Bokomtale: Lokalhistorisk flombelysning i mørketida

Mørketidas entré og utgivelse av Varanger Årbok hører sammen. I år er det 42 år siden årboka kom ut for første gang. Tema for Varanger Årbok 2022 er, «Kulturminner i Varanger». Bildene på bokas forside gir oss en indikasjon på det. Boka har 376 sider fylt med lokalhistorie formidlet av gode skribenter. Bildematerialet er omfattende og viktig dokumentasjon til historiene som blir fortalt.

Av Kirsti Kemsley Nielsen

Kulturminner kan være så mangt, det kommer også frem i de forskjellige artiklene i årets bok. Flere titalls forfattere med ulike fortellinger gir oss lesere innblikk og kunnskap om hendelser, steder, mennesker og levd liv i Varangerområdet gjennom tidene.

Historiene i årboka favner vidt, fra Multebærtur i Sør-Varanger til Eggsanking på Reinøya. Det usynlige folket. En kvensk familiesaga med røtter i Tornedalentil Liv og lek i Karlebotn, for å nevne noen.Poesi har også fått plass i boka.

«Hva forbinder du med begrepet kulturminne?» ble stilt til elever i klasse 3B ved Vadsø Videregående skole. Maria 18 år, forklarer det slik:

«Når jeg hører ordet kulturminne, så tenker jeg på mennesker som har levd før oss og deres historie som vi får se gjennom etterlatte spor. Et kulturminne gir oss forståelse og lar oss tolke fortiden, og kan ta oss tilbake i tid.»  Bedre kan det vel ikke sies.

Mange av bidragsyterne til årets Varanger Årbok er veteraner i å beskrive lokalhistorie, både muntlig og skriftlig, og sitter inne med stor kunnskap på forskjellige områder og fagfelt.

Selv har jeg hatt stor glede av å lese Einar Niemis fortelling om min sambygding, Hans Kristian Eriksen, og hans forhold til Varanger.

Mari-Ann Nilssens historie om Håkon Evjenth, mannen som ble forfatter iNessbymarka, er fascinerende lesning.

Slektsforsker Trond Ballo skriver om Krigsseilere fra Varanger. Noe undertegnede ikke hadde særlig kunnskap om fra før. Å lese artikkelen var en historietime av beste slag.

Sentralt i Vardø står majestetiske «Gammelskolen». En av Nord Norges største trebygninger i sveitserstil. Vardøværingen, Svavar Bjørnsson gir oss en solid innføring i byggets historie og bruk gjennom tidene i artikkelen, En katedral for kunnskap og dannelse. Grunnsteinen til skolen ble lagt ned 23. juni 1887 og allerede 20. mars 1888 ble skolen innviet. «Gammelskolen» ble fredet av Riksantikvaren i 1990. Blir den Vardøs nye kulturhus?

Når vi er innom Vardø kommune må vi innom den lille bygda, Kiberg. Andreas Solstad har skrevet om Kiberg Bedehus – hundre år i religionens og kulturens tjeneste. Interessant lesning om okkupasjonsmaktens annektering av bygget under krigen, og hvordan bygget ble levert tilbake til misjonsforeningen. Alterbildet på Bedehuset har også sin egen spesielle historie. Nå kjemper bygda, gjennom Bedehusets venner, for å beholde Bedehuset sitt.

Randi Sjøli er en av veteranene i Varanger Årbok sammenheng. Denne gangen skriver hun om Postveien – Nordvarangers første vei. En historisk interessant beretning om postruta i nord og om hvordan posten kom frem i Varangerområdet i tidligere tider. Det er også interessant å merke seg at like ved E 75 ved Skallneset står en varde med en påle på toppen. Varden ble bygget for å markere traseen for postruten, og er godt synlig fra riksveien, den dag i dag.  

Selv er jeg spesielt glad i naturbeskrivelser. Unni Salmila fra Skallelv har skrevet Fuglene der jeg bor, ei varm og personlig fortelling om fuglelivet, året rundt i bygda Skallelv. Unni Salmila er også billedkunstner og har illustrert historia si med vakre akvareller av artene hun skriver om.

Edgar Pettersens fortelling, Ho Maila er historien som kanskje faller utafor begrepet kulturminner, men er viktig likevel. Maila fra Kirkenes var ei spesiell dame som ikke levde et A4 liv, og blir husket for det, både på godt og vondt. Edgar Pettersens historie om Maila er skrevet med respekt for personen, og gir Maila en form for oppreisning nesten femtiår etter sin bortgang.

Å skrive om kulturminner i Varanger er en omfattende oppgave, da det er så mye å velge blant. Årets bidragsytere har levert historier i toppklasse. Undertegnede har lært mye, og har en mening om at hver gang man åpner en bok, lærer man noe. Dette gjelder også for Varanger Årbok 2022. Årboka står støtt i jobben som formidler av lokalhistorie til leserne sine.  

God lesning!