Østhavet
9 minutter lesetid

30 år med Pomorfestivalen

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.
MARKED I BRODTKORBSJÅENE: I 1991 foregikk selve markedet i Brodtkorbsjåene og det var utrolig mye spennende og variasjoner i hva som ble solgt. Området var preget av et yrende folkeliv. Foto: Herly Dahl

Hver sommer gjennom 30 år har Vardø markert pomorhandelen og vennskapet mellom vårt naboland og vennskapsbyen Arkhangelsk. Finn Stavseth var med i den første pomorkomiteen. Han forteller at det startet som Pomormarkedet i 1991, før det ble endret til Pomordagene og deretter Pomorfestivalen.

Saken fortsetter etter annonsen
ANNONSE

Ettersom Østhavet ikke hadde sett dagens lys så tidlig på 1990-tallet har vi sett i Finnmarkens arkiv for årene 1990 og 1991 for å få et innblikk i festivalens spede begynnelse.

Der kan man lese at deres mål var å ha et marked som var annerledes og å ta opp en gammel tradisjon med handel og også kultur, samt å styrke næringslivet og reiselivet i kommunen. Noe av det spesielle i 1991 var det at det skulle være en rekke russere i byen. Som kjent hadde det vært vanskelig å skulle krysse grensa under Sovjetunionen, så dette var veldig spesielt.

RUSSISK BESØK: – Disse damene fra Arkhangelsk kom på besøk til Vardø og det var tilfeldigvis samtidig som det første Pomormarkedet i 1991, forteller Herly Dahl. Fra venstre journalist Nina, assisterende rådmann All, ordfører i Vardø Tor Kofoed, universitetsrektor Tatjana og fiskefabrikkleder Aza. Foto: Herly Dahl

Sentrert rundt Brodtkorbsjåene

I tillegg kan man lese at markedet var sentrert rundt Brodtkorbsjåene, da man mente dette er selve symbolet og minnesmerket over pomorhandelen. I tillegg er sjåene som står innerst i havna ensartet i Nord-Norge, og man heller ikke noe lignende i Arkhangelsk-Kvitsjøområdet. «Saltfiskbua», som er den eldste, ble reist for 200 år siden.

I dag kjenner vi området som Pomormuseet som ble åpnet i 2005.

I desember 1990 hadde Finnmarken en artikkel med tittelen «Pomorbyen satser». Helt sentralt i planleggingen sto samarbeidet med Arkhangelsk og det å gjenskape pomorhandelen.

Pomorgruppa besto av Pirjo Saariniemi, Kåre Flå, Finn Stavseth, Thorleif Isaksen og Kari Jensen. Komiteen var oppnevnt av Vardø kommune og hadde i oppgave fra formannskapet å følge opp vennskaps- og samarbeidsavtalen med Arkhangelsk. Året etter vokste komiteen til 16 kommunalt utnevnte personer.

TRE PIONERER: Tre pionerer og sentrale i utviklingen av det nye samarbeidet mellom Arkhangelsk og Vardø på besøk i Vardø 1991. Fra venstre norsklærer Valentin Panomarenko, viseguvernør Anatoly Sinelschikov og fiskeridirektør Leonid Selivanov. Foto: Yngvar Skotnes

Det første Pomormarkedet

Lokalhistoriker Thor Robertsen var fylkesråd på den tiden, og forteller at fylkesadministrasjonen i Arkhangelsk også var sentral i de første årene. Han forteller at det til det første Pomormarkedet kom et fullastet russisk turistskip med kunstnere, handelsfolk og politikere.

– Jeg husker også at det russiske motehuset «Chaika», «Måken» på norsk, også kom med skipet. De hadde flere moteoppvisninger med den nyeste moten fra Russland. Det var også et næringslivsseminar i en fullsatt kinosal på Turnhallen og det var et yrende liv overalt i byen. Med både musikk og mange russiske håndverkere og kunstnere, sier Robertsen.

Han sier videre at nå har russerne vært fraværende grunnet koronapandemien. Derfor bør bestrebe seg på å få en stor og bred deltakelse fra russisk side når pandemien er over.

– Noe annet vil være meningsløst når man snakker om en kulturell og historisk pomorfestival, avslutter han.

INVITERT TIL ARKHANGELSK: – Vi ble invitert tilbake og samme år var vi på besøk hos de som hadde besøkt oss. Det ble mange turer med årene, sier Dahl. Her er damer fra Vardøs delegasjon. Fra venstre Herly Dahl, Wenche Elveslett, Marie Wille og Irene Pettersen. Foto i Herly Dahls eie.

Ville ikke være som alle andre

Finn Stavseth fra den første pomorkomiteen husker godt begynnelsen.

– Vi var opptatte av å ha et marked som ikke var slik som alle andre, og tanken var at det ikke bare skulle være gateselgere, men å styrke både næring og kultur. Det var litt lunken stemning blant næringslivet. Meningen i starten var å ha et marked som vi og russerne skulle bytte på å ha annethvert år, sier Stavseth.

Saken fortsetter etter annonsen
ANNONSE

Spesielt husker han hvordan man var opptatte av å bruke Brodtkorbsjåene og området rundt. Han forteller at spesielt klokkespillet som var i havna er noe som han minnes og gjorde inntrykk.

– I tillegg var det viktig å ha lokale komiteer og grupper for folkelig inkludering. Og ikke minst god markedsføring. Blant annet markedsføringen har vært elendig de siste årene, og er noe man bør bli bedre på, sier Stavseth.

Han legger også til at man kanskje må fornye seg for ikke å være som alle andre.

– Det kan være en ide å kaste alt, blåse ut ideer og få på plass nye tanker. Tenke på hva som fenger de unge, samtidig som historien, kulturen og markedet kan fremmes på nye måter, sier han.

UNDERHOLDNING: Jakob Mikkelsen er fortsatt fast innslag under Pomorfestivalen, nå som i begynnelsen. Fra venstre Nina Sandtrøen fra Mehamn, Ragnar «Baja» Rasmussen, Alsten Antonsen og Jakob Mikkelsen. Bildet er fra begynnelsen av 90-tallet under en av de første festivalene. Foto i Merete Rasmussen Gusdals eie.

Gode minner og gode venner

Herly Dahl er også en som husker det første Pomormarkedet. Hun har lånt Østhavet tre bilder fra 1991 og har mange gode minner fra begynnelsen.

– Noe av det mest spesielle og som jeg husker mest, er det inntrykket de russiske gjestene fikk og hvor spesielt det var for dem å komme til Vesten. Det var deres første tur hit. Vi ble godt kjent og besøkte de også i Russland, og bodde hjemme hos hverandre. Med tiden har det blitt mange turer over grensa og det viktigste man kan fremme er folk-til-folk-samarbeidet, slik hjelper mot krig, sier Dahl.

I DEN FØRSTE KOMITEEN: Finn Stavseth var med i den første komiteen. For dem var området rundt Brodtkorbsjåen viktig. Spesielt husker han hvordan alle skulle skaffe seg russiske te-kokere «Samovarer». Denne er det nok mange som har på loftet i dag, og kanskje det hadde vært en ide med russisk tekoking under festivalen. Foto: Eva Lisa Robertsen
RUSSISKE HÅNDVERKERE: I nyere tid er det nok kunstnergruppa Taibola vi har sett mest av når det gjelder russiske kunstinnslag. Herly Dahl har dette hengende hjemme, som ble skåret på direkten i minuttene før hun kjøpte det. Foto: Eva Lisa Robertsen