Ved overgangen til et nytt år kan det jo være greit å ta en kikk på det statistiske materialet og gjøre en oppsummering over situasjonen innen fiskerinæringen i Vardø. Og kanskje noen tanker om fremtida for det som engang var Norges største fiskevær.
Av Svein Hågensen
Ved utgangen av året var det bragt i land 9.214.056 kg sjømat til anleggene i Vardø kommune. Dette utgjør en økning på solide 15 prosent sett i forhold til året før.
Av kvantumet levert i Vardø kommune var 69,1 prosent bragt i land på Svartnes, 27,1 prosent i Vardø og 3,8 prosent i Kiberg.
Svartnes opprettholder med det statusen som Vardøs største fiskerihavn. Største anlegg er Arctic Catch på Svartnes som har tatt imot 38,8 prosent av totalen, mot 37,4 prosent året før. På Svartnes har også Vardø Fiskeriservice tatt steget fram som en kommende stjerne. Med 30,4 prosent av totalkvantumet står anlegget nå fram som nest størst i kommunen.
Kongekrabben en viktig resurs
Arctic Catch er også suverent størst når det gjelder mottak av kongekrabbe. Av de fire anleggene som tok imot krabbe i fjor, har Arctic Catch tatt imot 159.033 kg (81,3 prosent av totalkvantumet). Året før tok Arctic Catch imot 158.300 kg krabbe. Det utgjorde da 81,5 prosent av totalen som endte på rundt 194.000 kg, litt svakere resultat enn 2019 som endte på 202.432 kg. Disse tallene har etablert Vardø kommune som den største krabbekommunen her i Øst-Finnmark.
Det kan jo også være verdt å merke seg at kongekrabben faktisk utgjorde vel 2,1 prosent av det totale kvantumet sjømat som ble levert i Vardø siste året.
Stadig flere fremmedbåter
I løpet av året (2021) ble det registrert leveranser ved anleggene i kommunen fra totalt 273 forskjellige båter. Nå må det bemerkes at det i dette tallet ligger at enkelte båter har levert til mer enn ett anlegg. I dette tallet er det også inkludert leveranser fra 126 fremmedbåter. Fremmedbåtene utgjorde 46,3 prosent av totalantallet. I 2020 var det registret leveranser fra 105 fremmedbåter. Disse utgjorde da 38,2 prosent.
175 båter hadde leveranser til Svartnes, det samme som i 2020. 75 båter leverte til Vardø og 22 til Kiberg. Igjen er det Arctic Catch som topper statistikken, med leveranser fra 137 båter, hvorav 62 var fremmede. Dette er også stort sett samme antall som året før.
Den store økningen i leveransene skyldes for det meste de store autolinerne som driftet for Vardø Fiskeriservice AS.
Hva med infrastrukturen?
Disse tallene kan gi grunnlag til ettertanke. Enkelte vil kanskje spørre seg: Er det riktig å prioritere planer om en ytre molo utenfor Vestervågen? Et prosjekt som egentlig ikke gir verken inntekter eller nye arbeidsplasser.
Eller, bør det satses mot økt næringsbygging på Svartnes, med tilliggende synergieffekter? Det vil alltid være lettere å finne finansiering til næringsutbygging enn til død infrastruktur.
I dag fungerer logistikken for utsendelse av sjømat godt, med leveranser fra båt til anlegg, og så videre, trailere direkte med fersk fisk ut til de europeiske markedene. Om man regner med at hver trailer tar med seg rundt 25.000 kg, så indikerer det at det i snitt går en trailer med sjømat ut fra Vardø hver eneste dag. Hele året. Sjømaten som sendes ut fra Vardø tilsvarer antakelig rundt 20-25 millioner måltider rundt om på europeiske spisebord.
Svartnes en ny bydel?
Fiskerne tjener og godt på denne ordningen, og det gjør også landanleggene. Endel arbeidsplasser skapes også lokalt på land på denne måten. Tall fra regnskapsoversiktene til anleggene viser at det i 2020 var rundt 150 ansatte (ikke årsverk) ved anleggene. Rundt hundre av disse på Svartnes.
Nå er det jo ingen filetindustri i kommunen lenger, men trenger vi det? Det har jo ikke vært produsert filet her i kommunen på tjue år. Er ikke tanken på filetproduksjon bare en nostalgisk, gammelmodig tanke? Det er jo slik at verden forandrer seg og Vardø må bare følge med på ferden. Utvikling for en kommune betyr gjerne at det bygges utover, ikke innover. Og for Vardø betyr det at Svartnes etter hvert vil kunne fremstå som en ny bydel. Dette kan vel være den nye hverdagen vi lever i.
Svartnes byr på nye muligheter
På Svartnes vil det være rom og behov for oppbygging av nye virksomheter og servicekaier, tankanlegg og andre servicefunksjoner. Ikke minst med tanke på en eventuell etablering av et smoltanlegg i området. En ny fryseterminal på Svartnes vil trekke trålerleveranser til havna, med de servicefunksjoner som disse vil ha behov for.
Nå snakkes det også seriøst om oppstart av selfangst i Østisen, ut fra Svartnes. Den anbefalte kvoten for fangst av sel i Østisen ligger i år på rundt 7.000 dyr.
I fjor vår var selfangeren «Salarøy» av Tromsø innom Vardø på tur til og fra Østisen. Fangsten da ble omlag 5.000 dyr, som ble levert til Kvaløya i Tromsø. Med økt transportbehov langs vei og sjø vil det også oppstå et behov for oppgradering av E-75 innover mot Vadsø.