Etter 40 år i Vardø havnevesen, og 34 år som sjef, går Ingolf Eriksen av med pensjon ved årsskiftet. – Å være havnesjef i Vardø har jeg trivdes veldig godt med, det er en utfordrende og spennende jobb, og samtidig får du være med på å utvikle havnene som har så stor betydning for kommunen, sier Eriksen.
Ingolf Eriksen rodde fiske fra 1974 til 1980, og var på både store og små båter, men i 1980 kom han på land og begynte i havnevesenet. Nå er det tid for pensjonisttilværelsen, noe han også ser frem til.
– Stolt av å kunne bidra i vår kommune som jeg har bodd i hele mitt liv
Eriksen sier det er litt spesielt å nå skal slutte etter 40 år på samme arbeidsplass, men samtidig mener han tiden er inne til å tre til side.
– Og jeg ser frem til å kunne ha den friheten det innebærer å bli pensjonist. Jeg har vært privilegert som har fått gjøre det jeg liker i alle år både på jobb og fritid, og jeg er stolt av å kunne bidratt i vår kommune som jeg har bodd i, i hele mitt liv. Mye kan jeg takke kona for, i de 40 år vi fikk i lag, sier Eriksen.
Det å ha fått jobbe sammen med gode og dyktige kollegaer i så mange år er han meget takknemlig for. Det er likevel en han gjerne vil trekke frem og det er Tor Arne Kristensen.
– Vi har jobbet sammen i over 30 år, og han har vært en dyktig medarbeider både på sjø og land. Jeg vil også trekke frem havnestyrene som i alle år har bestått av dyktige politikere, som har klart å legge partipolitikken til side og diskutert saker og truffet vedtak til beste for havna og kommunen, forteller han.
Mange minneverdige hendelser
Gjennom så mange år i Vardø Havn har det naturligvis blitt noen hendelser som har lagt seg på minnet.
En stund etter Eriksen ble havnefogd, fikk han en sak som han lærte mye av, men som han gjerne skulle vært foruten.
– En stor færøysk tråler grunnstøtte på Tofteskitan utenfor. Den var oppbrakt av Kystvakta som var om bord da grunnstøtingen skjedde. Sjøen falt og båten lot seg ikke trekke av grunnen, den hadde ca. 400 tonn saltfisk om bord og dette var nok en av årsakene til at Kystvakta og Redningsskøyta ikke fikk trukket den av grunnen. Været ble dårlig, og tråleren fikk betydelige skader og ble liggende. Det kom noe diesel ut, og for å unngå flere lekkasjer ble det bestemt å nødlosse fartøyet. Dette var første gangen et fartøy ble nødlosset for diesel. Vardø havn KF måtte selv iverksette fjerning på reders regning, og etter et halvt år ble tråleren fjernet og slept til Ålesund med åpen bunn, forteller den avtroppende havnesjefen.
Eriksen minnes også en episode fra 1993 da de berget Arne Nøstvold som hadde kantret med båten på vei inn i Svartnes havn.
– Jeg og Alf Kristensen som jobbet som havnebetjent på den tiden, overhørte på VHF en samtale mellom Redningsskøyta og politiet. Det kom frem av samtalen at en person hadde vært om bord i den kantrede båten. Været var dårlig sterk vind fra sør-vest, snøkov og frost. Vi kjørte over på landet og prøvde å lokalisere hvor nordmoloen var, da vi mente at det var eneste plass mannen kunne ha kommet seg i land på. Vi gikk bak sjåen på begynnelsen av moloen for å kontakte Redningsskøyta i forkant, og få dem til å hente mannen dersom vi fant han på moloen som er 900 meter. Da jeg kom bak sjåen så jeg en person stå oppetter veggen og så ganske forkommen ut. Så vidt han klarte å si noe. Vi tok han imellom oss og fikk han opp til bilen og kjørt han på helsesenteret. Han forfrøs fingrene, men berget livet. Så det var en god følelse å være med på å berge livet til Arne Nøstvold, som neste dag kom ned på havnevakta med en stor bløtkake og takket oss, forteller Eriksen.
Oppturer og nedturer
Eriksen minnes 1990 og den nye pomorhandelen med fisk fra russiske trålere som varte til slutten av 90-tallet. Man tok mot nesten 20 millioner kilo og hadde over 400 anløp i året på det meste.
– På den tiden var det havnelosing og jeg var da havnelos. Selv om været var dårlig enkelte dager, klarte vi å få trålerne til kai slik at bedriftene fikk fisk til produksjonen.
I januar et år fikk Eriksen revet av akillessenen, men fikk gipset foten slik at han kunne fortsette losingen neste dag.
– Jeg måtte skifte gipsen etter 14 dager da den gikk i oppløsning som følge av for mye sjøsprøyt når jeg gikk fra havnebåten og i losleideren, forteller han.
90-tallet ble en oppgangstid for Vardø- og Kibergsamfunnet, som følge av de russiske trålerleveransene.
– På slutten av 90-tallet bygde dessverre russerne om alle ferskfisktrålerne til fryseskip, og dermed gikk totalkvantum landet fisk i kommunen drastisk ned, forteller Eriksen.
