I løpet av en knapp generasjon skal vi bli et nullutslippssamfunn. Veien dit blir beintøff, og for å lykkes er vi helt avhengig av en energiomstilling på lag med mennesker og natur.
Omfanget av energiomstillingen er fullstendig underkommunisert i den norske energidebatten. Dette handler ikke om enkeltteknologier, og er så mye mer enn bare å oppgradere noen gamle kraftverk, satse litt på energieffektivisering eller å bygge noen solcellepaneler.
Global megatrend
Energiomstillingen er alt dette – og mye mer. Det er en global megatrend som vil påvirke alle sektorer fra transport, industri og næringsliv – til energisektoren. Økonomene vil si at verdikjeder og forretningsmodeller vil endres fundamentalt. Samfunnsviterne vil si det enda enklere; Energiomstillingen vil påvirke hvordan vi lever våre liv.
I Norge har vi et godt utgangspunkt, med et tilnærmet utslippsfritt kraftsystem. Men av den totale energibruken er fortsatt halvparten basert på fossile brensler. I tillegg er vi en liten, åpen og eksportdrevet økonomi. Det som skjer globalt, påvirker oss lokalt. Vi må være ærlige; dette blir beintøft. Noen vil lykkes, andre ikke – og det blir krevende for oss alle.
Vi som representerer fornybarnæringen, må også ta selvkritikk. Vi snakker tradisjonelt mye om teknologi, økonomi, om terrawattimer, installert effekt og om lønnsomme prosjektporteføljer. Dette er viktige temaer, og alt henger sammen med alt. Men vi må bli bedre til å snakke både om, og ikke minst med mennesker.
For det er mennesker dette til syvende og sist handler om. Det er mennesker som må ta viktige beslutninger på alle nivåer; nasjonalt, lokalt og i hver enkelt husholdning. Det er mennesker som må skjønne alvoret, og sammen må vi gjennomføre et generasjonsløft i løpet av få tiår.
Kommunene – energiomstillingens førstelinje
Et konkret eksempel på nettopp det menneskelige perspektivet er kommunenes rolle. All energiomstilling skjer i en kommune, der vi bor, arbeider og lever våre liv. De er førstelinjen i den norske energiomstillingen. Det er både en mulighet og et ansvar. Kommunene må få god kompensasjon når de stiller sine områder til disposisjon for kraftutbygging, og dermed påtar seg lokale ulemper og bruk av naturressurser.
Fjorårets endring i plan- og bygningsloven gjør også at kommunene har hånden på rattet og kan avslå mye ny produksjon. Med denne myndigheten følger det også et betydelig ansvar. Vi trenger kommuner som går foran, søker kunnskap, og som bruker sin avgjørende rolle for å bidra til at vi lykkes med energiomstillingen.
Et annet eksempel er Fosen-saken som næringen må ta lærdom av. Framover må vi fortsette arbeidet med å forbedre prosessene for konsultasjon, involvering og dialog med berørte samiske miljøer. Det er viktig at reindriften og andre samiske interesser både får reelle muligheter til å påvirke prosjektene, og at de blir godt kompensert for ulemper.
Et tredje eksempel er den teknologiske utviklingen, som også må være på lag med folk flest. Vi ser allerede at utviklingen mot et integrert energisystem innebærer stadige teknologiske nyvinninger, apper og løsninger for økt forbrukerfleksibilitet. Dette er viktig. Samtidig må vi sørge for at disse løsningene blir brukervennlige. Det skal ikke være nødvendig med verken høy inntekt eller IT-utdanning for å kunne bruke dem.
Minst mulig inngrep i naturen
Både FNs naturpanel og Naturrisikoutvalget er tydelige i sine konklusjoner; tap av natur er en stor risiko for samfunnet som helhet. Klima- og naturkrisen henger tett sammen, og vi må håndtere begge samtidig.
Fornybarnæringen er avhengig av arealer for å kunne bygge ut både ny produksjon og nødvendig infrastruktur. I likhet med blant annet motorveier, hyttefelt og skogbruk innebærer all energiproduksjon inngrep i naturen. Tilgjengelig, og ikke minst egnet areal, er en knapphetsressurs. Derfor må vi kreve at anlegg for produksjon og distribusjon av fornybar energi gis prioritet framfor mindre samfunnsnyttige inngrep som for eksempel økt hyttebygging. Mer fornybar energi bidrar dessuten til å dempe temperaturøkninger, som i neste steg er viktig for å bevare både mer natur og biomangfold.
Samtidig skal vi som næring gjøre vårt ytterste for å begrense inngrepene så mye som mulig. En offensiv holdning til miljø og bærekraft, herunder bidrag til naturpositivitet, vil være viktig både for fremtidig konkurransekraft, omdømme og samfunnsaksept for den omstillingen vi skal gjennom. Det er avgjørende at disse begrepene fylles med konkret innhold.
Mer kraft, mindre konflikt
Fornybarnæringens samfunnsoppdrag handler om mye mer enn å skaffe tilgang til grønne elektroner. Omstillingen må også være både rettferdig og inkluderende. Vi har dårlig tid, men ikke så dårlig tid at vi glemmer dette. For å få mer kraft og mindre konflikt må vi gjennomføre energiomstillingen på lag med mennesker og natur. Uten dette vil vi ikke lykkes. Så enkelt. Og samtidig så vanskelig.
Åslaug Haga, leder av Fornybar Norge
