Totalkvoten for hannkrabber er satt til 1810 tonn i 2021. Dette er en økning på 280 tonn fra 2020.
– Vi beskatter fortsatt kongekrabben på et høyt nivå innenfor bærekraftige rammer. Dette er i tråd med forvaltningsmålet om å begrense spredningen av kongekrabbe samtidig som vi skal ha en lønnsom fangst, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.
120 tonn hunnkrabber
For hunnkrabber er kvoten fastsatt til 120 tonn. Dette er det samme nivået som i 2020. Minstemålet på 130 millimeter skallengde for både hankrabber og hunnkrabber videreføres.
Kvotene gjelder for det regulerte området øst for 26°Ø i Finnmark.
Fiskeridirektoratet har gjennomført en skriftlig høring om reguleringene for fisket etter kongekrabbe i 2021. Endelig forskrift for dette fiskeriet fastsettes før årsskiftet.
Endrer ikke grensen for kongekrabbefisket
Av hensyn til naturmangfoldet vil den geografiske grensen for kommersiell fangst av kongekrabbe ligge fast, opplyser Nærings- og fiskeridepartementet.
– Kongekrabben er en introdusert art som påvirker havbunnen. Å utvide det kvoteregulerte området for kongekrabbe kan ha store konsekvenser for naturmangfoldet. Det vil medføre en risiko for økosystemet som vi i dag ikke har nok kunnskap til å vite konsekvensen av, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.
Begrense spredning
Forvaltningen av kongekrabbe er todelt. Skillet går i dag ved 26 grader øst, omtrent midt i Nordkapp kommune. Øst for denne grensen forvaltes krabben som en ressurs som skal bidra til jobber og lønnsom næringsvirksomhet. Her er fangsten regulert gjennom kvoter. Vest for grensen er det fritt fiske, for å hindre at kongekrabben sprer seg videre.
Tidligere var det kun fiskere bosatt i Øst-Finnmark som kunne få kongekrabbekvoter. Stortinget vedtok i fjor å åpne opp for at fiskere også fra Vest-Finnmark kunne delta i det kvoteregulerte fisket. Vedtaket førte til at det ble stilt spørsmål ved den geografiske grensen.
Fiskeri- og sjømatministeren har i samråd med klima- og miljøministeren vurdert hvilke konsekvenser det vil ha for naturmangfoldet å flytte grensen for det kvoteregulerte området. Konklusjonen er at den geografiske grensen ikke bør flyttes.
– Gjennom dagens forvaltning oppfyller vi Norges folkerettslige forpliktelser til å begrense spredning av fremmede arter, samtidig som vi bidrar til å opprettholde en lønnsom næring, sier fiskeri- og sjømatministeren.
Havforskningsinstituttet har gjennomført flere studier av kongekrabbens effekter på økosystemene på havbunnen. Studiene viser at kongekrabbens jakt på andre arter kan medføre at noen arter kan bli helt borte, og endre bunnfaunaen over tid. Miljødirektoratet støtter Havforskningsinstituttets vurdering.