Minneord over Asbjørn Robertsen

Kjære onkel Asbjørn. Din bortgang kom brått og uventa.

Vi føler sorg og savn.

Du vokste opp i en fiskerfamilie i Østervågen med far som fisker og mor som lineegner, og som en av fem søsken. Alle fikk dere et nært og livslangt forhold til fiskeriene.

Du ble fisker 14 år gammel. Et par år senere drev du bankfiske med noen av byens mest erfarne og driftige skippere. Å drive bankfiske vinterstid er tøft og krevende, især for en ungdom. Men du sto han av. Du høstet erfaringer og innsikt, og ble en fullbefaren fisker.

Du var ennå ung da du overtok driften av «Florida», bestefar sin skøyte. Etter eksamen ved fiskerfagskolen i Honningsvåg var du klar for neste fase i ditt virke. Du kjøpte «Grøtua» på 63 fot som du kunne drive helårsfiske med. Det var ingen liten bedrift du drev, ung som du ennå var, med et mannskap på 7 og 15 egnere. Du drev en helårsvirksomhet som også sikret arbeid til mange i industrien på land.

Du nådde å eie flere helårsfartøy før du trappet ned og drev et roligere fiske med egen sjark. Da det røynet helsemessig, var du en tid mannskap på redningsskøyta og arbeidet en lengere periode i Vadsø havn. Men du klarte ikke å frigjøre deg helt. Du var daglig i egnebua og stelte med andres fiskeredskaper. Slik var du fortsatt en viktig del av fiskeriene i Vardø.

Et forbilde

Du var en staut fisker, en bauta, og et forbilde for oss. Vi ble alle tre fiskere, og har hver sin sjark på noen og 30 fot. Vi tok fatt på fiskeryrket senere enn deg, da vi var innom andre yrker først. Din støtte og faglige råd har vært uvurderlig for oss. Du hjalp oss i gang. Det samme gjelder din svigerbrors sønn, Tony.

Du var tålmodig og saklig, aldri hoverende og bedrevitende. Du bisto oss praktisk med båt og bruk. Det var aldri nei i din munn. Hvem skal vi rådføre oss med nå, ikke bare om fiskeri, men alle slags tekniske spørsmål? Du kunne det meste.

Fisket preget ditt liv, men det sentrale var familien din, Jorunn, og døtrene Hanne som gikk bort alt for tidlig, Merete og Monika, og alle barnebarna. Du var stolt av og kjær i dem. De var det viktigste i ditt liv. For dem var du en klippe. Ditt lune smil lyste opp i hverdagen.

Du hadde også hjerte for familiens ferieparadis i Skallelv hvor du pusset opp bestemor Sofies hus. Der drev du fritidsfiske og matauke til slekt og venner med din 18 fots fritidsbåt. Når multene modnet, dro du på myrene akkurat slik bestemor Sofie lærte deg og dine søsken i unge år.

Nå er du borte, men minnene vil leve lenge.

Vi lyser fred over ditt minne.

Vardø 19.8. 2025.

Frode Robertsen, Espen Robertsen og Aksel Robertsen