I år er det 10 år siden Anne Therese Eriksen startet med egen dansegruppe. Likevel går historien mange år tilbake før dette.
– Merete Rasmussen (ikke Gusdal da) hold på med Engelsvika skoleshow og sang, og hun ønsket hjelp til koreografi til korene. Jeg stilte opp som mamma, og hjalp til i klassene til ungene. Vi utvidet raskt til rene danseoppvisninger, forteller Anne Therese Eriksen.
Lo så tårene trillet
Det beste og mest uforglemmelige fra tiden før dansegruppen ble etablert, var en dans til Halvdan Sivertsens Ti tusen tommeltotta.
– Jeg koreografert drama-dans til Ti tusen tommeltotta og alle guttene i 1996-årskullet danset som tredjeklassinger. Publikum, konferansieren, musikerne og lærerne som var der på showet, lo så tårene trillet av dem, forteller Eriksen.
Året etter danset alle jentene i fjerde klasse fra samme kull en tøff dans med raske rytmer og mye kasting på langt hår – helt i Ænniti-stil. Låten som ble brukt var Grand Prix-låten Wild Dances med ukrainske Ruslana.
– I 2005 var jeg på kurset «Gutter kan danse». Det året koreografert jeg Greased lightning med alle 1991-guttene i Vardø, som da var åttendeklassinger. Og denne dansen gikk guttene videre med i UKM, forteller hun.
Fra drama til dans
Eriksen pleier å si at det startet med dans som alternativ trening for bryterne. Etter noen år med koreografi til skoleshow og UKM, startet Anne Therese og Torbjørn Eriksen opp en dramaklasse i kulturskolen.
– På den tiden fattet samtidig landslaget interesse for bryterne våre, og forlangte mer alternative treninger. Da tenkte jeg at dans måtte være bra for fotarbeidet. Bryterne begynte med dans, og det var både morsom og bra trening, sier Eriksen.
I 2010 sluttet hun i dramagruppen og startet opp med egen dansegruppe.
– Jeg skulle ha ei gruppe med 12 dansere, men det møtte opp 38 stykker, både gutter og jenter… Jeg lot de være med, for ofte slutter mange når noe nytt starter opp. «Problemet» var at ingen sluttet de første to årene, forteller hun.
Så ble det Ænniti
I dag heter dansegruppen Ænniti, og er et kjent og kjært navn i byen. Dyktige dansere med mange opptredener hvert år. Navnet kommer som kjent fra en anglifisering av Anne T – Annie T – altså Ænniti.
– De som er med nå, startet Ænniti som selvstendig organisasjon i 2017. De danser som organisasjon, og som kulturskole, derfor har vi langt flere og hyppigere treninger enn vanlig kulturskole tilbyr. Og derfor ER elitedanserne gode, forteller Eriksen.
Hun sier videre at Vardø kommune er helt fantastisk med tilrettelegging for de som vil noe, med det de brenner for.
– Det å åpne for å kunne trene så mye man ønsker, er ikke en selvfølge, men Vardø kommune er åpen for tilrettelegging for det.
Lærer bort til de minste
De siste par årene har Eriksen fått en del hjelp av Adina Eriksen Eines. Dina Thomassen og Cornelia Linn Skrydstrup startet i tillegg opp fra høsten 2019, dette for å gi et tilbud til yngre dansere også.
– Dette er dansere som ikke bare er blitt gode, som mange av danserne er, men som også er flinke til å lære bort det de kan, sier Eriksen.
Hun forteller at det å være en dansegruppe, betyr å gjøre hverandre gode. Pirke, rette på, dele ideer og prøve ut ting.
– Vi forkaster sikkert 90% av det vi jobber med, publikum får se ca 10% av jobben. Det er hardt arbeid å være en danser, sier Eriksen.
Et eventyr
Anne Therese Eriksen har mange gode minner med danserne, og hun sier alt har vært et eventyr med positive og kreative utøvere.
– Det er enkelt å stille opp på mye ekstra når danserne vil yte ekstra selv for å bli gode. Samarbeid er et stikkord. Det å bli brukt og sett i større sammenhenger er jo en ære, sier Eriksen.
Under Yukigassen har Ænniti blitt et fast innslag på scenen. Og det å få danse til en del av Ragnar Rasmussen jr sitt musikkverk, der de danset «Heksene på domen» var stort. Det samme var NRK-premieren til «Monster».
– Jeg ønsket en lengre versjon av introen, og vi fikk et helt musikkstykke til oss av NRK, forteller hun.
Med store opptredener kreves like klær. Det kan man ikke forlange at foreldrene kjøper, men heldigvis har danserne flere samarbeidspartnere som har hjulpet til. Eksempelvis Samfunnsløftet, Vardø Friluftsforening og Varangerkokken. I tillegg støtter Barentssekretariatet deres folk til folk-samarbeid, med dans på tvers av landegrenser. Og Vestervågen Brygge har bidratt med hjelp til overnatting for deres russiske venner.
– De største utfordringene nå, er å lage prosjekter som er gode nok, slik at vi kan få midler til nødvendig utstyr og kostymer. Selve dansingen er den mest hyggelig delen av arbeidet, forteller Eriksen.
Nå blir det spennende å se hvor mange dansere vi har etter korona-stengingen. Flere yngre meldte seg ut i vår. Og noen skal både på skole og i militæret.
Når det gjelder gutter, så har hun gutter som vil danse, men jentene er visst så gode at de ikke tør, tror hun.
Foreløpig har de ikke bestemt nedre alder på høstens elever. Det har ikke vært mange søkere heller, så det er mulig noen grupper blir slått sammen.
– Interessen fra de yngste var ikke så stor, så vi bruker neppe ressurser på småskoleelevene kommende skoleår, sier Eriksen.
– Uten henne, ville det ikke ha vært noen Ænniti
En av veteranene i Ænniti, Marion Bye, sier det er utrolig hvordan Anne Therese engasjerer seg for dansegruppen og gjør det mulig for at ungdommer her i byen skal få muligheten til å kunne ha et dansetilbud.
– Ænniti har gått fra å være en alternativ trening for brytere, til å være et tilbud på kulturskolen, for så at den eldste dansegruppa ble en egen ungdomsorganisasjon i 2017. Anne Therese har brukt mye av sin tid på å kunne hjelpe Ænniti med å komme så langt som vi er nå, og vi er svært takknemlige for alt det hun har gjort for denne gruppa. Uten henne, ville det ikke ha vært noe Ænniti!, sier Marion Bye, som i flere år har vært en del av både brytingen og dansingen.
