Endelig fikk vi høre den. Konserten vi har ventet så lenge på. Vardø damekors hyllest til Jahn Teigen. Og hvilken fantastisk konsertopplevelse vi fikk oppleve. Jahn Teigen i korversjon. Og til alle dere som ikke var der, dette var bedre enn originalen. Dette var en kulturell gourmetmiddag som kommer til å vare langt inn i mørketida.
Av Jørn Jensen
Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, sies det. Det var verdt ventetiden. For mer enn tre år har gått siden Vardø Damekor startet planleggingen. Lange og tidkrevende forberedelser med flere utsettelser. Først avbrutt av corona, nye øvinger, nye nedstengninger, forbud mot å øve sammen, starte opp igjen. Når dato først ble satt ble det nye grundige forberedelser. Finne låter, scenearbeid, koreografi, lyd, organisering, med mere. Det er ikke rent lite som skal til før en slik konsert kan avholdes.
Fra begynnelsen til slutten
Konferansier Stein Erik Johnsen guidet oss gjennom Jahn Teigens liv i kronologisk rekkefølge, fra hans først kjente låt i 1976 til hans siste utgivelse og død i 2020. Konsertens første låt var den ukjente «Jeg elsker livet», så ukjent at koret ikke hadde fått øve inn.
Deretter fulgte Teigens kjente låter en etter en. «En dags pause», en låt som handler om å være lei av uærlighet og baksnakking. Konferansieren hadde dykket skikkelig i bakgrunnsstoffet for de ulike låtene, som for eksempel at «Min Første Kjærlighet» ble skrevet i Hamburg, og tittelen ble hentet fra en artikkel i det tyske ukebladet Stern, Meine Erste Liebe.
Deretter fulgte gamle kjente låter som «Adjø», som handlet om å gå fra hverandre, men likevel være venner. «Bli Bra Igjen», opprinnelig skrevet av en israelsk forfatter. Grand Prix låten «Do Re Mi» og «Friendly» som Teigen sang med Anita Skorgan. Kjærlighetslåten «Det vakreste som fins» fra 1988 og «Optimist» fra 1989.
Konferansieren loste publikum videre gjennom en av Teigens vanskelige perioder hvor han oppholdt seg i Italia og skrev låter der, blant annet «Jeg ser på livet» og «Gi meg fri».
At Teigen har vært en markant skikkelse i norsk musikkliv er det vel ikke noe tvil om. Med 40 album, 60 singler og medlem i 15 ulike band over en periode på 55 år, er det lite grunn til å diskutere det.
Åndelig næring
Damekoret hadde plukket ut de mest kjente låtene og fremførte dem på sin originale måte. Dansegruppen Ænniti var også en fortreffelig del av konsertopplevelsen og deltok på to av numrene med dans og drama. Ænnitijentene fikk på en herlig måte frisket opp hukommelsen vår ved å bruke noen av de mange, klassiske kostymene som Teigen ble kjent for.
Dette var åndelig næring. Terningkast 6. Punktum. Det tror jeg ganske så mange i salen er helt enige i. Full sal, trampeklapp og ekstranummer. Konferansieren krydret låtene med bakgrunnsstoff og ga publikum mang en god latter med gode historier tilknyttet låtene.
En hyllest til veldig mange var på sin plass. Stig Biekkola, korbandets trommeslager, ble syk og gikk bort bare noen uker før konserten. Gunhild Johnsen fikk stående applaus for sine 25 år som dirigent for Damekoret.
En hærlig konsert, rett og slett!