12 milliarder fra sjømatnæringen i Troms og Finnmark

En ny rapport viser at direkte og indirekte verdiskaping fra sjømatnæringen i Troms og Finnmark utgjorde 12,3 milliarder kroner i 2020. Dette genererte igjen 471 millioner kroner i kommuneskatt. De største sysselsettings- og verdiskapingseffektene i fylket er, ifølge rapporten, i Tromsø, Senja, Alta og Båtsfjord.

«Ringvirkninger av sjømatnæringen i 2020» er en rapport som har sett på nasjonale ringvirkninger av sjømatnæringen. Rapporten er utført av Norce, Nofima og Menon Economics på oppdrag fra FHF (Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfinansiering).

Over 90 000 ansatte

Ifølge rapporten er det 47 600 direkte sysselsatte i sjømatnæringen her i landet. På toppen av dette kommer 46 000 som indirekte sysselsettes på grunn av ringvirkningene og vare- og tjenestekjøp fra næringen.

Alt i alt skapes det verdier for 112 milliarder kroner. Skatteinntektene for dette ligger på 30 milliarder. Dette utgjør en vekst i verdiskapingen på 120 prosent fra 2010.

Rapporten sier at sjømatnæringens betydning for norsk økonomi har vært økende, og lå i 2020 på 2,7 prosent av norsk BNP. Samlet verdiskapingen per ansatt var i 2020 ca 1,8 millioner. Dette er 80 prosent høyere enn gjennomsnittet for fastlands-Norge. Samtidig er det store forskjeller innad i næringen, og eksempelvis har akvakultur og salgsaktivitet har verdiskaping på over 2 millioner kroner per ansatt.

I den geografiske oversikten ser man at Vestland ligger på fylkestoppen med 15 800 samlede sysselsettingseffekter, etterfulgt av Møre og Romsdal (14 100) og Troms og Finnmark på en tredjeplass med 10 700.

Oversikten viser også at Viken og Oslo kommer like bak med henholdsvis 9 100 og 8 200 samlede sysselsettingseffekter. Dette forklarer rapporten slik:

«I tillegg er det imidlertid også aktivitet i fylker som Oslo og Viken som man i mindre grad forbinder med sjømatnæringen. Denne aktiviteten kommer for det første fra leverandører og salgsaktiviteter, men også fra ringvirkninger innen eksempelvis finansiering, forsikring, samt andre tjenester».

Akvakultur er større enn fiskeri

Menon Economics’ rapport viser at sysselsettingseffektene, inkludert ringvirkningene, for akvakultur ligger på 54 600. Når det gjelder fiskeri ligger dette på 39 000.

«Mens fiskeindustrien har stort bidrag fra både fiskeri (17 600 sysselsatte) og akvakultur (14 500 sysselsatte), tilskrives om lag 80 prosent av sysselsettingen i både leverandørindustrien og salgsaktiviteten til akvakultur. Den store andelen leveranser til akvakultur skyldes blant annet at oppdrettsnæringen har valgt å kjøpe mange tjenester heller enn å bygge opp funksjoner knyttet til forebygging og behandling av lakselus, brønnbåt, notvask osv. Den samlede sysselsettingen fra akvakultur er estimert til 54 400, tilsvarende 60 prosent av sjømatnæringens samlede sysselsettingseffekter. De resterende 39 000 sysselsatte tilskrives fiske og fangst», heter det i rapporten.

Kommunale effekter av sjømatnæringens aktivitet i Troms og Finnmark

Troms og Finnmark og Nordland er sammen med Møre og Romsdal de fylkene som har størst andel sysselsatte i direkte sjømatrelatert virksomhet. Målt i antall ansatte har fylket sine tyngdepunkt innen fiskeindustri og fiskeri, men fylket har også betydelig aktivitet innen oppdrettsproduksjon og leverandørvirksomhet.

Måler man antall sjømatrelaterte sysselsatte er Tromsø og Senja de største sjømatkommunene i fylket. Tromsø preges av kunnskapsbaserte leverandørtjenester og hovedkontortjenester, mens Senja er preget av fiskeindustri.

Målt i andel sjømatrelatert sysselsatte er det Måsøy og Båtsfjord som er størst. Begge kommunene er preget av fiskeri og fiskeindustri.

Rangering	Kommune	Direkte sysselsatte i sjømatnæringen	+ Indirekte sysselsettings- effekter	Samlede sysselsettingseffekter som andel av sysselsetting i kommunen
1	Tromsø	1189	1244	6%
2	Senja	1051	296	18%
3	Alta	634	282	8%
4	Båtsfjord	489	188	60%
5	Hammerfest	389	181	9%
6	Skjervøy	458	41	36%
7	Nordkapp	423	61	32%
8	Karlsøy	348	33	39%
9	Harstad	181	148	3%
10	Måsøy	254	38	6 1%