Hvor mange nasjonaliteter tror du bor i Vardø? I all tid har menneskene vandret hit til ishavet. Etter ressurser, etter arbeid innen mange ulike felt, etter kjærligheten eller etter søken på noe nytt. Alle er vi et resultat av folkevandringer og alltid har Vardø vært et flerkulturelt samfunn. Man kan jo stille seg spørsmålet: Hvem er vi egentlig og hvordan er det egentlig å komme til Vardø fra et helt annet sted og land?
Det er tirsdag kveld. I kjelleren på Vardø Skole sitter ni damer, ni vardøværinger, og øver på språk. Historiene og nasjonalitetene deres er forskjellige, men de har noe til felles. Alle smiler spent i det vi møtes. Alle har de arbeid, alle er en del av vårt Vardø. Alle vil de lære seg språket enda bedre – for å bli en større del av samfunnet.
Vi er på voksenopplæringen hvor Merete Rasmussen Gusdal har vært ansatt og bygd opp avdelingen fra ingenting siden 2016. Hun forteller at de tilbyr ulike typer programmer. Totalt sett har flyktninger vært den største gruppen. For Vardøs del var det flyktninger fra januar 2016 til desember 2020.
Største gruppen nå er arbeidsinnvandrere
– Flyktningene har rett og plikt til å delta på norsk introduksjonsprogram. Da har de norskopplæring og 50 timer med samfunnsfag over to år. I dag i Vardø er det en familie med flyktninger igjen. Den største gruppen her nå er arbeidsinnvandrere, sier Gusdal.
I dag er det 14 arbeidsinnvandrere som tar norskopplæring, og som Merete sier er det et lavt tall sett mot tidligere. Hun håper det kommer flere til.
– Vi tilrettelegger så godt vi kan i forhold til når folk har tid og hvilket nivå de er på. Prisen per time er 50 kr og det har også vært arbeidsgivere som sponser norskopplæringen. Det er kjempeflott!, sier hun.
Selve undervisningen er en blanding mellom teori og praksis, og etter individuelle behov. For disse er det å beherske norsk muntlig og skriftlig et krav for å få norsk pass og statsborgerskap. I tillegg har de undervisning i samfunnsfag. Voksenopplæringen i Vardø har også åpnet opp for språktrening for nordmenn med et sykdomsbilde som gjør at de har behov for det. Dette gjøres i samarbeid med logoped. Undervisningen foregår på dag- og kveldstid.
Var ikke klar over alle nasjonalitetene
– Jeg elsker jobben min, utbryter Merete.
Hun forteller om det å bli kjent med så mange ulike mennesker, møte med ulike kulturer, skjebner og historiene deres. Det er alt fra universitetsstudenter til folk helt uten skolebakgrunn.
– Det aller flotteste er det at de er så flotte og greie folk, som har valgt å bosette seg her og har valgt å gå på norskkurs og tar ansvar.
I tillegg er disse timene med norsk en sosial arena hvor man kommer sammen for å snakke på norsk.
– Jeg var ikke klar over hvor mange nasjonaliteter vi har her i Vardø (28. Red.anm.). Og hvor mange ulike og spennende mennesker. Det har vært en utrolig bratt læringskurve. Jeg har aldri lært så mye. Samtidig blir man så involvert i disse menneskene og det kan være en berg og dalbane til tider, sier Merete.
Etter en kjapp presentasjonsrunde rundt bordet skjønner man hva Merete mener. Mange av damene har bodd her i mange år og er kjente ansikt i samfunnet vårt, men det er spesielt å se de samlet. Nysgjerrigheten trigges. Som en del av Den store folkevandringa vil dere som leser Østhavet få ta del i noen av deres historier, møte med og liv i Vardø i tiden framover.
Språk og jobb
Jolanta Vitunskiene flyttet hit for 8 år siden og jobber med renhold på sykehjemmet. Opprinnelig kommer hun fra Litauen.
