Mens Statistisk sentralbyrå anslår et stabilt folketall frem til 2050, mener Telemarksforskning at folketallet i Vardø, Berlevåg og Nesseby vil falle med 23-28 prosent fra 2020 til 2040, kan man lese i Menon-rapporten «Varanger=Utvikling» hvor det foreslås en rekke tiltak.
Fraflyttingen er en utfordring for Nord-Varanger, og det er samtidig en strategisk utfordring for Norge at folketallet i grenseområdene mot Russland kan bli desimert, hevder rapporten. «VARANGER=UTVIKLING» som nylig ble presentert er et stor og omfattende dokument. Her går vi gjennom deler av den.
Må stoppe fraflytting og i tillegg øke med 140 personer hvert år
Menon-rapporten sier at hvis folketallet skal være på om lag samme nivå i år 2100 som i dag, må netto innflytting til regionen hvert år fram til 2100 økes med om lag 140 personer i alderen 20-29 år, likt fordelt mellom kvinner og menn. Det vil si at det ikke holder å bare stoppe fraflyttingen.
«En bærekraftig bosetting i framtiden er helt avhengig av betydelig innflytting av unge mennesker i fødedyktig alder», mener man i rapporten.
Nødvendige tiltak
Menon og Bedriftskompetanse, som står bak rapporten, legger frem en rekke behov og foreslår mange tiltak.
For å kunne videreføres som en kraftfull region er det, ifølge rapporten, nødvendig at:
- Folketallet i aldersgruppene under 50 år, herunder antall barn og unge under 19 år, økes vesentlig. Det viser behov for å tiltrekke seg kvinner og menn i alderen under 35 år.
- Det må blant annet skje ved å utvikle interessante arbeidsplasser for begge kjønn basert på de naturgitte fortrinn som regionen rår over.
- Velferdstilbudet må utvikles videre så det oppfattes å være helt på linje med resten av landet. Det forutsetter en kommuneøkonomi som gir mulighet for et slikt velferdstilbud.
- Den sterke veksten i antallet eldre og reduksjonen i de yrkesaktive aldersgruppene, gjør det særlig aktuelt å utnytte mulighetene som den digitale velferdsteknologien gir for å avlaste behovet for personell i helse- og omsorgstjenestene.
- Både for å møte befolkningens etterspørsel etter bedre transporttilbud og for å redusere avstandsulempene må kommunikasjonsmulighetene både fysisk og digitalt styrkes.
- Utfordringen er så krevende at det må vurderes om de distrikts-politiske virkemidlene er sterke nok til å nå fram med nødvendig styrke helt ut til den aller nordøstligste delen av landet. den aller nordøstligste delen av landet.
Foreslår mer samarbeid
I rapporten kan man lese at regionen bør rette en strategisk satsing inn mot utvikling av sjømatnæringen og reiselivsnæringen. Vindkraftressursene er også noe som bør utnyttes.
Rapporten peker blant annet på at man i langt større grad bør utnytte mulighetene innen oppdrett, også havbeite, og at lønnsomheten i fiskeforedlingsindustrien bedres vesentlig. Reiselivsnæringen bør i større grad utnytter de natur- og kulturkvalitetene som finnes. Kommunenes tilrettelegging for næringsutvikling bør styrkes, og næringslivet bør stimuleres til vekst utover egen kommune.
Flere tiltak er nødvendige, ifølge rapporten:
Det bør etableres en massiv kampanje for å markedsføre virkemidlene i tiltakssonen. Kommunene opprette en informasjonstjeneste for tiltakssonen, og de bør gå sammen om å utvikle strategiske næringsplaner.
Kommunene bør også vurdere å komme sammen under felles næringshager, og de bør aktivt legge til rette for at det etableres et regionalt fiskerinettverk som både har en egen samarbeidsfunksjon og som er del av landsdelsnettverket Cod Cluster. Også UiT Norges Arktiske Universitet og den nasjonale sjømatlinja bør inngå i nettverket.
Det bør etableres et regionalt reiselivsnettverk som også er del av landsdelsnettverket Arctic 365. Selskap som Widerøe, Hurtigruten og NordNorsk Reiseliv bør naturlig knyttes til nettverket i likhet med reiselivsutdanningen ved UiT Norges Arktiske Universitet i Alta.
Eksisterende statlig virksomhet kan tillegges flere funksjoner.
Samlede strategier
«Det trenges en samlet strategi for utvikling av sjømatnæringen i Nord-Varanger».
Særskilt kvalitet. Nord-Varanger skal profileres som en region med sjømat av særskilt kvalitet. Kvalitetsegenskapene skal baseres på regionens fortrinn med tilgang til ferskt råstoff med kort vei til land.
Rik tilgang av råstoff. Regionens tilgang på ferskt fiskeråstoff av høy kvalitet skal økes. Det skal skje gjennom økt fangst fra kystflåten, økt levendelagring og oppforing, og økt oppdrett av både rød fisk og hvit fisk.
Attraktive arbeidsplasser. Det ferske råstoffet skal gi attraktive arbeidsplasser i fiskeflåten og i havbruk. Og, det skal gi attraktive helårige arbeidsplasser i foredlingsindustrien.
