I lokalene til Ullteina, som er i den tidligere Narvesen-kiosken i Strandgata, kan man titt og stadig gjennom de store vinduene se innehaver Anne Line Karlsen stå over store gryter og kasseroller.
Planter som er samlet inn før snøen la seg avgir farge til vannet og til garnet. Med stålkontroll på temperatur og tid, styrer Anne Line fargeprosessen. Resultatene er vakre og naturnære farger, som man kan se utstilt både i garn for salg og i ferdige utstillingsmodeller etter Ullteinas oppskrifter.
Oppussede lokaler og nytt utstyr
I fjor fikk Ullteina støtte fra det kommunale næringsfondet. Midlene har hjulpet Karlsen godt i gang.
– Ser du her, her har vi fått på plass slik at vi kan ha kurs, forhåpentligvis før sommeren, sier Karlsen.
Lokalet er pusset opp, det er kommet på plass både utstyr, arbeidsbenker, tavler, bord med stoler, utstillingshyller og et lite butikkhjørne.
Til å velge ut ovner og utstyr har hun fått god hjelp.
– Fra Ove Lund og Sabine Schmitz, som er lærere på videregående, fikk jeg kjempefin hjelp til valg av utstyr. Det er jeg veldig takknemlig for, sier hun i det hun viser fram en stor induksjonsovn. I den store gryten farges garn av hundekjeks, mens i en annen blir garn farget til krøkebærgul.
På sikt og dersom det er økonomi til det, vil det være plass til spinnemaskiner i lokalet. Dette er noe hun håper og drømmer om.
– Jeg har jo lyst å ha et helt lokalt produkt, og kunne bruke ulla fra sauene til bøndene i kommunen og innover.
Lokalt samarbeid
Noe av plantene lagres tørket, mens andre er pakket og fryst ned, og Karlsen roser lokalt samarbeid.
– Rabarbraen er fra folks hager. De fikk jeg fra Tor-Emil, da det ble samlet inn rabarbra til Varangerkokken. Han bruker stilkene og jeg bladene. Det sparte meg for mye arbeid, og han slapp og levere de som avfall. Det er jeg evig takknemlig for og det var fantastisk flott gjort, sier hun.
Hun forteller også at på sikt vil sirkelen rundes. Da skal nemlig avkoket også i bruk.
– Etter hvert er tanken at Felleskapsdrivhuset skal få det til kompostering og videre til jord etter hvert.
Nettbutikk
Ved siden av bedriften sin, er Karlsen lærer ved Vardø Videregående Skole, hvor hun i hovedsak underviser i matematikk. Tirsdager har hun ikke undervisning, og bruker da tiden sin med planter, garn og Ullteina.
– Folk må bare komme innom. Både når butikken er åpen eller når de ser meg i vinduet.
Ullteina har også fått på plass og startet med nettbutikk. Noe de håper vil gi mersalg.
– Den er oppe og går, så nå håper vi på mersalg. Så skal det sies at vardøværingene er flinke til å bruke butikken, og til å dele når vi legger ut noe på sosiale medier. Med nettbutikk øker kundegrunnlaget vårt.
Utvikler eget design
I tillegg til garn, selger hun også egne strikkeoppskrifter. Dermed kan folk kjøpe garn og strikke selv eller få noen til å strikke for dem.
– Det er mest slik at jeg lager oppskriftene selv, og at det strikkes modeller som stilles ut. Vi har også lokale folk som vi kan få til å strikke, og det er også flere hos Barentskrummelurene som strikker på bestilling.
– Det har også kommet inn spesialbestilling til en ullgenser til bruk på havet, forteller Karlsen. Stolt viser hun «Sjøværsgenseren». Den som bestilte genseren, var Arne Borgersen.
Må lufte litt mens fisken hagler ombord
– Jeg spurte om hun kunne lage en genser jeg kunne bruke på havet, og jeg har fått vært med på design og tilpasninger underveis, sier Borgersen.
Bakgrunnen for spesialbestillingen var at han ønsket seg en ullgenser til bruk under kjeldressen på havet, og hadde med flere kriterier.
– Den skulle ikke være så tykk, og ekstra lang bak, så den ikke drar seg oppover ryggen under dressen og at man blir mellombar. I tillegg ville jeg ha en åpning i halsen. Etter hvert som det hagler fisk over rekka må man lufte litt, sier Borgersen som har vært med faren på havet.
Funker utrolig bra
Det ferdige produktet kan Borgersen fortelle at funker utrolig bra, og mener det er et stort kundegrunnlag som venter på Ullteina der ute.
– Det er en kjempebra genser! Ull er jo genialt. På havet er man gjerne svett og kald om hverandre. Plutselig er det masse jobb, venting, litt jobb og masse jobb. Da er det bra å ha et plagg som regulerer.
Borgersen synes det å ha fått på plass en bedrift som dette er ekstremt bra og innovativt. Han håper Ullteina kan få strikket opp og selge praktiske og lokalproduserte klær.
– Jeg var utrolig heldig med å få strikket genseren i designprosessen. Det er mange fiskere og der er det mye praktiske folk, som ønsker seg produkter som dette. Dermed har hun et svært kundegrunnlag som hun kan ta tak i, sier Borgersen.
For en bra hals!
En som er enig og allerede ønsker seg «Sjøværsgenseren» er fisker Vegard Bangsund. Han er innom Ullteina og prøver utstillingsmodellen.
– For en bra hals! Slik har jeg ikke opplevd på hjemmestrikkede gensere før. Den var jo genial. Og at den ikke er så tykk, sier Bangsund. Sammen med Karlsen diskuterer de sjøvotter med dobbel tommel, ullklær og praktiske utforminger rundt arbeidsklær av ull.
Skal man tro både Borgersens og Bangsunds reaksjoner, er det ikke umulig at flere av kommunens fiskere vil gå rundt med Ullteinas design de kommende årene.
