Det startet med at IM-kirken Åsane delte ut 750 bibler til husstandene i Vardø og Kiberg. Nå har kirken blitt en synlig del av lokalsamfunnet. Samlingene og vekkelsesmøtene kirken arrangerer her, gjestes av folk fra hele regionen. – Gud kalte oss til å bli her.
Det er vekkelsesmøte på Sjøkanten med sangevangelist Irene Krokeide Alnes fra Indremisjonsforbundet. Hun er invitert til møtet for å be, synge og spille på gitar gjennom nesten en hel uke med vekkelsesmøter hver kveld. Rundt 20 mennesker er samlet her denne mandagskvelden. På søndagskvelden hadde det vært 50 innom.
– Vardøværingene bor tett på naturen og naturkreftene. Det ligger en tro i folket her, sier Gunnar Kveldstad. Han er misjonær for IM-kirken Åsane.
Kaffebesøk i Kiberg
Første gang Kveldstad var i Vardø var i 2014. IM-kirken Åsane hadde da fått i
oppdrag å dele ut bibler til folk her, gjennom en aksjon der flere kirkesamfunn
gikk sammen om å gi bibler til alle husstandene i Finnmark. Hele 750 bibler ble
utdelt i Vardø og Kiberg.
– Det var ikke mange som sa nei. På forhånd var vi litt spente på hvordan vi
ville bli mottatt i Kiberg. Vi hadde jo hørt at bygda ble kalt for «Lille
Moskva». Hele teamet ble sjokkert over gjestfriheten der. Vi miste hverandre
fordi folk ble invitert inn i hjemmene på kaffe. De første møtene holdt vi i
Kiberg, forteller Gunnar Kveldstad.
Etter det 14 dager lange besøket i 2014, fikk IM-kirken et kall fra Gud om å komme tilbake. Wiggo Tangstad, Gunnar Fjelstad og Evelyn Sand utgjør i dag Vardøteamet. Vardøteamet og IM-kirken er samme menighet. Siden 2016 har de vært fast stasjonert her, og hver søndag holder de faste møter på Infobygget. Til større vekkelsesmøter blir det for trangt der.
– Vi så at det var et behov her. Gud kalte oss til å bli her. Hver søndag holder vi møter på Infobygget. Av og til er det ikke stoler nok. Jeg håper folk vil komme på møtene til Vardøteamet. Vi kan hjelpe folk til å bli kjent med bibelen. Man må åpne den, og lære å lese den, sier Kveldstad.
Ber for Vardø
Teamet i Vardø har et godt samarbeid med Indremisjonen i
Finnmark, og sammen arrangerer de blant annet vekkelsesmøter. Sangevangelist Irene
Krokeide Alnes synes det er fint å være i Vardø, og hun er imponert over at
Vardøteamet delte ut så mange bibler.
– Det var stort av dem å gjøre dette. Og det er jo kjempeflott at de ble så
godt tatt imot av folk. Vestlandet og Nord-Norge er en god kombinasjon. Jeg har
ikke vært så mange ganger i Vardø, men jeg synes det er trist å gå i de stille
gatene med tomme butikklokaler, sier Krokeide Alnes.
Under vekkelsesmøtet ba hun for Vardø. I forbindelse med møtene bor hun på
Meieriet.
– Det er godt å bo der. Dawn og Johnny er så omsorgsfulle, forteller hun.
Selv om evangelisten ikke er så godt kjent i Vardø, er hun godt kjent i
Finnmark. Som ungjente ble hun i 1971 stasjonert som frivillig på
pensjonærhjemmet Vårsol i Havøysund. Hjemmet ble drevet av Indremisjonen. Da
hun var her, reiste hun rundt i hele Finnmark gjennom misjonsarbeidet. Da fikk
hun oppleve både midnattssolen og harde snøstormer med stengte veier. En gang
måtte de haike med det eneste kommunikasjonsmiddelet som gikk på grunn av en
kraftig vinterstorm med tett snøfokk. Det var postflyet på 1970-tallet.
– Folk måtte fordeles rundt på flyet, slik at det skulle kunne lande, mimrer hun.
Støtter lokalt næringsliv
Vardøteamet har funnet seg godt til rette i byen. Mange har nok blitt kjent med
dem, enten de har truffet dem på møtene eller andre steder. Gunnar Kveldstad
forteller at de vil være en positiv bidragsyter i samfunnet.
– Vi ønsker å bidra til samfunnet. Vi vil bidra til at det er barn i gatene, og
at det skal blomstre her. Det er et stort potensial her. Nå ligger det litt
nede her. Vi ønsker gode vilkår her. De lokale butikkene i byen er viktige å
støtte opp om. Østhavet må også bestå. Lokalavisa er viktig for lokal
identitet, sier Kveldstad.
Han er ofte innom de ulike butikkene eller på kiosken, og
noen ganger på et av spisestedene. Etter å ha bodd her siden 2016, er han nå på
fornavn med mange av de som jobber eller driver de ulike forretningene.
– Jeg synes det er viktig å bruke butikkene vi har her. Man må bidra på
hjemstedet.