– Vi håper du ikke legger ned penna!, sa Trygg Jakola, redaktør for Varanger Årbok, da han takket av Thor Robertsen under komiteens møte i Vardø forrige uke.
Av Redaksjonskomiteen til Varanger Årbok
I år er det den 42. årgang av Varanger årbok som kommer ut. Den første årboka i 1981 besto av 9 artikler og var på 110 sider. I løpet av alle disse årene med årboka, er det vel 11.000 sider med Varanger-historie som er blitt fortalt, skrevet og lest.
Medlemmer fra de ulike kommunene
– Siden den tid har vi fått stive permer, vi har tatt i bruk fargebilder og fjorårets bok var på vel 500 sider og bortimot 50 artikler. Varanger årbok skal fortsatt leve videre og formidle kunnskap, opplevelser og erfaringer fra vårt område.
For blant annet å sy sammen, hente inn skribenter og følge de opp, er det to medlemmer oppnevnt fra historielag og museumsforeninger fra de ulike kommunene i Varanger som utgjør redaksjonskomiteen.
Mange år og mange artikler
En av de som bidro med artikkel til den første årboka var Robertsen. Etter 15 år i redaksjonskomiteen og 41 år etter hans første artikkel i Varanger Årbok sin første årgang, har han nå meldt at han ikke tar gjenvalg som en av Vardøs representanter. Dermed valgte Varanger Årbok å gi han en ekstra takk og oppmerksomhet for arbeidet under sist møte. Som kjent har også Robertsen selv vært aktiv skribent.
– Jeg begynte å telle artiklene dine, men jeg ga opp. Du har hatt både en, to og tre artikler i bøkene, sa Jakola og trakk fram blant annet artiklene Badstuas ti bud og Førrferdelig tannværk, som to av Robertsens artikler.
Jakola fremhevet også Robertsens evne til å trekke fram nye skribenter.
– «Her har jeg en ny god en», har man ofte kunnet høre deg i møtene. Arbeidet og artiklene du har levert fra deg har vært gjennomarbeidet og strukturert. Man merker at du har jobbet mye med å skrive, samtidig som du er utrolig kunnskapsrik, sa han og overrakte i gave et bilde av Robertsens hjembygd Skallelv tatt av Charles Wara.
Over all forventning
Selv var Robertsen glad og ydmyk for alle godordene og oppmerksomheten.
– Dette var over all forventning, sa Robertsen.
Han fortalte hvordan skrivingen hadde startet i 1981, etter han flyttet til Vadsø etter studier i Tromsø.
– Da bidro jeg med en artikkel om fiskeri, og bestemte meg for at i hver årbok framover skulle jeg ha en om fiskeri. Jeg hadde et par artikler i Nordnorsk Magasin. Samtidig var jeg medlem i Nordkalottens kulturutvalg, sammen med forfatter og redaktør for magasinet Hans Kr. Eriksen. Han sa til meg «Thor, du må skrive mer!». Men det skulle gå mange år før jeg gjorde det. Siden da har det blitt mange artikler i Varanger Årbok. I tillegg har jeg vært redaktør for Vardø Årbok og gitt ut flere egne bøker.
Vettskremt for sofaen
Da Robertsen etter sykdom, ble ufør som 60-åring, ble det enda mer skriving. Han fikk også skrevet ned det han har brukt store deler av sitt yrkesaktive liv på.
– Jeg var vettskremt og redd for å havne på sofaen. Da ble skrivingen viktig for meg. Spesielt er jeg glad for at jeg skrev ned historien om Barentssamarbeidet og fikk bli kjent med samfunnet vi kun hadde sett litt av over Varangerfjorden. Etter krigen brøt ut, har jeg kjent et stort ubehag. Jeg har mange venner der og har tenkt «Er de fortsatt venner, er de hjernevasket, hvordan skal dette gå?».
Et oppløftende miljø
Varanger Årbok har vært en stor del av Robertsens pensjonisttilværelse.
– Jeg har brukt mye tid på dette de 15 årene jeg har vært med. Redaksjonskomiteen og Varanger Årbok har vært et oppløftende miljø å være en del av og et godt treffpunkt med nabokommuner, mennesker og historier derfra, sa Robertsen
Til Jakolas håp om å ikke legge ned pennen kunne Robertsen si dette.
– Jeg vil nok fortsette å skrive, med både noen artikler til årboka og til lokalavisa i Vardø. Men jeg har lagt Vardø Årbok på is, og boka «E det sant?», som er mange små og humoristiske fortellinger og illustrerer livet med ett litt skrått blikk, ble nok min siste bok. Tusen takk for samarbeidet så langt, og lykke til videre.
Robertsen har representert Vardø i komiteen for Vardøhus Museumsforening. Som ny representant har de meldt Robertsens datter, Eva Lisa, inn i redaksjonskomiteen. Hun har allerede opparbeidet seg god skrivekompetanse og er godt kjent i Vardøsamfunnet. Kanskje blir det 15 år eller mer på henne også?