Folk ved kysten vet hvor viktig det er å kle seg skikkelig og etter forholdene. Været er som kjent omskiftelig langs den langstrakte kysten. Det kan raskt skifte fra vindstille til piskende vind. Fra sol til pøsende regn eller fra havblikk til et hav i fokk og rokk, i snø og frost.
Fiskerne har alltid måtte kunne kle seg for å takle de ulike sjø- og værforholdene. Især da man drev fiske med små åpne båter. I dag kan man kjøpe utmerket oljehyre eller vannbestandige varmedresser, og undertøy av ypperste kvalitet. Slik var det ikke før i tiden. Da måtte alt lages for hånd hjemme i stua.
Fiskerens og hans kår og klær
Boka «Rett i garnet» er utgitt på Museumsforlaget i 2021 og forfattet av Line Iversen og Margareth Sandvik. De formidler utmerket om fiskerens klær på sjøen, fra 1700-tallet og frem mot 1900-tallet. Forfatterne baserer seg på omfattende historiske kilder når de skriver om livet til fiskeren og familien hans, og hvilke kår de levde under. De beskriver hvilken bekledning fiskeren brukte, hvem som lagde den, hvor den ble brukt, samt import og mote i fiskerdrakter fra utlandet. Generelt sagt var bekledningen ytterst av skinn og innerst av ull, fra skinnstakken til ullunderbuksa. Forfatterne presenterer de forskjellige tradisjonelle plaggene i en praktbok i stort format og med flotte bilder.
Oppskrifter etter fiskebanker
I andre del av boka presenterer forfatterne mange strikkeoppskrifter. De har fått inspirasjon til å lage nye strikkeoppskrifter på gensere, jakker, luer, votter, vester og undertøy – tilpasset kvinner og menn i vår tid. Oppskriftene er navngitt etter kjente fiskebanker som Nordkappbanken, Trænabanken, Shetlandbanken osv. De skriver at oppskriftene i boka er enkle, men den som ønsker nye utfordringer, kan la seg inspirere til å sette sammen ulike mønstre og prøve ut nye fargekombinasjoner. For eksempel å strikke en islender i dine egne farger!
Midt i blinken for Vardøs strikkeglade
«Rett i garnet» er en bok midt i blinken for de mange som strikker i kystbyen Vardø. Mange strikkere møtes ukentlig i Sparebankens tidligere lokaler for sammen å pleie sin hobby som strikkere. Her har Barentskrummelurene også fast utsalgsted med et mangfold av strikkeplagg strikket av ivrige vardøværinger. Topp kvalitet og rimelige priser.
Forsynte hele familien med sokker
Jeg er vokst opp med en mor som er ivrig strikker, alt fra sokker og votter til gensere og ullkjoler. Min bestemor brukte hver bidige time til å strikke. Hun forsynte hele familien på finsk og norsk side med flotte sokker. Hver jul var høydepunktet nye ullsokker fra bestemor. Også jeg lærte å strikke, men drev det ikke så langt som min bror Aksel. Han ble en fremragende strikker. Hans opplevelser som strikker blant fiskere i Vardø kan leses ved siden av i egen sak.
Ullteina og sjøværsgenseren
Vardøs nye bedrift Ullteina, som plantefarger garn og har utsalg i tidligere Narvesen-kiosken, forteller på sin facebookside at de har satt i gang et prosjekt:
«… det jobbes med mønster til sjøværs genseren. Genseren kommer etter en bestilling fra en fisker, som ikke har vært fornøyd med det han finner. Genseren skal få hals med glidelås, så det går an å åpne om det blir varmt å jobbe, ikke være for tykk, for brukes under kjeledress uten å bli klumpete, og være ekstra lang bak så ingen skal bli mellombar. Et skikkelig artig prosjekt!»
Sjøværsgenseren og prosjektet kunne glidd rett inn i denne boka.
Anbefales på det varmeste
Da ASVO nylig annonserte strikkeskole med strikkekurs en gang i uka meldte jeg og eldstedatteren Elisabeth oss på kurset. Selv om vi kunne strikke fra før, var det lærerikt med nye teknikker, trivelig og sosialt og noe vi vil fortsette med. Målet må være å få strikket en helt egen genser. Mye sannsynlig etter en oppskrift fra denne boka.
«Rett i garnet» anbefales på det varmeste til alle strikkeinteresserte. Dernest: Besøk Barentskrummelurenes, ASVOs og Ullteinas utsalg for både ferdige strikkevarer og annet håndarbeid, garn, plantefarget garn og tilbehør. Og til slutt: Dersom du har lyst til å begynne å strikke, så meld deg på ASVOs strikkeskole. I tillegg selger de boka «Rett i garnet».
Lykke til med lesning av boka og som strikker!
Av Eva Lisa Robertsen
Hjemmestrikka sjøvotta og ullbuksa
Unggutten Aksel er en tur innom en av egnebuene på Finotrokaia. Der får han et uventet tilbud om å bli med som mannskap siden linebåten plutselig har en mann i manko. Aksel sier ja, og får låne oljehyra og sjøvotta av gammelskipperen som er gått i land for å styre med egninga. Aksel får klar melding at til neste sjøvær må han stille med eget oljehyre og sjøvotta.
Da det er klart for andre utror kommer Aksel inn i bua og viser frem utstyret sitt.
Gammelskipperen bemerker at den gule oljehyra er da av alminnelig kvalitet, og spør: «Kor har du kjøft så flotte sjøvotta? Dæm e jo skikkelig tøva, så dæm e nok varme å ha på nævan, så knallfrost så han nu e ute på havet.»
«Æ har strikka dæm sjøl med garn så ho mamma har karra og spunna,» svarer en stolt Aksel.
Gammelskipperen reiser seg så brått at stolen velter, går tett opp til Aksel og roper: «Ka farsken, lyg du mæ rætt opp i auan, din ungslark? Kom ikke hær med slike løgna.»
«Koffør ska æ lyg når det sant,» sier Aksel. «Æ har åsså strikka mæ ullunderboksa. Ska du se?» sier Aksel, og begynner å løsne på beltet. Han er ikke det minste redd gamlingen og hans harde ord.
«Hut dæ om bord!» kommandere den ilskne gammelskipperen.
Som vanlig, når fangsten er levert, pleier mannskapet å komme en tur innom egnebua for å få seg en kopp kaffe. Etter endt sjøvær neste dag kommer Aksel vaggende inn sist, ikledd en tykk hjemmestrikka ullbukse og svære sjøstøvla. Han er uredd og vil ikke bli fremstilt som løgner.
«Dæven døtte mæ,» roper gammelskipperen. «Æ trur ungslarken snakke sant. Han kan pinadø strikke. Dokker kan jo alle se at den buksa ikke e maskinstrikka.»
(Fra Thor Robertsens bok «E det sant?»)