Noe av det som i hans tid har vært gledelig, er utbyggingene av trafikk-kai i Vardø og industrikai på Svartnes rundt årtusenskiftet.
– Vi fikk en omfattende mudring av Svartneshavna i samband med Aarsæthers etablering av ny filetfabrikk, slik at dypgående fartøy kunne anløpe havnen. Påfølgende mudring og bygging av ny bedrift på Svartnes var også gledelig, forteller han.
Den største nedturen Eriksen har opplevd som havnesjef, var da bedriften etter bare et halvt års drift gikk konkurs.
– Det at den ikke kom raskt i gang sendte Vardø ned i en dyp bølgedal, og vi fikk en kraftig nedgang i folketall. Likevel var nok mudringen av havnen viktig og vil være det i fremtiden for utvikling av Vardø samfunnet, mener Eriksen.
Ser lyst på fremtiden
I dag er det, ifølge Ingolf Eriksen, gledelig å registrere at nå er man på tur opp av bølgedalen.
– Det er en positiv utvikling innenfor vår viktigste næring, og som vi får bedre havneforhold i både Vardø- og Svartnes havn, og forhåpentlig mudring i alle kommunens havner, så har jeg stor tro på at kommunen kommer til å greie seg godt i fremtiden, bare vi får nok fisk på land, sier Eriksen.
Likeledes påpeker han at bystyre nå har vedtatt Vardø havns økonomiplan for de neste fire årene, som inneholder en stor satsning på utbygginger av kaier og bygg i kommunens havner.
– Indre molo som i disse dager står ferdig vil gi liggeforhold for fiskeflåten, inntil en ytre molo kommer på plass. Likeledes er det viktig at en skuldermolo i Bussesundet, fra søndre molo, kommer på plass. Dette vil gi Svartneshavna gode forhold for alle fartøy. Det er økende fiskeriaktivitet i havnen både når det gjelder ilandbrakt kvantum, økte anløp og økt industriaktivitet.
Utbyggingen i Kiberg havn som nå sluttføres, med nytt næringsareal og kaier, vil også gi Kiberg gode muligheter til å utvikle fiskerinæringen.
Ellers har man også de siste 15 år anskaffet nye flytebrygger i alle havnene, med nye strømanlegg. Noe som gjør at flere fremmedbåter, i tillegg til de lokale, har gode liggeplasser.
– Havnesatsningen har dessverre ikke vært prioritert sterkt fra politikerne i tidligere år, men nå er det tverrpolitisk enighet om å satse mer, og det er nødvendig dersom vi skal få landet mere fisk i kommunen, og få etablert en videreforedlingsbedrift og få flere helårige arbeidsplasser, sier Eriksen.
– Saklig kritikk må man tåle
– Jeg kan ikke si at jeg har fått særlig kritikk i alle årene jeg har vært havnesjef. Saklig kritikk må man tåle når man er havnesjef, men personangrep og usanne fremstillinger liker jeg ikke. Noe av kritikken har kommet i forbindelse med alt Vardø havn KF holder på med, og den tar jeg med knusende ro. Det er bedre å få kritikk for at man gjør noe, enn kritikk for at man ikke gjør noe, sier Eriksen.
Samtidig sier han at mye av kritikken har vært rettet mot turistkjøringen med havnebåten ut til Hornøya. Et tiltak som Vardø havn opprettet i 1991 og som, ifølge Eriksen, i turistsammenheng har vært noe av det mest vellykkede i kommunen.
– Å påstå at Vardø havn KF med denne trafikken hindrer andre i å satse på turisme i kommunen er tøvede. Andre virksomheter innenfor reiseliv i kommunen drar allerede nytte av det, og vil i fremtiden dra enda mere nytte av at Vardø havn transporterer folk ut til Hornøya, sier Eriksen.
– Vardø kommune har et stort potensial
Fremover ønsker Ingolf Eriksen at det blir en utvikling i alle kommunens havner, og at man får bygget ut en nødvendig infrastruktur.
– Vardø kommune har et stort potensial for å få flere arbeidsplasser innenfor fiskeriene, både på sjø og land, utfra vår geografiske beliggenhet med nærhet til havet og fisk hele året, men da må det satset skikkelig. Og man må gjennomføre de planer man vedtar, slik som vedtatt økonomiplan for Vardø havn KF for perioden 2020- 2024. Likeledes må det også øvrige utbygginger i tråd med ny havneplan gjennomføres, mener Eriksen.
Han forteller at utkjøring av varer og personer til store tankere som passerer til og fra Russland har økt betydelig de siste årene, og at den vil øke fremover.
– Dette er spennende og vil kunne gi flere arbeidsplasser fremover, samtidig som kommunens servicebedrifter også vil kunne få bedre inntjening av denne trafikken. Dette vil også kunne gi grunnlag for bygging av større havnebåt og flere fartøy, sier den avtroppende havnesjefen.
Mer tid på jakt og fiske
– Når jeg nå får fritid vil jeg bruke denne mer på jakt og fiske. Bruke hytta mere, besøke barn og barnebarn mer og arbeide litt. Jeg tror ikke jeg får fritidsproblem, hvis bare helsa holder.
– Og så ønsker jeg at Vardø havn utvikles fremover og fortsatt blir en trygg og god arbeidsplass for de ansatte.