Den femte Norsk-Russiske Pomor Fiskerikonferansen arrangeres i auditoriet i Vardø videregående skole, fredag 30. juli, klokken 1200 – 1600. Konferansen samhandler interaktivt med russiske konferansedeltakere i Arkhangelsk.
Årets konferanse behandler historiske emner, som norsk fiske i det som i dag er russiske områder, og russisk pomorers fiske ut fra Finnmark, samt sentral pomorhistorie fra Kiberg. I tillegg behandles både norsk og russisk selfangst i Østisen fra antikken frem til våre dager, og hvordan fiskeri og selfangst har vært behandlet i barentssamarbeidet de siste 30 år.
Program
Arrangementet er åpent for alle interesserte. Russiske foredrag simultantolkes til norsk.
1200-1210: Ordfører Ørjan Jensen ønsker velkommen til konferansen.
1210-1220: Ordfører i Arkhangelsk Dmitry Morev ønsker velkommen til konferansen
1220-1230: Norges generalkonsul i Murmansk Astrid Nærums åpningsord til konferansen
1230-1240: Den Russiske føderasjonens generalkonsul på Kirkenes Nikolay Konygin åpningsord til konferansen
1240-1250: Direktør Markus Karlsen ved Det Internasjonale Barentsekretariatets åpningsord til konferansen.
1250-1310: Norsk innlegg ved advokat Remi Strand: «Hvordan russiske pomorer i gamle tider hadde rettigheter til å fiske utenfor Norges kyst. – Gjennomgang av rettsgrunnlaget for det russiske fisket.»
1310-1330: Davydov Ruslan, PhD (historie), ledende forsker N. Laveroy Føderale Senter for Integrert Arktisk Forskning i Ural avdelingen av Det Russiske vitenskapsakademiet: «Arbeids og leveforhold for russiske fiskere i Kiberg i det XIX – XX århundre, herunder aktiviteten i Kiberg av avdelingen til Den Russiske Røde Kors Organisasjonen fra Arkhangelsk fra 1880-årene til 1910-tallet.»
1330-1350: Dr. Ivan Moseev: «Pomor selfangst i Kvitsjøen fra antikken til i dag.»
1350-1410: Norsk innlegg ved ekspedisjonsleder Tore Topp: «Norsk selfangst i Kvitsjøen, en glemt historie»
1410-1430: Dr. pilos Tore Haug, forskningssjef Institutt for marin forskning, Fram senteret: «Historiske fangstområder for sel, m.v. i Østisen, herunder i Kvitsjøen»
1430-1450: Tidsvitnet Halvard Thomassen fra Vadsø, forteller om sin deltakelse i fisket på de russiske fiskebankene fra norske fiskebåter, frem til stengningen i 1970.
1450-1510: Fiskeren / fiskerhøvdingen / fylkespolitikeren Arne Pedersen: «Hvilken oppmerksomhet har fisk og fiskerinæringen hatt i barentsamarbeidet de siste 30 år? Historisk gjennomgang.»
1510-1530: Seniorforsker ved Det Føderale Senter for integrert arktisk forskning, laboratoriet for bioressurser og etnografi, kandidat i filosofiske disipliner Sergey Zvjagin: «Overordnet filosofisk oppsummering: Hvordan pomorfortid og pomornåtid, kan bli drivkrefter i en enda bedre pomorfremtid?»
1530-1550: Diskusjon
1550-1600: Avhjemling av resolusjon / avslutning av konferansen
Resolusjon (forslag) fra Norsk-Russisk Pomor Fiskerikonferanse, Pomorfestivalen i Vardø, 30. juli 2021
INNLEDNING
Pomorene i Barentsregionen (BEAR) viser til gode beslutninger av høyeste lovgivningsmyndighet i Den Russiske føderasjonen og i Kongeriket Norge, som fastslår at de viltlevende marine ressursene i havet tilhører felleskapet, og at disse ressursene skal sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Prinsippet følger både av Den Russiske føderasjonens konstitusjon og av Havressursloven i Kongeriket Norge.
Pomorene i Barentsregionen arbeider innenfor handlingsrommet i norsk og russisk lovgivning, for å utvikle den felles norsk-russiske regionale pomorkulturen, som har bestått mellom nordlige folk så lenge pomorene har hatt båter til fangst og transport av folk og last.
Norsk-Russisk Pomor fiskerikonferanse, under Pomorfestivalen i Vardø 30. juli 2021 med videodeltakelse fra Arkhangelsk, vedtok følgende resolusjon:
ARTIKKEL 1
I alle tider har sel vært en viktig ressurs for pomorer i Barentsregionen. I årene 1921 – 1930 fanget russisk side gjennomsnittlig 115 265 sel og norsk side 182 495 sel per år i Østisen. Fangsten hadde den gang stor betydning for verdiskapingen og opprettholdelsen av det materielle kulturgrunnlaget i pomorsamfunn både i Norge og i Russland. Pomorene mistet sin tradisjonelle sesonginntekt, industribedrifter ble stående uten animalske råvarer, og staten mottok ingen avgifter. Dette er en irrasjonell holdning til en naturressurser, og tapt fortjeneste for alle. Slutten på seljakten har resultert i overbelegg og press på lokale fiskebestander som fungerer som mat for selene. Fiskerne i Kvitsjøen lider under dette. Antallet sel har blitt regulert av mennesker i århundrer, og i løpet av denne tiden har det blitt dannet en balanse i forbruket av fisk og selressurser.
I dag jaktes det nesten ikke på sel i Barentsregionen. Det har ført til overpopulasjon, og press på lokale fiskebestander som er mat for selen. Sel er en glemt naturressurs i Barentsregionen, og dermed også et potensial for fremtidens utvikling av pomorsamfunn, som pomorene må få utnytte.
ARTIKKEL 2
Pomorene i Barentsregionen vil gjennom vennskapsbysamarbeidet mellom Vardø og Arkhangelsk hente frem inspirasjon fra pomorenes kollektive minne om hvordan selfangst i fremtiden kan bli et viktig ressursgrunnlag, for å sikre sysselsetting og bosetting i pomorsamfunn.
Pomorene i Vardø og Arkhangelsk vil innlede en regional prosess i Barentsregionen, bl.a. for å utveksle praktisk og teoretisk kunnskap om sel som fremtidig ressurs.
Pomorene i Barentsregionen vil utveksle erfaring om praktisk selfangst i Norge og i Russland.
Det er et mål for pomorene i Barentsregionen å utvikle nye kommersielle produkter av hele selens biomasse.
ARTIKKEL 3
Norsk – Russisk Pomor fiskerikonferanse under Pomorfestivalen i Vardø 2021 oppfordrer norske og russiske myndigheter om å legge til rette for, herunder kvalifisere inntil femten russiske pomorer, som gjennom arbeid kan delta på norsk selfangstekspedisjon i Østisen sesongen 2022. Russiske pomorer skal gjennom fangstarbeid få overført erfaring om dagens norske fangstmetodikk. Konferansen oppfordrer likeledes russiske myndigheter om å legge til rette for det samme i russiske fangstekspedisjoner en senere sesong.
Målet med tiltaket er å sikre det materielle kulturgrunnlaget og grunnlaget for bosetting i pomorsamfunn både i Norge og Russland.