Hålogaland Teater klarer på en humoristisk måte å sette fokus på fiskeripolitikken. Forestillingen «Blå åker» trekker frem viktige historiske linjer, og setter fokus på at fiskeriressursene samles på stadig færre hender. Og ikke minst stiller de spørsmål med hva som skjer når kvotene skal fordeles på nytt.
Teaterforestillingen «Blå åker» gikk for fullt hus da Hålogaland Teater viste forestillingen i Valhall. I forkant av forestillingen hadde Kystopprøret laget i stand en tilstelning med dans, utstilling og taler. Dette satte stemningen før 165 forventningsfulle mennesker benket seg foran scenen i Valhall. Hålogaland Teater kaller selv forestillingen for en thriller med havet i hovedrollen. Teatret reiser flere spørsmål i løpet av forestillingen Hvem eier egentlig fisken i havet, og hvem bestemmer egentlig hvordan vi skal leve våre liv? Hvem skal henges når fisken forsvinner?
Gjennom stykket settes det et kritisk søkelys på storkapitalen, og spesielt rettes det et blikk på Kjell Inge Røkke. Finansmannen har solgt og kjøpt kvoterettigheter, trålere og fiskeindustribedrifter som ingen andre her i landet har gjort. I dag har han solgt seg ut fra næringen med milliardgevinst, og får nå penger fra det offentlige for å drive havforskning.
Stykket er også et varmt møte med fiskere og fiskevær langs kysten, med en lun og humoristisk vri får skuespillerne frem folkelynnet her nordpå. De fleste som har vokst opp på kysten av Nord-Norge i etterkrigstiden og frem til vår tid, vil finne noe ekte og gjenkjennbart i forestillingen, enten de direkte har hatt tilknytning til sjarken eller fiskeindustrien.
På en enkel måte formidles den politiske avtalen som sikret Norge råderett over store havressurser på 1950-tallet, der norske interesser sto opp mot utenlandske krav om tilgang til flere av havressursene. Man dras videre inn i etterkrigstiden og norske myndighetenes ønske om sterkere lønnsomhet og større fiskevær. Krisen i torskefisket på slutten av 1980-tallet, som førte til en streng kvoteregulering og avskilting av et stort antall heltidsfiskere, visualiseres i teatrets verden gjennom at et stort antall lekebåter feies vekk med en kost. Videre får publikum et innblikk i 1990-tallets politiske spill om fiskeindustri og trålkonsesjoner.
Sentrale politikere, og ikke minst lokale ordførere sin rolle, blir satt under kritisk søkelys. 2000-tallets to store statsministre, Jens Stoltenberg (Ap) og Erna Solberg (H) blir på en snedig og snerten måte parodiert av skuespillerne. Det samme må noen tidligere fiskeriministre tåle. Likevel er det en langt mer alvorlig undertone. Hålogaland Teater tør ta opp et politisk og betent spørsmål. Hvordan har et fåtall mennesker med kapital klart å få så stor politisk makt og innflytelse til å sikre seg råderetten over en våre viktigste og mest lønnsomme fornybare naturressurser?
Forestillingen avsluttes med det åpne spørsmålet om hva som skjer når kvotene skal fordeles på nytt. For fiskekvotene skal ikke være evigvarende. Det er ikke ofte i vår tid at kunst og teater har et tydelig politisk ståsted. «Blå åker» er et unntak som følger opp en solid arv fra nordnorsk teater og kulturbyen Tromsø.
På scenen står kjente og dyktige skuespillere og musikere. Komponist og musiker er Herborg Rundberg, og på scenen står Ketil Høegh, Trude Øines og Jørn Fuller-Gee. Regissør Egill Pálsson og dramatiker Ragnar Olsen har et teaterstykke som på en lettfattelig måte drar publikum inn i den kronglete fiskeripolitikken de siste tiårsepokene.
En fremvisning av teaterstykket burde vært obligatorisk for samtlige av de folkevalgte på Løvebakken. Nå er Hålogaland teater på turne i Nord-Norge. Folk anbefales på sterkeste å få med seg «Blå åker». Håpet må være at dette er et bidrag til en mer tydelig debatt om fisk blant våre fremste folkevalgte.