Fredag forrige uke gikk den fjerde norskrussiske Pomor fiskerikonferansen av stabelen. I konferansen ble sentrale problemstillinger for Norge og Russland diskutert. På samme måte som i Norge, har det i Russland pågått en sentralisering av ressursene og en markeds- og sektorpolitisk inntreden.
Det var et bredt og sammensatt program med både norske og russiske innlegg som la et godt grunnlag for konferansen. Tilbakemeldingene i etterkant var gode, både fra deltakere og innledere, både digitalt og tilstede i salen og fra russisk side. Remi Stand i Pomorforeningen sier man er godt fornøyd med gjennomføringen.
– Vi er godt fornøyd med å ha fått gjennomført konferansen i disse koronatider og med stengte grenser. Det faglige innholdet og dialogen med pomorforeningen og våre venner i Arkhangelsk klarte vi å opprettholde med nettbaserte løsninger, sier Strand og fortsetter.
– Aller helst vil vi møte våre pomorvenner over bordet og kunne se de rett i øyet. Men løsningen med konferanse fra kulturhuset i Vardø og fra Universitetet i Arkhangelsk var en god løsning. Det viser også at vennskapsavtalen mellom Vardø og Arkhangelsk lever og utvikles.
Lovgivningene til neste konferanse
Allerede dagen etter konferansen var planleggingen av neste konferanse i gang og temaet også klart.
– Vi er allerede i gang med planleggingen av den neste konferansen. Avslutningsvis i konferansen var det enighet om at neste konferanse skal ta for seg og sammenligne lovgivningene hva gjelder kystbefolkningens og pomorenes rett til fiskeressursene i Norge og Russland, sier Strand.
Sammen har vi en sjanse
Norsk konsul og leder for Barentssekretariatet i Arkhangelsk, Andrey Shalyov, oppsummerer slik.
– Den fire år lange dialogen mellom fiskeriinteresserte og kystsamfunn i Arkhangelsk-regionen og Finnmark viser at kystsamfunnene i de arktiske områdene i Russland og Norge har svært like problemer. Hvorav den viktigste er deres rett til å utvinne og bearbeide biologiske ressurser i Nordsjøen, som har matet mange generasjoner i kystsamfunn i nord. Kanskje vi sammen har større sjanse for å bli hørt.
Hyller initiativet
Professor Torbjørn Trondsen ved Kystens Tankesmie hyller initiativet.
– Dette var et fantastisk bra initiativ. Det var lærerikt å følge med debatten som også foregår på russisk side, og sammenligne de to perspektivene. Med blikket mot Russland ser man lusa på gangen, og det er spesielt å få innsyn i hvordan gamle fiskerkollektive klarte seg godt før markedskreftene og sektoriseringer gjorde sitt inntok. Det å kunne ha lokal forvaltning over lokale ressurser og få brutt ned sektoriseringen er nøkkelfaktorer for utvikling. Det er veldig bra med møtesteder og arenaer som dette hvor begge parter, på norsk og russisk side, kan lære av hverandre og diskutere relevante felles utfordringer, sier han.
Sektorpolitikkens konsekvenser
I sitt innlegg viste Trondsen til sektorpolitikkens konsekvenser etter en historisk gjennomgang.
– Det vi kan slutte av denne historien er at den nasjonale sektorpolitikken motivert ut fra å rasjonalisere og markedsorienterte fiskeflåten og fiskeindustrien til større bedriftsøkonomisk lønnsomhet, i virkeligheten har svekket hele kystsamfunns verdiskaping og bosettingsgrunnlag.
Hva kan gjøres
I sin konklusjon om hva som kan gjøres, konkluderte professor Trondsen slik.
– I en situasjon hvor også fiskekvotene i økende grad forvaltes av en statlig sektorforvaltning og sterke kapitalinteresser, så blir den tapende part alltid de kapitalsvake mindre kyst-/ pomorsamfunn uten en sterk serviceindustri for den mer avanserte fiskeflåten. Den eneste måten jeg ser at slike utsatte pomorsamfunn kan styrke det marine næringsgrunnlaget, er å tildele stedbundne kvote-/fiske-/oppdrettsrettigheter øremerket verdiskapende virksomhet.
