Totalt eksporterte Norge 2,9 millioner tonn sjømat til en verdi av 151,4 milliarder kroner i fjor. Det er rekord i verdi og tilsvarer 40 millioner måltider hver eneste dag – året rundt. Dette er en økning på 30,7 milliarder kroner, eller 25 prosent, fra rekordåret 2021.
– Den norske sjømateksporten har lagt bak seg et historisk sterkt år. Det skjer i en periode som har vært preget av krig i Europa, galopperende energipriser, skyhøy inflasjon og en svekket global kjøpekraft. Et resultat av de krevende og urolige tidene er en kraftig prisvekst som i fjor ga rekordhøye priser på viktige arter som laks, torsk, makrell, ørret, sei og sild, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.
Ny milepæl
– Norsk sjømat har nådd nok en milepæl. Bak eksportverdien på 151 milliarder kroner ligger det mye hardt arbeid, og det er mange som deler æren. Vi er i krevende tider med høye matvarepriser som følge av krigen i Ukraina og virkninger av koronapandemien. Selv om verdien av sjømateksporten har økt betraktelig, har ikke volumet økt totalt sett. At eksporten likevel går så godt, viser at sjømatnæringen er en tilpasningsdyktig næring med flinke folk i hele verdikjeden som leverer produkter som er ettertraktet. Det er bra for hele landet, og jeg har stor tro på den videre utviklingen i sjømateksporten, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).
Lavere eksportvolum
Eksportrekorden kommer til tross for lavere eksportvolum for en rekke arter, som laks, sild, makrell, torsk og kongekrabbe og snøkrabbe.
– For laks har lavere sjøtemperaturer påvirket slaktingen negativt i 2022. Når det gjelder våre villfangete arter, gikk det i fjor betydelige mengder sild til mel- og oljeproduksjon i Norge, mens vi hadde lavere kvoter for torsk. Dette er i stor grad hovedforklaringen til volumnedgangen, sier Chramer.
Lakseeksporten passerte 100 milliarder kroner
Det var mange milepæler i den norske sjømateksporten i 2022. For aller første gang eksporterte Norge sjømat for mer enn 10 milliarder kroner i hver eneste av årets tolv måneder. I tillegg passerte lakseeksporten 100 milliarder kroner. Det har aldri skjedd før.
– Norsk laks har hatt en årlig vekst i eksportverdien på 14 prosent de siste 10 årene. Dette er eventyrlige tall og langt over den øvrige fastlandseksporten i Norge, sier Christian Chramer.
Her er de største markedene i verdi i 2022
- Polen: 15,5 milliarder kroner (+24%)
- Danmark: 12,6 milliarder kroner (+22%)
- USA: 11,7 milliarder kroner (+46%)
- Frankrike: 10,6 milliarder kroner (+29%)
- Nederland: 9,4 milliarder kroner (+34%)
- Storbritannia: 7,8 milliarder kroner (+27%)
- Spania: 7,3 milliarder kroner (+21%)
- Kina: 7,3 milliarder kroner (+45%)
- Italia: 6,6 milliarder kroner (+30%)
- Portugal: 4,9 milliarder kroner (+38%)
* Sammenlignet med 2021
Dette var de største artene i 2022
- Laks: 105,8 milliarder kroner (+30%)
- Torsk: 12,2 milliarder kroner (+25%)
- Makrell: 6,3 milliarder kroner (+7%)
- Ørret: 5 milliarder kroner (+24%)
- Sild: 3,9 milliarder kroner (-9%)
- Sei: 3,6 milliarder kroner (+44%)
* Sammenlignet med 2021
Utviklingen for fiskeri
Verdien fra fiskeri utgjorde i fjor 27 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjorde 55 prosent.
- I 2022 eksporterte Norge 1,6 millioner tonn sjømat fra fiskeri
- Verdien var 40,1 milliarder kroner
- Volumet falt med 7,5 prosent
- Verdien økte med 5 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med 2021
Nedgang for kongekrabbeeksporten
- Norge eksporterte 1 375 tonn kongekrabbe til en verdi av 840 millioner kroner i 2022
- Verdien falt med 157 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med i 2021
- Volumet falt med 39 prosent
- USA, Nederland og Canada var de største markedene for kongekrabbe i 2022
Det ble ingen eksportrekord for kongekrabbe i fjor, men en nedgang sammenliknet med rekordåret 2021.
– Dette ble drevet av en volumnedgang på både fryst og levende kongekrabbe på henholdsvis 49 og 34 prosent. Det skyldes ikke lavere tilførsel, ettersom landingene var 2 prosent høyere enn i 2021, men en utfordrende markedssituasjon, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.