdige forholdet Østhavet faktisk har dokumentert rundt Jensen?

Krogh viser til det han mener er bemerkelsesverdige forbindelser og mulig habilitetsproblematikk. Han understreker at avisa ikke har fastslått at Jensen har vært inhabil eller gjort noe ulovlig.

– Vi presenterer forholdene. Så får leserne trekke sine egne konklusjoner, sier han.

– Bør avisa overlate konklusjonen til leserne dersom sammenstillingen samtidig skaper mistanke om samordning, favorisering eller maktmisbruk?

– Jeg har vært i journalistikken i mange år. Her mener jeg vi har gjort jobben vår. Vi tror sakene blir lest som del av en større serie, sier Krogh.

Forsvarer «galskapen»

Serien har brukt titler og formuleringer som «Hattemaker», «samboernes tilbud» og «En synkende skute?».

– Kan serie-vignetten, titlene og ordbruken samlet skape et mer belastende bilde enn funnene gir dekning for?

Krogh viser til at uttrykket «Galskapen på Hornøya» først ble brukt av Tor-Emil Sivertsen i et leserinnlegg om den nye turistordningen.

– Det er absolutt en galskap for Vardø-samfunnet at Hornøya-trafikken har kollapset. Derfor mener jeg vignetten er innenfor. Vi kan ikke skifte vignett fra artikkel til artikkel. Da mister vi helheten, sier Krogh.

Da kritikken tiltok, ba Krogh Bull skrive en kommentar hvor hun forsvarte metoden og dokumentasjonen.

– Burde ikke du som ansvarlig redaktør ha tatt det prinsipielle forsvaret på lederplass?

– Jeg kunne gjort det, men hun skriver artiklene og kjenner materialet. Vi er en liten redaksjon, og det var et praktisk valg, sier Krogh.

– Kan svekke tilliten

Generalsekretær Tomas Bruvik i Landslaget for lokalaviser beskriver lokalavisens oppdrag som å være både lim og lupe.

– Det er mye lettere å være limet. Politikerne liker lokalavisa når den refererer kommunestyret og er til stede når de klipper snorer. Når noe har gått galt, er de ikke alltid like glade, sier han.

Bruvik understreker samtidig at redaktøren har det fulle ansvaret, enten journalisten er fast ansatt eller frilanser. Han er likevel skeptisk til at Bull kommenterte sin egen journalistikk.

– I utgangspunktet bør man ikke skrive kommentarer om saker man selv har arbeidet journalistisk med. Da oppstår det en rolleblanding. Redaktøren kunne heller tatt dette på lederplass.

Professor Birgit Røe Mathisen ved Nord universitet har forsket på spenningen mellom lokalpatriotisme og kritisk journalistikk. Hun understreker at hun ikke kjenner de konkrete publiseringene i Østhavet.

– Dette høres ut som en klassisk lim-og-lupe-konflikt. Det finnes en forventning om at lokalavisa skal være snill og heie på våre egne. Når den stiller kritiske spørsmål til kjente aktører eller institusjoner, kan reaksjonene bli sterke.

I Mathisens forskning finnes eksempler på at kritisk sykehusjournalistikk er blitt oppfattet som en trussel mot lokalsamfunnets kamp for å beholde sykehustilbudet.

– Spørsmålet blir om lokalavisa skal være patriot eller kritiker. Men en god patriot kan også være en kritiker innenfra. Ved å belyse det som ikke fungerer, kan avisa bidra til et bedre lokalsamfunn, sier Mathisen, og viser til egen forskning på nettopp dette.

Hun deler likevel Bruviks skepsis til at samme journalist både gransker og kommenterer:

– Mange vil oppfatte det som uryddig. Det kan svekke tilliten. I en slik sak hadde det vært ryddigere om noen andre skrev akkurat den kommentaren, sier professoren.