– Jeg startet med å egne lina her i Vardø. Der trengte jeg ikke språk. «Stamp ferdig. Ny.», og ny kom inn. Etter tre år ble jeg vikar på hjemmehjelpen og vikar på sykehjemmet, kjøkkenet og renhold, før jeg fikk fast jobb.
Hun påpeker viktigheten av å lære språket for å få jobb og å lære språk i jobben.
Her vil jeg bo
En annen som har vært her i flere år er Sabine Loca fra Latvia. Hun jobber som fisker og med renhold, er aktiv i Vardø Fiskarlag og har barn i barnehagen.
– Jeg skulle være her og jobbe i 4 måneder, men er her fortsatt etter fem år og vil bo her, smiler hun.
Sabine en av de dere skal bli litt mer kjent med sammen med oss i tiden som kommer.
Kan ikke jobbe uten
– Jeg kan ikke jobbe uten språket. Det er veldig viktig, sier Daniela Nedelkova.
Hun kom til Vardø for fire år siden, og er opprinnelig fra Makedonia. Vi kjenner henne som tannlegen vår og i første klasse ved Vardø Skole går sønnen Emil.
– Jeg må kunne forstå pasienten og pasienten må kunne forstå meg. Dialekt kan være en utfordring. Fra før kunne jeg bokmål, sier Daniela. De andre rundt bordet nikker samtykkende. Gjennom jobben får hun praksis i språket og hun påpeker viktigheten av å tørre å prate.
Tilrettelegg for familier
De som har barn, er enige om en ting. Viktigheten av skole, barnehage og SFO. Der er de sammen med andre barn, lærer språk og uten familie her har de en trygg plass å være mens foreldrene er på jobb.
– De er sammen med barn etter skole. Det er utrolig bra for barn å bo i Vardø. Det er trygt her og vi har god dialog med de ansatte, forteller de.
Men…
– All den tid man snakker om bolyst bør man i høyeste grad få på plass SFO om sommeren. Barna trenger et trygt sted å være og jeg trenger å vite at han er på et trygt sted når jeg er på jobb om sommeren, sier Daniela.
SFO er stengt 8 uker i sommertiden. Frustrasjonen til de som trenger dette tilbudet er helt forståelig, og noe kommunen og politikerne bør ta innover seg.
Det var mørkt her
Samtidig har de som migranter tips til forbedringer i Vardø om integrering. De ønsker seg mer informasjon.
– Jeg husker da jeg kom hit. Det var mørkt. Der skal du jobbe og der skal du bo, ler Megija Lazareva. Hun kommer fra Latvia, har vært her i fire år og jobber på Vardøbruket.
Damene diskuterer det å bli kjent med et nytt sted, og gjerne uten å kunne språk. De skulle gjerne hatt noen som viste dem rundt og hjalp dem å bli kjent. Daniella forteller hvor flott det var for henne å ha en leder som viste henne rundt og hjalp henne å bli kjent i Vardø. Så kanskje en fadderordning kan være en tanke.
Snakk norsk med oss
– Vi må litt ut av komfortsonen. No excuses, sier Clara Lorca. Mange av oss er kjent med henne gjennom hennes fantastiske måte å vise livet i Vardø gjennom filmsnutter i sosiale medier.
Hun er fra Spania og har bodd her i ett og ett halvt år. Hun forteller at det er fort at det går i engelsk, men at hun gjerne vil lære seg mere norsk.
– Jeg forstår mer og mer, og enkle setninger. Samtaler er litt vanskeligere. Så det er viktig for meg å få øve, sier hun.
Damene i rommet nikker og er enige.
– Snakk norsk til oss, er deres oppfordring.
Vi ser fram til å bli bedre kjent med flere av disse framover. En ting er sikkert. Med 344 innvandrere i Vardø og 28 nasjonaliteter er det historier i fleng. Det er en hel verden på en liten øy og i en liten kommune.
*Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK. #folkevandringa