Med «The Show Must Go On» beviste bymusikken at de kan takle enhver utfordring. Sammen med innleide musikere og kor tok de publikum med på en herlig reise i Queens musikkatalog.
Joda, de fikk rett i det når de sang «We Will Rock You». Det gjorde de så absolutt, men å si at «We Are the Champions», blir ikke helt rett.
Fylde og styrke
Bare det å skulle fremføre låtene Queen spilte i sin tid er en utfordring. Å skulle takle sangene som Freddie Mercury gjorde udødelige kan være hakket verre. Likevel klarte vokalist Odin-Alexander Ramberg seg meget bra. Og sammen med koret, ble det fylde og styrke.
Ramberg blir stadig flinkere til å slå på vibratoen, og da låter det så utrolig fett. Det er ikke noe å spare på, kom gjerne med mer av det, også på de mer rockete låtene/partiene, Ramberg.
I tillegg til Ramberg på sang, fikk man høre Julian Olsen (gitar), Stig-Ove Berget Eriksen (bass) og Ken-Roger Halvorsen Sund (piano/synth). For ikke å glemme koret som også gjorde en kjempejobb på flere av låtene. Roger sund var konferansier og fortalte små historier om Queen og låtene deres. Og kontrollen på det hele hadde byens nye dirigent, Leonid Larionov.
Vardø Bymusikk leverte som vanlig et knallbra show. Etter musikerne ble varme, ble det et heidundrende show, både på scenen og blant publikum som trampet, nynnet og sang med på de gamle klassikerne fra Queen.
Rocken druknet litt
Jeg skulle ønske bandet slapp mer til i arrangementet av konserten. Queen var et rockeband av høy klasse, og da burde de mer rockete instrumentene fremheves. Gitaren druknet en del, og trommene klarte aldri å gi det trykket man hadde ønsket/forventet seg. Kanskje man burde hyret inn en rocketrommis samtidig som man hyret inn gitarist, bassist, pianist og vokalist som alle har minst én fot i rocken.
Det virket rett og slett som man var litt redd for å slippe rocken løs. Det er kanskje ikke så enkelt ettersom det er Vardø Bymusikk sin konsert, og de skal kanskje dermed stå i fremste linje.
Normalt når et stort orkester skal spille med et band, vil orkesteret utfylle og støtte bandet. Her ble det motsatt. Rockebandet spilte «andrefiolin», og det kan nesten ikke bli ideelt når man skal ta for seg et av verdens største rockeband. Metallica og The San Francisco Symphony er ikke akkurat sammenliknbart, men likevel… Da de spilte sammen, var orkesteret arrangert for å fremheve rockebandet, og det funket som bare det.
Høydepunktet i Bohemian Rhapsody, som kommer omtrent midtveis i låten, ble aldri den eksplosjonen det skal være etter den lange oppbyggingen med operaliknende sangharmoniene. «Beelzebub has a devil put aside for me, for me, for meee!» etterfølges som kjent av et knallhardt rockeriff med fete gitarer og trommer. Med trøkk som er verdig den klassiske filmscenen med headbanging i «Wayne’s World» fra 1992. Det trykket kom aldri, dessverre. I stedet falt energinivået et hakk.
Man gleder seg allerede til neste prosjekt
Queen-konserten ble, som de andre konsertene med Bymusikken, en suksess. To fullsatte forestillinger og med ettervirkninger som gjør at man fortsatt nynner på Queen-låter en uke etterpå.
Det er alltid spennende når Vardø Bymusikk kjører sine show, og det er alltid høy kvalitet. Årets store konsert ble for øvrig sponset av Finnmark Entreprenør, Rema 1000, Blues i Vintermørket, Vardø Kommune og Samfunnsløftet til SpareBank 1.
Nå er det bare å glede seg til å se (og høre) hva de finne på neste gang. Det blir sikkert helt konge, da også.