I en alder av 31 og 27 år har begge brødrene vært fiskere fra en alder av 19 år. Begge Harald Skaug og Vegard Lind har nylig gjort millioninvesteringer i hver sine nye fartøy. Harald med «Hilde Marie», en 35 fot Selfa Speedsjark, navngitt etter sin mor. Vegard har anskaffet seg båten «Risvær» som er en 35 fot Malo. Begge båtene har hjemmehavn i Kiberg, hvor også brødrene er fra.
Begge kom inn i fiskeryrket gjennom faren, Frode Lind.
– Egentlig skulle jeg hjelpe fatter’n om sommeren, men da skjønte jeg at det var dette jeg ville, forteller Harald.
Vegard tok utdanning som motormekaniker i Forsvaret, men trivdes ikke med det og endte på båt. Allikevel ville han ikke ha begynt tidligere og er glad for å ha kunnskapen med seg.
– Ja, han kan alt, så han slipper å få hjelp. Nå er det jeg som må spørre han, sier Harald, som selv startet på utdanning som bilmekaniker.
– Det er kjekt å kunne noe om til eget bruk.
Fatter’n får ha skylda for dette
Begge begynte med en 28 fots Malo med faren, før de etter hvert skaffet seg egen båt.
– Ja, fatter’n får ha skylda for dette. Han dregde oss inn i det, sier de to med glimt i øyet.
Begge er enige om hva som er det beste med fiskeryrket.
– Pæng og frihet, kommer det momentant fra de begge. Det er en helvettes masse arbeid, også utenom fiskeriet, men man får styre tiden sin selv, sier de.
– Om jeg hadde visst dette da jeg var yngre, hadde jeg hevet meg til allerede når jeg var 16 år. Det er dette som er livet. Skulle jeg gjort noe annet, hadde jeg kjedet meg i hjel, sier Harald.
– Jeg skreik litt
Haralds båt, som han kjøpte fra Bugøynes, hadde en prislapp på 4,3 millioner. Selve båten er fra 2012.
– Jeg skreik litt når jeg måtte betale. I to uker fikk jeg være dobbeltmillionær, sier han og ler.
Harald regner med å ha båten i drift i midten av mai.
– Det har kun vært testing av egenskapene til speedsjarken. Nå skal vi finne gode løsninger og gjøre ting mer lettvinte. Rekkverkene skal høynes og det skal på plass aluminiumskonteinere i rommet. Det vil gi plass til 6-7 tonn i rommet, sier Harald.
Selv om det er mye arbeid som skal gjøres før båten er klar, vet Harald én ting.
– Det blir bra, selv om det er mye som skal gjøres når man skal ha det perfekt.
7 båter og nytt firma
Vegard hentet sin båt fra Lofoten, og er hans andre båt. Maloen er fra 1985 og kostet 1,3 millioner.
– Det ble en Malo fordi de er gode sjøbåter. Skal det bli noe penger, må man bruke penger. Man teller ikke antall fisk som kommer over rekka, men 100-lappene, sier Vegard.
Harald er leieskipper på farens båter, ettersom faren har mye arbeid på land. Han hjelper også Vegard en del, men planen at de skal ro mer selv framover.
– Planen er å ro mere selv nå med investeringen, og normalt er vi tre mann om bord. Samtidig blir vi nok å ro en del sammen framover. Jeg skal i alle fall hjelpe de to med torsken og krabben, sier Harald.
Til sammen har guttene og faren 7 båter, og på en av båtene har de dannet et firma «Rakkeskjær».
– Det gir oss ei ekstra torske- og krabbekvote, sier Harald.
Beste havna
Havna i Kiberg fremmes som kommunes beste havn, også av disse to.
– Det er den beste havna vi har. Satsningen som gjøres på havn skulle kommet for mange, mange år siden. Det er jo det vi har her – fisk, sier Vegard.
Han er bosatt i Kiberg, mens Harald er etablert med familie på Vardøya.
– I Kiberg er det stilt og rolig, ikke biler og mas. Når man bor på ei øy, så er nordavinden overalt. Det slipper man her. Man slipper å tjore fast båtene konstant, sier Vegard.
Harald er enig om havna, men synes det blir litt for stille og lite liv i Kiberg.
– Det er det jo ikke i Vardø heller, svarer Vegard kjapt.
Utfordringer med fiskebruket
Hele kommunen sliter med tilvekst og de enige om at det er trasig. Selv om det fortsatt er fiskebruk i Kiberg, leverer de for tiden på Svartnes. Det er de ikke alene om og forteller om en del utfordringer med bruket i Kiberg.
– Det er vel 15-17 båter som tilhører Kiberg. Hovedtyngden av flåten har levert på Svartnes, mens andre har vært «tvungen» til å levere grunnet leie av egnebu.
I hovedsak går dette på lavere pris og strengere leveringstidspunkter. Om de skulle valgt å levere i Kiberg ville de gjennom et år tapt 100 000 kroner bare på krabben, og 97 000 kroner på torsken. Noe de sier nesten er nok til at man kan ha en ekstra om bord. I tillegg er den ekstra tiden som de bruker til å gå til Svartnes.
– Slik det er nå er det lønt for oss å gjøre det. Situasjonen er trasig for Kiberg. Vi har lyst å levere her og vet hvor viktig fiskebruket er for bygda. Det skal være et møte til uken med Bjørn Ronald som eier bruket, kommunen og fiskere. Vi håper selvsagt på en god løsning, sier de.
Tilrettelegging for fremmedfiskere
De trekker fram det å kunne være fleksible, konkurransedyktige på pris og jobbe for å tiltrekke seg båter.
– Det kommer mange fremmedfiskere hit, også siden havna er god og det er spesielt godt høstfiske herfra. Men de kommer ikke reisende hit for å sitte i båtene. Man kunne jobbet for å få et opplegg for fremmedflåten. Det er jo heller ikke butikk her, så det å ha en bil de kan disponere slik at de kan komme seg noen vei. Slike ting bør man tenke på, sier Vegard, og legger til at det vel heller ikke er det større tilbudet med Fiskenes Velferd i Kiberg, slik det var tidligere.
Mandag 28. mars var det møte med Bjørn Ronald Olsen, som er daglig leder for Storbukt Fiskeindustri AS avd. Vardø, fiskere i Kiberg og kommunen.
– Det var et positivt og bra møte. Vi ble vel enige om å ha en «Ny start», og jeg har tro på at det kommer på plass en god ordning med leveranser for fiskerne og bruket, så det blir med liv og røre i bygda, sa ordfører Ørjan Jensen etter møtet. Totalt var det vel 12-13 fiskere som hadde møtt opp.