Boken forteller en sann historie om Gerd og Toni og deres familier i Norge og Østerrike fra 1938 til 1948. En historie som viser hvordan krigens vesen avler fortielse, løgner og svik, skrevet av Trygg Johan Hølvold. I midten av november kommer forfatteren til Vardø for å holde foredrag.
I november 2019 holdt Hølvold et innlegg på Sør-Varanger bibliotek med tittelen «De eldre og krigen» for å snakke om den store personlige og mentale belastningen våre besteforeldre og foreldre opplevde gjennom den lange okkupasjonen.
Basert boken «To Nord-Norske slekter gjennom 350 år»
– Foredraget var basert på min første bok «To Nord-Norske slekter gjennom 350 år», der jeg skriver en del om hva som skjedde med vår familie under krigen. Jeg ønsket å sette søkelys på hvordan vanlige folk, eldre og yngre med ansvar for barn og familie, opplevde okkupasjonen. Fanget i et samboerskap med fienden gjennom fire år ble mange familier tvunget inn et vanskelig avhengighetsforhold og relasjoner med tyske soldater. Relasjoner som var vanskelig å leve med, fylt med skam og bitterhet etter krigen. Godt hjulpet av uforstandige norske soldater i 1944 og tankeløse norske myndigheter, forteller Hølvold.
Krigshistorien er fylt med historier om overløperne, nazistene på den ene siden, og partisaner og motstandsfolk på den andre siden, men lite er skrevet om alle de som måtte forholde seg til tyskerne for å overleve, leve i et grenseland redd for å bli oppfattet som kollabrotører. Denne «grå massen» utgjorde den største delen av befolkningen i nord.
– Behandlingen av kvinnene etter krigen var dypt urettferdig
– Etter foredraget satt jeg igjen med følelsen av at jeg hadde pirket bort i noe svært ømtålig, byller og sår som ikke hadde grodd. For min del var det et spørsmål som plaget meg mest.
– Hvordan kunne Gerd, og mange andre, innlede forhold til Tyske soldater på tross av at de kunne bli kastet ut hjemmefra, avvist av slekt og venner og sjikanert og trakassert på gaten? Jeg (og alle andre?) har alltid ment at behandlingen av kvinnene etter krigen var dypt urettferdig. Det virket de var de største syndebukkene av alle, når man så bort fra rene forrædere og nazister.
– Vi ønsker å forsvare kvinnene, «tyskerjentene», og snakke høyt om hvor urettferdig de ble behandlet, men blir hjelpeløse når vi skal forsøke å forstå hvordan det kunne skje. Min løsning var å fordype meg i forholdet mellom Gerd, min fars søster, og den tyske soldaten Toni. For å forstå henne, måtte jeg forstå ham, forteller Hølvold.
Slik ble boken til. En bok om dem begge, unge mennesker fanget i krigen, med like stor rette til å bli forstått og behandlet som mennesker ikke bare som soldat og offer på hver sin side i krigen.
Derfor handler også boken om deres familier i Norge og Østerrike gjennom ti år, fra 1938 til 1948.
Jakten på sannheten
– I min bestefars arkiv hadde jeg mange hundre private brev og blant disse fant jeg mer enn 60 brev skrevet under krigen, forteller Hølvold.
Dette var brev skrevet av hans tante fra hun flyttet til Østerrike i 1942 og fram til hun gav opp å få reise hjem igjen i 1948. Det var brev skrevet av soldatens familie som ønsker soldatens gravide kjæreste velkommen til Østerrike sommeren 1942. Det var brev fra soldaten til Hølvolds besteforeldre der han takker for deres gjestfrihet og vennlighet når han hadde fri fra Litsa fronten.
– Det var bare å begynne å skrive, historien lå framfor meg i form av et par hundre håndskrevne sider. Dette ble enkelt tenkte jeg! En kjærlighets historie fra krigen basert på alle brevene. Dessverre måtte jeg konkludere med at Toni falt i oktober 1944. Han blir brått borte, nevnes ikke i noen brev etter den tid.
Hølvold bestemte seg for å forsøke å finne deres sønn Heinz, født i Hohenems den 9.12.42.
– Det visste jeg fra brevene. Jeg fant ham i november 2019. Han lever, alene uten familie, i en liten landsby i Tirol. Siden har vi snakket sammen mange ganger på telefon og i 2021 besøkte jeg han. Min store utfordring ble da at han fortalte en annen og brutal historie om sine foreldre, sin tilblivelse og første år, forteller Hølvold.
En historie så dramatisk at den ble utgitt i bokform i Østerrike og Tyskland i 2021.
– Jeg hadde kontakt med forfatteren Alois Hotschnig underveis og han fikk høre min versjon av historien, og fikk lese flere av brevene. Det førte til at slutten på hans bok ble omskrevet for å gi rom for at det fantes en annen sannhet – og at den kanskje fantes i brevene fra Norge.
Hølvolds oppgave ble da å fortsette å lete etter sannheten på vegne av Heinz.
– Jeg trodde jeg hadde løst gåten og funnet fram til en fortellings som var så nært sannheten man kunne komme da jeg fikk mer enn 140 dokumenter fra Riksarkivets Lebensborn-arkiv i Tromsø. Dokumenter og brev fra SS-offiserer, Gerd og Toni som endelig knyttet sammen de hvite brikkene i puslespillet til en helhet, forteller Hølvold.
Når foreligger løsningen på mange uavklarte gåter og sannheten om Gerd, Toni, Heinz og deres familier i boken: «Svik – Sannheten var krigens første offer».