Den 25. november er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, og det er en god anledning til å minne om at overgrep mot kvinner er en realitet i store deler av verden i dag. Vi vil derfor framheve en ny bok, Feminicides. A World History, redigert av Christelle Taraud. Boken kom ut i september 2022, er på nesten 1000 sider og inneholder artikler om drap av kvinner over hele verden. Dette er det mest omfattende verket om temaet som er skrevet hittil, og boken inneholder en artikkel om Steilneset minnested.
Av Liv Helene Willumsen og Eli Cora Myrseth
Christelle Taraud i Vardø
Den 8. mars 2022 var Christelle Taraud i Vardø som deltaker på konferansen Steilneset Symposium 2022. Hun besøkte da på Steilneset minnested og ble meget imponert, hun syntes minnestedet gjorde et sterkt inntrykk. Taraud var da i sluttfasen av arbeidet med boken Feminicides. Hun foretok en klar kobling mellom Steilneset minnested og den vold mot kvinner som foregår over hele verden i dag.
Hvorfor er Steilneset minnested viktig ut fra et kvinneperspektiv?
Hvorfor skjer vold mot kvinner i dag? Grunnen er at de samme mekanismer som vi ser under trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet, gjentar seg i vår samtid. Det var kvinner som var hovedmålet for forfølgelse og henrettelse under trolldomsprosessene. Det er kvinner som er hovedmålet for vold og drap som utøves globalt i vår tid. Den makt som utøves er knusende, og den utøves av myndighetene. Et fanatisk tankegods driver forfølgelsen. Kvinner forfølges fordi de er kvinner.
Bokens innhold
Innholdet i boken Feminicides favner vidt. Det dreier seg om bidrag skrevet av 138 forfattere, artikler fra hele verden som dokumenterer overgrep mot kvinner – overgrep i fortid og nåtid. Boken er delt inn i 7 hoveddeler, alle med hvert sitt fokuserte tema og med grundig innledning. Ved å trekke inn mange geografiske områder og mange tidsepoker, framtrer boken med et spekter av nyanser som totalt fører til stor slagkraft og stor overbevisningsevne. Ved at et klart feministisk perspektiv er valgt, er gjennomgangstonen i boken klar og tydelig, det store antall sider til tross. Bokens fokus er kvinnedrap og vold mot kvinner.
Artikkel om Steilneset minnested
I boken Feminicides er også Finnmark inkludert. Liv Helene Willumsen har skrevet en artikkel om trolldomsprosessene i Finnmark og Steilneset minnested. Artikkelen fokuserer på den historiske komponenten ved Steilneset minnested, nemlig tekstene over de 91 ofrene for prosessene. Alle tekstene henger i den lange bygningen på Steilneset minnested. Plassert i en bygning på 135 meter, gir de 91 tekstene på rekke og rad en umiddelbar følelse av at det var mange som gikk sin død i møte som følge av trolldomsforfølgelsen.
Vektlegging av historiske kilder
Det er de historiske kildene som forteller oss hva som skjedde under trolldomsprosessene. De historiske kildene, rettsreferatene fra trolldomssakene, er utgangspunktet for de 91 tekstene som Liv Helene Willumsen har skrevet. Disse tekstene er individuelt utformet, en tekst for hvert menneske som ble henrettet under trolldomsprosessene i Finnmark. To av disse tekstene er gjengitt i Willumsens artikkel i boken Feminicides: teksten om Anne Lauritsdatter, 1621, og teksten om Lisebet Poulsdatter, 1653. Begge ble dømt til ild og bål, som mange av sine medsøstre i 1600-tallets Finnmark. Vi ser en lovmessighet i sakenes utvikling, at mekanismer trer i kraft som gjør kvinner sjanseløse. En parallell utvikling ser vi i alle artiklene i Christelle Tarauds bok, selv om århundrene skifter.
Vardø Museum
Vardø Museum har formidling av trolldomsprosessene i Finnmark som et av sine ansvarsområder, og har avtale med Nasjonale turistveger om formidling av Steilneset minnested. Museet ønsker å formidle historien slik den var; mørk, dyster og grusom for de som ble utsatt for dette.
