Blues i Vintermørket har valgt Clara Lorca som hovedutstiller. En knippe på 10-12 bilder er blant bildene som kan sees på årets utstilling. Verkene er en blanding av naturbilder, abstrakte verker, stemningsbilder og bilder med blåfargene som hører mørketiden til.
Av Jørn Jensen
Clara Lorca er spansk, kommer fra Granada og har sin bakgrunn fra kunstakademiet i Madrid hvor hun studerte i fire år. Her jobbet hun med både bildekunst, glassblåsing, skulpturer, medierelatert kunst og mye mer.
Fascinert av Arktis og nordområdene
Lorca forteller at selv om hun har kunstutdannelse fra et renommert akademi i Madrid, så er det ikke så lett å få seg fast jobb hjemme. Studietiden i Spania var veldig fin, men etterpå visste hun ikke helt hva hun skulle finne på.
– Men jeg visste at jeg hadde lyst til å reise mer, oppdage nye steder, se litt mer av verden.
– Fargene på himmelen i nord har alltid fascinert meg, så kort tid etter at studietiden var over valgte jeg å reise mot nord i påvente av jobbtilbud hjemme i Spania, forteller hun.
Lorca endte først opp på Island hvor hun jobbet tre uker på et mindre hotell. Der hadde hun samtidig mye tid til å reise rundt og studere naturen og fargene i landskapet.
Til Vardø for første gang
Lorca ble betatt av nordlys og de nordlige områdene. Hun ønsket å se mer av Arktis og nordområdene, og havnet på den måten i Vardø nærmest ved en tilfeldighet.
I februar 2017 kom hun til Vardø for første gang, uten helt å vite hva som ventet henne. Hun ble tidlig betatt av lyset og husker godt at hun postet bilder og tekst hjem til sine venner i Spania, nesten hver dag med beskrivelser av det fantastiske lyset som fylte både kropp og sjel.
Nesten seks år har gått allerede. Mer enn halvparten av denne tiden i samfunn som har vært stengt ned på grunn av corona.
– Nå har jeg fått en ny start, på en måte, tiden med Corona er over. Jeg liker meg i naturen, å studere farger og formasjoner, og Vardø og Varanger har noe helt spesielt, sier Lorca.
Frem og tilbake mellom Spania og Vardø
Festivalkunstneren forteller at hun var hjemme i Granada og Madrid 3-4 ganger i løpet av denne tiden, men på grunn av mangel på fast jobb endte hun alltid med å komme tilbake til Vardø.
For to og et halvt år siden fikk hun plutselig og uventet tilbud om fast stilling som glassblåser på universitetet i Madrid, en jobb hun ikke kunne takke nei til. Clara flyttet hjem til Spania, men etter bare 6-7 måneder var hun tilbake i Vardø igjen.
Clara Lorca forteller at den siste tiden har hun begynt å finne tilbake til lysten om å produsere kunst igjen. Hun sier at det har gått flere år siden sist hun hadde anledning til å jobbe med denne type kunst regelmessig.
– Heldigvis har jeg nå fått eget atelier, et eget arbeidsrom jeg kan bruke når jeg vil.
Clara er glad for at hun ikke lengre trenger å rydde bort de ulike malerier og prosjekter hun jobber med. Når man må finne alt frem på nytt igjen så har man lett for å glemme hvor man var i prosessen.
Ulike motiver, materialer og teknikker
– Nå som jeg har startet opp igjen har jeg brukt litt tid på å finne ut hva jeg ønsker å jobbe mer med, forteller Clara. Jeg prøver å finne meg selv igjen, på en måte. Noen av bildene jeg lager er mer abstrakte, hvor jeg blander sammen ulike varme farger i bildene for å skape en harmonisk stemning. Andre ganger jobber jeg med vanlige lerretsbilder, og noen ganger maler jeg på pleksiglass. Bilder på tre, eller ting jeg finner i fjæra, i naturen, kan være like bra å bruke for å skape noe spesielt, forteller Lorca.
– Og hvilket humør jeg er i kan også påvirke hva jeg har lyst til å male eller lage. Akkurat nå er jeg litt i en utforskende fase, hvor jeg prøver ut litt forskjellige ting, jeg tester ut nye teknikker.
Akkurat nå har hun nærmer 20 verk som er påbegynt, men på selve bluesutstillingen vil vi kunne finne 10-12 av verkene. Mange har allerede sett mye av det Lorca har produsert, men nå skal hun altså på utstilling.
– Jeg ble både litt paff og litt overrasket da jeg ble spurt, men jeg ble også litt stolt, forteller Clara. Nå får jo mange flere sett hva jeg produserer og lager, det er jeg selvsagt glad for.
