Det har vært mange fiskeripolitiske møter i Vardø de siste årene, og Vardø har inntatt en rolle som en viktig stemme i nasjonale fiskeripolitiske spørsmål. Da fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) inviterte fiskere til speed-dating på Nordpol Kro møtte mange engasjerte opp, både fiskere, politikere, engasjerte lokale innbyggere og turister.
Fiskerne tok opp flere ulike problemstillinger innenfor mange ulike områder. Både problemstillinger rundt krabbeproblematikk og kompensasjonskvote, et ønske om å få den største snurrevadflåten utenfor 4 milsgrensa, deponi- og kjentmannsordning rundt søppel langs kysten og arbeid med å få slippe løs småhyse ved fiske med fløytline ble presentert. Ministeren lyttet til innspillene og han sa han ville se nærmere på det. Noe som ikke uventet skapte debatt, var pliktordningen.
Presse kaviaren tilbake i tuben
Ikke minst engasjerte pliktordningen for torsketrål de frammøtte, men uten gehør fra ministeren som heller mente man burde se på muligheter framfor å se på løsninger som aldri har fungert.
– Man kan ikke presse kaviaren tilbake i tuben, sa ministeren. Flere ganger i møtet presiserte ministeren at han ikke hadde særinteresser i fiskerinæringen, men lyttet til faglige råd og forskning og var ikke enige i innleggene som ble presentert.
– Vi er ikke enige, sa han.
Ny fiskeripolitisk allianse
I forkant av årets stortingsvalg er det dannet en ny fiskeripolitisk allianse med mange organisasjoner som har gått sammen under Kystopprørets fane. Til møtet var det laget et utspill som ble delt ut, som kan leses under «Ordet er fritt». Arne Pedersen i Norges Kystfiskarlag, som er med i alliansen, mente møtet viste store ideologiske forskjeller. Samtidig sier han at det ulmer godt langs kysten og at stemmene vil ta form med ny kraft.
– Vi har jo deltatt i mange møter i Vardø etter hvert, spesielt de siste årene, og hvor publikum stiller konkrete spørsmål og stemningen preges av godt humør, selv om det er stort alvor i sakene som presenteres. Det har dessverre ikke ført til en dreining i politikken som føres. Konsekvensen er at opprøret som er langs kysten, og som organiserer seg mer og mer, vil tilta fram mot valget og valgene som kommer, sier Pedersen.
Et hav i forskjell
Pedersen sier videre at det er trist at et sånt alvor som trålerleveranser og kystsamfunn ikke tas på alvor.
– Å gjennomføre slike møter med god stemning, ser ut som en pliktøvelse de gjennomfører for å legitimere egen politikk. De tar budskapet, men det er et hav av forskjell i politikken som ønskes og den som føres. Ministeren viser bare til at det ikke går å presse kaviaren tilbake i tuben og tar ikke til seg alvoret som ligger under, sier Pedersen.
På bekostning av hvem?
Vegard Bangsund, en av talspersonene i Kystopprøret, er enig med Pedersen
– Han sier han skjønner problemene, men fortsetter å holde på høyreideologien om at kapitalen skal styre og vil ikke imøtekomme oss på tilbakeføres av råstoff. Det er ikke en god samfunnsøkonomisk politikk, vi må ha et skifte ellers er vi fucked, sier Bangsund i etterkant av møtet.
I stedet for å bli møtt med forståelse settes samfunn opp mot hverandre. Hvem skal økt råstoff gå på bekostning av, Båtsfjord?, var det de frammøtte fikk til svar. At det skulle gå på bekostning av råstoffet som sendes til utland ble unngått svart på av ministeren.
– Ministeren kommer ikke med noen reaksjon på utfordringene, og ingen mål og lovnader om å sikre kvantumet med trålfisk tilbake til kystsamfunnene. Han viser heller til noe så ullent som at vi trenger kreative hoder til å bygge kysten, i stedet for å sørge for at politikken kan utvikle samfunnene. Han støtter opp om en politikk som skaper større forskjell mellom framtiden i samfunn basert på fiske- og fiskeindustri kontra store byer, avslutter Pedersen.