Året nærmer seg slutten, og da kan det jo være greit å ta en kikk på statistikkene og gjøre en oppsummering over situasjonen innen fiskerinæringen i Vardø. Og kanskje noen tanker om fremtida for det som engang var Norges største fiskevær.
Av Svein Hågensen
Ved utgangen av uke 50 var det bragt i land 7,623 millioner kg sjømat i Vardø kommune. Kanskje nås 7,7 millioner kg ved årsskiftet, om nå været står seg. Dette utgjør 1,4 prosent av totalkvantumet landet i region nord (Troms og Finnmark) og fører Vardø inn på en 11. plass blant fiskerihavnene i denne regionen. Forøvrig så er det fremmedbåtene som står for brorparten av leveransene.
Svartnes er nå største havn
Av kvantumet levert i Vardø kommune ble 49,4 prosent levert på Svartnes, 45,3 prosent i Vardø og 5,3 prosent i Kiberg. Og Svartnes kan med dette stå frem som Vardøs største fiskerihavn. Største mottak er Arctic Catch på Svartnes som har tatt imot, med 37,3 prosent av totalen.
Arctic Catch er også suverent størst når det gjelder mottak av kongekrabbe. Det er tre anlegg som tar imot krabbe og så langt i år har Arctic Catch tatt imot 155.294 kg. Det utgjør 76,7 prosent av totalen som ender på 202.432 kg i år. Vardøbruket har tatt imot 32.171 kg (15,9 prosent) mens Storbukt fiskeriindustri har landet på 14.967 kg (7,4 prosent). Disse tallene bringer Vardø kommune frem som den største krabbekommunen her i Øst-Finnmark.
I løpet av året er det registrert leveranser fra totalt 275 forskjellige båter. Nå må det bemerkes at det i dette tallet ligger at noen båter har levert til mer enn et anlegg. I tallet er det også inkludert leveranser fra 105 fremmedbåter. Fremmedbåtene utgjør 38,2 prosent av totalantallet.
175 båter hadde leveranser til Svartnes, 80 til Vardø og 20 til Kiberg. Igjen er det Arctic Catch som topper statistikken, med leveranser fra 143 båter, hvorav 62 var fremmede.
Næringsbygging eller infrastruktur
Disse tallene kan gi grunnlag til ettertanke. Enkelte vil kanskje spørre seg: Er det riktig å prioritere bygging av en ytre molo utenfor Vestervågen? Et prosjekt som egentlig ikke gir verken inntekter eller nye arbeidsplasser.
Eller, bør det satses mot økt industribygging på Svartnes med tilliggende synergieffekter? Det vil alltid være lettere å finne finansiering til næringsutbygging enn til død infrastruktur.
I dag fungerer logistikken for utsendelse av sjømat godt, med leveranser fra båt til anlegg og direkte videre med trailere ut til markedene. Om man regner med at hver trailer tar med seg rundt 20.000 kg, så betyr det at det i snitt går ut en trailer med sjømat fra Vardø, hver dag. Hele året.
Fiskerne tjener godt på denne ordningen og det gjør også landanleggene. Endel arbeidsplasser sikres også på land på denne måten.
Nå er det jo ingen filetindustri i kommunen lenger, men trenger vi det? Det har jo ikke vært produsert filet her i kommunen på tjue år. Er ikke tanken på filetproduksjon bare en nostalgisk, gammelmodig tanke? Verden forandrer seg, og Vardø må bare følge med på ferden.
Dette er egentlig den nye hverdagen vi lever i.
Fremtiden ligger på Svartnes
På Svartnes vil det være rom og behov for ny industri- og servicekai, tankanlegg, oppbygging av andre servicefunksjoner, med mere. Ikke minst med tanke på en eventuell etablering av et smoltanlegg i det området. En nytt fryseterminal på Svartnes vil tiltrekke trålerleveranser til havna, med de servicefunksjoner som disse har behov for.
Det kan jo i den forbindelse bemerkes at Kirkenes, med sin fryseterminal, tar imot nær 14 millioner kg sjømat i år. Nær dobbelt så mye som hva som kommer i land i Vardø. Norges største fiskerihavn, Tromsø, tar i år imot vel 260 millioner kg sjømat (mer enn 47 prosent av all sjømat som landes i region nord -Troms og Finnmark).
Med økt transportbehov langs vei og sjø vil det også oppstå et behov for oppgradering av E-75 innover mot Vadsø. Kanskje kan det i den forbindelse også være en tanke å børste støv av Hermod Larsens gamle ide om å erstatte de to flyplassene i området, med en ny midt mellom Vardø og Vadsø. Antall flyreiser går tilbake og kortbanenettet står foran en omlegging.