Steilneset minnested har blitt en fantastisk ramme for å formidle historien om trolldoms-prosessene i Finnmark. Fantastisk på den måten at man blir grepet av alvoret og stemningen straks man kommer inn i minnehallen. Vi opplever at folk begynner å hviske – i respekt for ofrene. Man leser på minnetavlene at flere dommer ble avsagt i januar/februar, og man kan tenke seg, mens man beveger seg bortover den dunkle korridoren og hører vinden røske i veggene, som er laget av glassfiberlerret for nettopp å være bevegelig i vinden, at det må ha vært ekstra traumatisk å møte sin skjebne i mørketiden – kanskje i heftig vintervær som det ofte er i Varanger på denne tiden av året.
Minnetavlene
Minnehallen har en minnetavle for hvert av de 91 ofrene. Alle ofrene har fått sin historie, sin dom fortalt – gjennom Liv Helene Willumsen. Peter Zunthor er arkitekten bak Steilneset minnested, og har på mesterlig vis skapt et bygg med en åndelig atmosfære. Hver av de 91 ofrene har i tillegg til sin minnetavle, også fått hvert sitt vindu med en lyspære i. Symbolikken er sterk. Den franske kunstneren Louise Bourgeois donerte sitt siste kunstverk til minnestedet, Dette verket har fått plass i glasshuset ved siden av minnehallen, og vil for alltid være et symbol på fordommer, intoleranse og overgrep – og det står her i Vardø.
Trolldom eller hekser
Vardø Museum er bevisst på å ikke fortelle om hekser à la Madam Mim og Magica fra Tryll. Eller å selge nøkkelringer med hekser på kosteskaft som suvenirer. Vi har for stor respekt for historien til å bli fristet til det. Museet har fått anerkjennelse for dette standpunktet ute i verden. Mange tilbakemeldinger går ut på at Steilneset minnested er annerledes enn monumenter over trolldomsprosesser andre steder, nettopp fordi det ikke er kommersialisert.
Ordet «heks» er heller ikke riktig i denne sammenheng, selv om Steilneset minnested blir kalt «heksemonumentet» på folkemunne. I Norge ble ordene trolldom, trollkvinne, trollkarl og trollfolk brukt i originalkildene på 1600-tallet. Det er i henholdsvis Tyskland og England at ordene Hexe, Hexeri og witch, witchcraft er brukt – ord som kan oversettes til heks og hekseri på norsk.
Steilneset Symposium – en tradisjon
Vardø museum var arrangør av Steilneset Symposiet på kvinnedagen i 2022, og vurderer etter meget gode tilbakemeldinger å gjøre dette til en tradisjon hvert år, eller kanskje annet hvert år. Konferansen varte en dag, men det ligger mye arbeid bak et arrangement av denne dimensjonen. Synnøve Fotland Eikevik og Morien Rees ved Vardø Museum la ned et stort arbeid i planlegging og gjennomføring. Og symposiet ble mesterlig gjennomført i pandemiens kjølvann, med noen foredragsholdere til stede i Vardø, og noen på skjerm – flere fra andre kontinenter.
Moderne perspektiv
Hvert år under Halloween får man se intervjuer og innslag på TV om dagens selvdefinerte hekser. Trolldomsprosessene er et avsluttet kapittel – i den formen vi formidler – så disse heksene har ikke noe å frykte når de står frem i media.
Men i et moderne perspektiv kan vi sammenligne trolldomsprosessene med hvordan noen grupper i samfunnet har makt og utøver den gjennom lover og regler. Det handler om maktens moral, livssyn, forfølgelse og menneskerettigheter. Det handler om definisjonsmakt over hva som er rett og hva som er galt. Det handler om hvem som avgjør hvorfor og hvordan noen gjør seg skyldig i noe. Og som på 1600-tallet er det kvinner som kommer dårligst ut.
Med den menneskelige ondskapen og/eller uvitenheten vi fremdeles ser i verden i dag, vil det være behov for å belyse og diskutere problematikken vold mot kvinner i formidling, i bøker, på konferanser, i skolen, i film og kunst – i lang tid enda.
Den nye boken
Christelle Tarauds nye bok er et imponerende verk. Den dokumentasjon av drap og vold mot kvinner som man her finner dokumentert mellom to permer, viser en grusom del av virkeligheten for mange kvinner i dag. De går en nådeløs skjebne i møte på grunn av sitt kjønn. Å løfte fram denne tematikken slik det gjøres i denne boken, maner til ettertanke. Det er et stort, viktig og meningsfullt arbeid som er utført ved publisering av denne boken.