Resolusjon fra pomorkonferansen – Margaritinskaya yarmarka 2020
Vi, pomorene i Barentsregionen, som er folk som bor ved havet i samfunn som utnytter havets ressurser, Vi, pomorer minner hverandre om det viktige innholdet i uttalelsen fra Guvernør i Arkhangelsk Igor Orlov og Guvernør i Finnmark Ragnhild Vassvik, avgitt under Margaritinskaya Yarmarka i Arkhangelsk i 2019,
Vi, pomorer minner om prinsippet i FNs Havrettskonvensjon artikkel 61 § 3, som både Russland og Norge har ratifisert, og som uttrykker at alle kyststater skal ta sikte på å opprettholde eller gjenoppbygge fiskebestander som kan gi maksimalt langtidsutbytte, under hensyntagen til relevante miljømessige og økonomiske faktorer, herunder de økonomiske behov i fiskerisamfunn ved kysten.
Vi, pomorer har under Margaritinskaya Yarmarka gjennomført faglige drøftinger i Norsk-Russisk digital Pomor-fiskerikonferanse mellom våre to land. Konferansen har ført til dypere forståelse for felles utfordringer og muligheter for pomorer som lever i rurale områder i Barentsregionen.
Vi, pomorer ber om oppmerksomhet om følgende forhold:
1. Det er befolkningsnedgang i rurale områder i Barentsregionen, herunder langs kysten hvor pomorene lever og arbeider. Befolkningsnedgangen setter realkapital i Barentsregionen som våre forfedre har bygget opp og forsvart mot ytre fiender i fare. Folket i Finnmark glemmer aldri de norske partisanenes innsats, og at deres hjemsteder ble frigjort av Den Røde Arme, 25. oktober 1944, mer enn et halvt år før resten av Norge ble frigjort. Både norske partisaner og russiske soldater i Den Røde Arme gav alt for å overvinne fascismen i våre to land. Det er strategisk viktig å opprettholde befolkningen i rurale områder i Barentsregionen.
2. De viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge og Russland. Havet må benyttes slik at det sikrer bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av levende marine ressurser og det tilhørende genetiske materialet, og medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i pomorenes arvede kystsamfunn. Dette vil være avgjørende for å opprettholde bosetting og levestandard, arbeidsplasser og sosialt sikkerhetsnett for våre veteraner fra alle bransjer i Barentsregionen. Det vil også være avgjørende for å sikre kommende generasjoner arbeid, bolig og økt levestandard i rurale områder i Barentsregionen.
3. Lokale initiativer er avgjørende for å styrke rurale pomorsamfunn i Barentsregionen. Innbyggerne må involveres, samtidig som slike samfunn tilføres utviklingsressurser, som fisk, kapital og kunnskap. Sentrale myndigheter må også legge til rette for investeringer i rurale områder i Barentsregionen, herunder fra fond som Investeringsfond for Nordvest-Russland på Kirkenes og fra private utenlandske investorer.
4. Pomorene vil med grunnlag i havets marine ressurser utvikle andre og nye næringer i historiske pomorområder, som i fremtiden øker lokal verdiskaping av fiskeriene, f.eks. mer lokal bearbeiding av fisken som øker markedsverdien, eller kombinasjonsnæringer som lokal fisketurisme. Pomorene vil arbeide for gjensidig kunnskapsdeling på tvers av grenser i Barentsregionen for å nå dette målet.
5. Pomorene i Norge og Russland vil arbeide for gjensidig å klarlegge vilkårene for å etablere virksomheter i hverandres land i Norge og Russland, og hvordan dette kan gjøres innenfor gjeldende lovgivning i Norge og Russland.
Vardø / Arkhangelsk, 25. september 2020