Årbok for Vardø 2020: Havet gir – Havet tar

Vardøværingene og andre kystboere har mye å se frem til når boka lanseres under Pomorfestivalen i juli. Vi har tatt en prat med Thor Robertsen som er redaktør for årboka.

– Vardø er et fiskerisamfunn og er avhengig av fiskernes dyktighet til å fange fiskerikdommen og handelsmennenes evne til å selge produktene på verdensmarkedet. Vi sier å bygge «stein på stein», i betydningen å ville bygge opp noe, «steg for steg». I Vardø kan vi heller si «fisk på fisk», sier Robertsen om boken og temaet i år.

Vardø er grunnlagt på fisk

Øysamfunnet Vardø er grunnlagt på fisk. Det var kilometervis med fiskehjeller over alt på øya helt til 1960-tallet. Nå råder andre fangstmetoder og produksjonsformer. Derfor er det på tide med en grundig gjennomgang av hva fiskeriene har betydd for øysamfunnet, og hvilke oppofrelser det har kostet. «Havet gir» betegner noe livgivende. Gjennom kunnskap og erfaring har vi lært å høste havets ressurser, til å skape oss levebrød. Vi har gjort havet til arbeidsplass og ferdselsåre. «Havet tar» utrykker noe livstruende. Det forteller at vi alltid må akte oss for vær og vind når vi ferdes på havet, og må kunne mestre båt og hav for å unngå forlis og tap av menneskeliv.

Fortellinger om både sikkerhet og utvikling

– Vi har skrevet om det livgivende havet, men også om drama knyttet til storm og voldsom sjøføre, forlis og tap av menneskeliv. Vi vil også presentere fortellinger hvor det har endt godt. Vi som bor ved havet, er alle merket av slike hendelser. Siden 1900 har det skjedd en stor utvikling i fisket, fartøytyper og holdning til sikkerhet. Fiskerne har brakt på land millioner av fisk verd milliarder av kroner, men de har også ofret mye slit. Mange har blitt igjen på havet og etterlatt sine kjære på land i sorg. Da man drev fiske med de åpne nordlandsbåtene var ulykkestallene meget høye, også i Vardø-området. Vi har i flere artikler belyst dette, og hva som ble gjort for å bedre sikkerheten.

En av Norges fremste eksperter på sikkerhet i fiskeflåten skriver at det ble registrert 15 fiskerdødsfall i Vardø i perioden 1954 til 1987. Etter den tid er det ikke registrert noen forulykkede fiskere i Vardø. Den største ulykka i nyere tid skjedde da «Vårland» forsvant på uforklarlig vis under linefiske i Bankrøra 20.n.mil nordøst for Vardø den 12. desember 1973. Fem mann i en alder fra 43 til 57 år omkom. To ble senere funnet.

«Vårland»-saken er grundig behandlet i egen artikkel, både om det som skjedde på havet og hvordan de etterlatte måtte leve i uvisse på hva som skjedde. Bysamfunnet var lamslått og familiene opplevde sorgtunge dager. Ennå er det såre minner. Fortsatt husker vardøværingene «Vårland»-forliset. Artikkelen peker på en annen forklaring på det gåtefulle forliset enn det skipsmyndighetene ga etter forliset.

Ikke alle forlis ender med omkomne. Høsten 2019 forliste to sjarker øst om Domen, og fire fiskere opplevde sitt livs drama. Båtene forsvant ned i havet mens de kavet i sjøen, en uten redningsdrakt. De ble reddet i siste liten av forbipasserende fiskebåter.

Ellers kan det nevnes artikler og dikt om havet, om Havets hvite svaner, om stormfuglen Egil Lappi, den siste i Vardø som rodde og seilte til fiskefeltene, om å leve ved havet, om å vokse opp i fiskerfamilie, om samhold i fiskerisamfunn, om å bo midt i fiskefatet og om monumentene som er reist i Vardø til ære fiskerne og fiskerkvinnene.

Krevende arbeid

Boka er på 330 sider med 340 bilder/kunstverk og hard perm. Det er 31 skribenter og billedkunstnere som har bidratt til årboka.

– Årboka er blitt til gjennom skikkelig dugnad. Dette er den 13 årboka som Vardøhus Museumsforening utgir. Jeg har vært redaktør for 10 av dem, og denne årboka er den viktigste og flotteste. Den bør treffe vardøværingene rett i hjerterota, forteller Robertsen.

Bak boken står en kjempegjeng bestående av Svavar Bjørnsson, Asbjørn Nilsen, Hege Sandbakken, Eva Lisa Robertsen, Ina Sverdrup og Frank Cato Lahti foruten redaktøren selv. Alle har skrevet egne saker i årboka.

– Ellers vil jeg nevne Laila Thorsen, Liv Anny Sæterdal, Nøste Kendzior, Svein Hågensen, Halvard Aasjord, Alf Kramer, Synnøve Ackermann, Thor Warberg, Toril Olsen, Remi Strand, Harald Henriksen Edelhaug, Kirsti Kemley Nielsen, Michael Kopitsa, Bertine Tønseth, Sigrid Alvestad, Yngvar Skotnes, Siri Blichfeldt Dyrland, German Moyorov og Merete Rasmussen Gusdal. Mange billedkunstnere har bidratt. Jeg vil trekke frem Igor Filippov som har malt omslaget til årboka, og illustrert en rekke av artiklene, sier Robertsen.

Han forteller videre at det har vært krevende å arbeide med denne boken, blant annet det å komme så tett på mennesker som har opplevd stor smerte, og å røre ved deres innerste tanker og følelser om sorg og savn. På den andre siden har det vært fint å få ta del i gleden til de som har overlevd dramatiske hendelser ute på sjøen.

– Uansett, i Vardø som andre kystsamfunn, står man sammen og deler sorgen eller gleden. Sorg. Glede. Fellesskap. Disse ordene betyr meget for menneskene som bor ved, og lever av havet. Det har formet kystfolket. Før som nå, sier Robertsen.

Til slutt forteller Thor Robertsen at det nyopprettede Vardø fiskerlag verdsetter at Årbok for Vardø 2020 tar opp temaer omkring fiskernes sikkerhet, forlis og redning.

– Dette er en av de første sakene fiskerlaget har tatt opp. De ønsker redningsskøyta tilbake til Vardø. Når man har lest årboka forstår man deres krav meget godt. Dette viser at årboka som i stor grad omhandler historisk stoff, også kan være meget dagsaktuell, avslutter redaktør Robertsen.