Olé, olé, sambaen er løs – her i Vardø er det karneval!

Det rasler i selvlagede instrumenter, pakket inn i silkepapir med erter inni. Barna og de voksne går i tog. Gleden og iveren lyser. Stemningen er pulserende og i kor og om og om igjen synger barna og de voksne karnevalssangen vi alle kjenner så godt: «Karneval, vi skal på karneval. Skynd deg nå, heng deg på – karneval. Olé, olé, sambaen er løs – her i Vardø er det karneval!». Etter toget samles alle. Det er Pippi-er, mange små Elsaer, Spider-Man. Både prinsesser og superhelter. Bl.a. en strikket vikingehatt, en leopard og en dykker vitner om noen hjemmelagede kreative kostymer blant de disneyfiserte utkledningene.

«Skal vi bare sitt her i dag og ingenting gjør?», spør Laila «Elsa» Andersen barna som sitter spente og venter på hva de skal få gjøre.

Neeeei!, roper de forventningsfulle barna, og på spørsmål om hva de da skal gjøre kommer svarene momentant. «Leke, spise hamburger og pølser.», sier ivrige barnestemmer, før en sier «Slå katta ut av sekken!», og da stemmer flere i «Jajaja, slå katta ut av sekken!». Det er helt tydelig et av de store høydepunktene. Og skal vi tro barna dagen derpå, var karnevalet vellykket!

Vardøfolk seg selv like…

Karneval er noe som strekker seg lang tilbake i tid. Opprinnelig er et en kristen markering av starten på fasten, men slik vi kjenner det i norske barnehager er det en utkledningsfest i barnehagene med sine egne vrier og varianter (Labyrint, UiT, 2014).

Uansett, karneval er noe vi har god tradisjon på her i Vardø også. En kort telefon til Vardø museum bekrefter dette. – Karneval er noe det har vært mye av i mange ulike perioder i Vardøs historie. Du hadde mange ulike losjer, lag og foreninger som hadde mye aktivitet, både før og etter krigen. Det var både for voksne og barn, og i mange ulike varianter. Det var til og med kostymeskirenn på festningen, forteller Maria Bertheussen Skrydstrup.

Et kjapt blikk i Vardø bys historie av Randi Rønning Balsvik befester dette. For mens bomber og kruttsalver ennå gikk over Europa var vardøfolk seg selv like. I ett frigjort Øst-Finnmark var det første karnevalet etter krigen i Losje Midnattsol 3.februar 194. Overskuddet fik til de «krigsskadelidte» fra Vest-Finnmark. Folket vestfra bodde tett i tett – flere hundre var det på festninga.

Hva med å arrangere karneval for både store og små, eldre som unge, ja hele byens befolkning?

Det er spennende å lære, lese og ikke minst høre om hvordan det var før i Vardø, men også fra nyere dager vet vi voksne liker å kle seg ut, slik som barna både i barnehagen og skolen. Det ser vi gjennom temafester, Sparkiaden, Halloween og Yukigassen.

Men hva med å arrangere karneval for både store og små, eldre som unge, ja hele byens befolkning?  Mye inspirasjon og tanker om hvordan man kan bruke Vardøs rike kultur og historie for utvikling på nye måter og områder i dagens samfunn har i alle fall kommet til meg i skrivingen. Kanskje bymusikken og korene må headhuntes inn, da det ryktes at disse er gode på både å lage og samle folk til fest. Det samme de som kommer til Vardø med ny iver og nytt syn, og de som jobber i de offentlige etatene som Voldsoffererstatning. De skal visst også være gode på dette. Vi må tørre å bevege oss vekk i fra den disneyfiseringen og skille oss ut, og ikke minst slippe seg løs. La kreativiteten og barnet i oss komme fram.

Kostymer kan lages av det meste, og kanskje krummelurene og andre kreative sjeler der ute bør arrangere et kostymeverksted. Jeg er i alle fall sikker på at dette skal vi utforske videre i og i felleskap kan mye skapes sammen.

Det diskuteres mye om utvikling i Vardø. Viktigheten og verdien av felleskaping må tas på alvor. Det å gjøre felleskap til en aktivitet, noe man bevisst har fokus på – vil styrke tilhørighet, identitet, felleskap og utvikle nye ideer og et sterkere samfunn. Uten hverandre har vi ingenting. Og ja – vi har mange festivaler – men dette er noe annet, det er samholdet og aktivering av oss som samfunn. Det samholdet og samfunnet som tidligere ble dyrket på kaia, i de utallige kioskene, i losjene og foreningene, på kafeene, butikkene og bakeriene, på skirennene, og festene på huset.

Ja, takk – ja takk til flere slike Community Dinner som ble arranger i sommer. Ja, takk til hva vi ikke vet hva er av sosiale samfunnstilstelninger, som ikke koster Gucci-skjorta for de som vil delta. Det er på tide å få trynet bort fra nettbrett, mobiler og sosiale medier. På tide å være sosiale på ordentlig, gjennom samfunnslek og felleskaping. Det er noe som er større enn oss selv og kan skape mer enn vi aner. Det kan skape både grundere og innovasjon, nytenkning, utvikling og ikke minst bolyst.

Ennå går sangen fra i går på repeat i hodet mitt. En sang fra barndommen og en sang fra dagens opplevelser «Karneval, vi skal på karneval… lalalala… Olé, olé, sambaen er løs – her i Vardø er det karneval!».