Helhetlig opplevelse. Fangsten og råstoffet skal inngå i en helhetlig opplevelse av Nord-Varanger. Tilbud om deltakelse i fangst og tilbud av lokal sjømat skal inngå i en helhetlig reiselivsopplevelse i Varanger.
Felles satsing. Utviklingen av innholdet i sjømatstrategien og gjennomføringen av den, skal skje i et nært samspill mellom de ulike delene av næringen i hele regionen.
Offentlig tilrettelegging. Det offentlige skal legge til rette for utvikling av sjømatnæringen gjennom tilrettelegging av infrastruktur og tjenester.
Nasjonal tilrettelegging. Regionen skal søke å få nasjonale myndigheter til å bidra til gjennomføring av en slik strategi gjennom tilrettelegging av nasjonal politikk.
Felles sjømatprosjekt. For å legge til rette for et slikt løft for sjømatnæringen i regionen gjennomføres et regionalt strategisk utviklingsprosjekt som setter i verk punktene overfor under navnet VARANGER=SJØMAT.
«Det trenges en samlet strategi for utvikling av reiselivsnæringen i Nord-Varanger.»
Felles profil. Det utvikles en felles reiselivssatsing for Nord-Varanger med Varanger som merkevare og profil.
Masterplan. Det utarbeides en masterplan for reiselivsnæringen i Nord-Varanger.
Felles destinasjonsselskap. Det etableres et felles destinasjonsselskap for kommunene i Nord-Varanger.
Reiselivsnettverk. Det etableres et nettverk med ambisjon om utvikling til klyngenettverk for reiselivsaktørene i regionen, som knyttes opp mot et landsdelsnettverk.
Helhetlig opplevelse. Det utvikles en helhetlig reiselivsopplevelse i Varanger hvor lokal matproduksjon og lokale matvarer inngår.
Bedre tilgjengelighet. Transporttilbudet til og i regionen utbygges for å møte reiselivsnæringens behov.
Tilrettelegging. Det offentlige skal legge til rette for utvikling av reiselivsnæringen gjennom tilrettelegging av infrastruktur og tjenester.
Felles reiselivsprosjekt. For å legge til rette for et slikt løft for reiselivsnæringen i regionen gjennomføres et regionalt strategisk utviklingsprosjekt som setter i verk punktene overfor under navnet VARANGER = REISELIV.
«Det trenges en samlet strategi for utvikling av grønn industri i Nord- Varanger.»
Vilje. Kommunene i Nord-Varanger samler seg om en vilje til å utnytte vindkreftressursene i området til utvikling av kraftkrevende industri.
Hydrogenknutepunkt. Det arbeides for at Berlevåg og Green Ammonia Berlevåg blir etablert som et nasjonalt hydrogenknutepunkt.
Vindkraft. Vindkraftressursene i regionen må kartlegges og kommunene må utarbeide en plan for utbygging av vindkraft i regionen.
Samspill. Planen utarbeides i samspill med miljø og næringsinteresser, i særlig grad reindriftsnæringen, for å finne lokaliteter som så langt mulig ivaretar reindriftsnæringens behov.
Industri. Kommunene kartlegger mulig industriell interesse for utbygging av industri utover anlegget i Berlevåg.
Nasjonal tilrettelegging. Regionen søker å få nasjonale myndigheter til å bidra til en slik satsing gjennom støtte til etablering av knutepunkt og industri, og tillatelser til utbygging.
Det er nødvendig med økt samorganisering i regionen
- Kommunene i regionen bør gå sammen om å organisere eller avtale bruk av ekstra kapasitet og spesialisert kompetanse gjennom ambulerende tjenester. Likeså bør det i regionen åpnes for at mindre kommuner kjøper spesialiserte tjenester eller institusjonsplasser hos større.
- Kommunene i regionen bør gå sammen, evt også med flere kommuner, om et program for omfattende bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene.
- Kommunene i regionen bør samorganisere enkelte administrative funksjoner hvor det enten vil være særlig krevende å skaffe nødvendig kompetanse, det vil være særlige fordeler av større kompetansemiljø og/eller det er særlig behov for avstand mellom forvaltningen og aktuelle parter. Et felles plankontor er en mulig tjeneste som vil ha nytte av et større faglig miljø, mens felles barneverntjeneste er eksempel på en tjeneste hvor en felles organisering både kan bidra til kompetanse og avstand.
- Tilgangen på personell innen helse- og omsorgstjenestene til regionen bør økes gjennom særlige tiltak for rekruttering enten gjennom desentraliserte utdanningstilbud, tilrettelegging for samlingsbasert utdanning ved siden av arbeid og/eller gjennom styrkede incentiver for rekruttering.
- De særlige virkemidlene for Finnmark gjennom det kommunale inntektssystemet bør videreføres.
- Staten bør videreføre tiltak som senker terskelen for å kunne tilby tjenester og for å forstørre regioner som kan gjøre bruk av tjenestene.
- Omstilling av statlig virksomhet bør iaktta regionale virkninger, og bygge opp under nærhet til brukerne særlig der fysisk nærhet er viktig.