Statsforvalteren sender nå sin tilrådning til Miljødirektoratet som vil avgjøre forskriftsendringen. I denne tilrådningen ligger det mange begrensninger i ferdselen på Hornøya. Dette er stikk i strid med flere av høringsuttalelsene. Ordfører Ørjan Jensen mener Statsforvalteren har forlatt verneformålet med å bevare reservatet slik det er.
«Forslaget medfører at ferdsel på vestsiden av Hornøya innskrenkes, og at det ikke vil bli tillatt å ferdes på stien mellom vestsiden av Hornøya og Landingen. Det foreslås og ferdselsforbud på sjøen», skriver Statsforvalteren, og hevder «Dette er tiltak for å unngå at ferdsel forstyrrer fuglelivet i hekketiden».
Det vil riktig nok fortsatt være mulig å besøke Hornøya og ferdes på noen små utvalgte områder.
Kun 2 av 11 er positiv til forslaget
Av 11 høringsuttalelser er det kun to som har uttalt seg positive til nedstengingen, foruten Statsforvalteren selv.
De fleste sjøfuglartene på Hornøya, 70% av dem, er truede arter. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) skriver at det hekke 10 sjøfuglarter på Hornøya og at 7 av disse er truet. NINA mener de på bakgrunn av langvarig forskning kan gi faglige råd. Og med dette støtter de forslaget fra Statsforvalteren, fordi de mener det vil verne fuglene mot menneskelige forstyrrelser.
De sier ingenting i høringsuttalelsen om vern mot rovfugler.
Troms og Finnmark fylkeskommune sier de er tilfredse med endringene i verneforskriften, da det er viktig med begrensninger for å verne dyrelivet. Samtidig ønsker de at det skal være mulig med friluftsliv og at publikum skal kunne ferdes mellom flytebryggen og fyret.
Enig med motstanderne, men vil ikke følge råd
«Statsforvalteren kan til dels være enig med Bjarne Riesto om at det nok ikke er de besøkende til Hornøya som er hovedårsaken til den store tilbakegangen vi har sett hos enkelte sjøfuglarter. Dette betyr imidlertid ikke at en skal unnlate å innføre restriksjoner for å ivareta sjøfuglene på en enda bedre måte enn i dag.», skriver Statsforvalteren.
Statsforvalteren erkjenner også at merkingen og informasjonen på Hornøya er mangelfull, og at dette kan føre til at besøkende uvitende bryter ferdselsreglene.
Guiding er også noe Statsforvalteren er positiv til, men som de ikke vil gjøre noe med.
– Siden det både er krevende å etablere en slik ordning og Statsforvalteren ikke har midler til å engasjere guide-/vertskap på Hornøya, vil Statsforvalteren i denne omgang ikke går nærmere inn på- eller foreslå at det skal etableres guide-/vertskapsordning for reservatet, skriver de i en kommentar til innspill fra lokalkjente.
Bjarne Riesto er godt kjent på Hornøya og har kommet med både kommentarer og råd, uten at Statsforvalteren har tenkt å høre så mye på det. Mens Riesto påpeker at særlig toppskarv nyter godt av menneskenes beskyttelse mot rovfugler, ettersom de har flyttet nærmere publikum, er Statsforvalteren av en helt annen oppfatning.
I en kommentar skriver Statsforvalteren at «På deler av strekningen hekker det blant annet toppskarv som etter Statsforvalterens vurdering blir betydelig forstyrret av ferdsel».
Og (u)enigheten fortsetter…
«Statsforvalteren er enig med Vardø kommune om at arter som havørn, ravn, svartbak m.fl. har ført til store tap av egg og unger i fuglefjellet de siste årene, og i noen grad har det også vært predasjon på voksne sjøfugl. Det kan tenkes at ferdsel på stien mellom vestsiden av Hornøya og Landingen vil holde predatorer som havørn, ravn m.fl. borte fra deler av fuglefjellet, og dermed til at det nevnte tapet blir mindre. Hvor stor denne gevinsten blir, er imidlertid usikkert», heter det i en kommentar til kommunens høringsuttalelse.
Kan ikke gjøre noe med ørnene
– Siden havørnen er en fredet fugl, har ikke Statsforvalteren anledning til å iverksette tiltak for jage bort eller fjerne denne arten, skriver Statsforvalteren.
De skriver i tillegg at i Hornøya og Reinøya naturreservat er alt vilt fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødige forstyrrelser. Derfor har de ikke vurdert å iverksette bestandsreduserende tiltak mot ravn og kråke i reservatet eller andre steder.
Etterlyser forskning, men ignorerer eksisterende forskning
Statsforvalteren skriver at «Siden ferdsel også forstyrrer sjøfuglene, kan ikke Statsforvalteren gå inn for å øke ferdselen på Hornøya som et virkemiddel for å holde predatorene borte fra fuglefjellet. Det er likevel ønskelig at problemstillinger rundt sjøfugl og predatorer som havørn, kråke m.fl. belyses bedre gjennom fremtidig forskning».
Samtidig velger de å ignorere blodfersk forskning fra Sverige som underbygger motstandernes meninger. I stedet vil de fortsatt støtte seg på en dårlig/middelmådig rapport fra NINA.
«Med henvisning til artikkelen COVID-19 lockdown reveals tourists as seabird guardians er ikke Statsforvalteren uenig i at menneskelig ferdsel kan bidra til å begrense predasjonen fra havørn, ravn, kråke m.fl. på sjøfugl i et område», skriver Statsforvalteren, men vil likevel ikke gjøre med dette.
I stedet mener de at «selv om predasjon fra havørn, svartbak m.fl. kan holdes nede gjennom menneskelig ferdsel, har ferdselen fra turisme også negative konsekvenser for sjøfuglene. Turistene kan etter gjeldende verneforskrift komme svært tett innpå sjøfuglene, og siden det kan være forholdsvis mange turister på Hornøya, vil den samlede forstyrrelsen kunne bli nokså stor».
Og når det gjelder påstander om lite fugler på Reinøya, så viser Statsforvalteren til tall fra 2014 – altså FØR ørnegalskapen virkelig tok av.
«Effektstudie av turisme på sjøfugl. Hvordan påvirker ferdsel hekkende sjøfugl på Hornøya?» er NINA-rapporten Statsforvalteren støtter seg på. En rapport som hevder ferdsel er utelukkende negativt, og en rapport som knapt nevner rovfugler. Bortsett fra «stor predasjon på egg og unger», men den bisetningen blir fort glemt. Og rapporten har kun sett på menneskelig ferdsel, ikke på ferdsel fra rovfugler…
Så da har vi kommet til det punktet at en unaturlig høy ørnebestand skal få regulere naturen på egenhånd. Og det helt uforstyrret.
– Det er tydelig at Statsforvalteren har forlatt verneformålet med å bevare reservatet slik det er. Målet nå er å finne en ny balanse mellom rovfugl og sjøfugl, sier ordfører Ørjan Jensen.
Han sier samtidig at saken skal opp i neste formannskapsmøte som er 25. mai.
Statsforvalteren har fortsatt ikke besvart våre henvendelser.
