– Det er ingenting som er så bra som å jobbe i fellesskap for å skape noe felles. Det sier Torbjørn Eriksen, en av drivkreftene bak den nye foreningen Dyrk Varanger.
I lang tid har en stor og voksende gruppe jobbet fram ideen om å få på plass et eller flere fellesskapsdrivhus for innbyggere i kommunen. Nå blir det en endelig en realitet.
Ønske om å kunne spise ren mat
Tankene rundt å få på plass et slik drivhus, startet egentlig med ønsker om å kunne få spise ren, lokalprodusert og sprøytefrie grønnsaker her i arktisk.
– Det var utfordringer med å få tak i økologisk mat, forteller Eriksen.
Inspirasjon hentet gruppa fra andre periferisteder i verden, hvor man har bygget store felleskapsdrivhus for å forsyne lokalbefolkningen med ren og økologisk mat.
– Vi har et stort potensiale med mat, og det bugner av ressurser i naturen rundt oss. Dette er også noe vi på sikt vil ta med inn i Dyrk Varanger. Hvordan vi i større grad kan nytte oss av ville vekster i naturen og lære oss mer om dette og bruke det i stedsbygging og stedsutvikling, sier Eriksen.
Plassering
Gruppen har i fellesskap kommet fram til en ønsket plassering av det første drivhuset. Dette er vedsiden av Grand Hotel.
-Vi er i en prosess for å få ferdigstilt søknader og tillatelser, og håper dette konseptet blir tatt godt imot av befolkningen. Bakgrunn for plassering er blant annet at vi ønsker å skape liv og fellesskap i bybildet. På sikt håper vi på mange fellesskapsdrivhus rundt i kommunen, sier Torbjørn Eriksen.
Godt nettverk
– Vi har knyttet kontakt med store nettverk utenfor kommunen som vil bidra til utforming og bygging. Disse har også et sterkt fokus på lokal forankring og bruk av lokale ressurser, sier Eriksen og forteller videre.
– Med oss på laget har vi professor på arkitekthøgskolen i Oslo og seniorarkitekt på Snøhetta, Tine Hegli. Hun skal ha et masterskurs i praktisk arkitektur og legger det hit til Vardø. Hun har vært her på en tredagers befaring tidligere i høst. Senere vil hun ta med seg 20 studenter nordover, sammen med et team på seks personer i en tverrfaglig gruppe rundt studentene.
Det vil på sikt settes opp en arkitektkonkurranse etter at studentene har hatt kurs i forkant. De skal tegne og utforme ulike drivhus før disse skal presenteres for innbyggerne som tilslutt vil være bestemmende jury over hvilket drivhus man vil ha. Byggingen er satt til i februar.
Tidligere har AHO og Hegli gjennomført lignende praktiske kurs i lokalsamfunn med gode resultater. Hun fortalte under sitt besøk i Vardø om hvordan man hadde gått fram for å bygge folkebadstu på Svalbard, i samarbeid med lokalbefolkningen med stort fokus på lokal identitet og kultur. Midt i mørkeste vinterdagen, ble folkebadstuen bygd av gruvemateriell. Den var utformet og tilpasset vær og vind. Nå er det altså drivhus og Vardø de har rettet blikket mot i et lignende konsept.
Ikke sikkert det du har er søppel
Et sentralt element i kurset og for Dyrk Varanger er gjenbruk og sirkulærøkonomi.
– Vi har enorme mengder materialer og det man tradisjonelt ser på som «søppel» her. Det er dette vi ønsker å benytte oss av i byggingen. Det vil egentlig si at vi ser en verdi i materialer og ressurser rundt oss, og forlenger levetiden på de ved å nytte seg av de flere ganger. I ulike og nye former, sier Eriksen og fortsetter.
– Det handler egentlig om å sette i gang med et arbeid som uansett vil bli tredd nedover hodene på oss. Hvordan hver enkelt kommune må føre CO2-regnskap i framtiden og hvordan man kan nytte seg gjennom gjenbruk av de materialene man allerede har tilgjengelige i samfunnet.
Både gamle vindu, tømmer og andre materialer tas imot med stor takk, sier foreningen til Østhavet.
-Selv om man har avfall i hagen, er det ikke sikkert det er avfall. Det handler egentlig om hvilke briller man har på seg. Dersom du ønsker å være med i foreningen, både nå eller senere er det bare å ta kontakt. Vi vil senere i vinter ha et dialog- og inspirasjonsmøte hvor alle er hjertelig velkomne, og hvor tankene og ideene vil presenteres nærmere.
Et sted for generasjoner og vekst
– Vi vil at dette skal bli et sted for både barn i barnehagen, skolen og opp til oss «gamlingan». Det sier Ranveig Eriksen og Astrid Solfrid Stormo latterfullt.
Læring er dermed også viktig for gruppa, som ønsker at drivhuset skal bli en arena for alle generasjoner. De har et ønske om å kunne invitere barn og unge, gjennom samarbeid med barnehage og skoler, inn i lyset for å lære verdien av å så og dyrke fram nytt liv.
– Vi har kanskje trodd at vi ikke får til noe her i Vardø, men det er jo helt utrolig hva man får til om man har troen. Det er jo bare fantasien som setter grenser. Det kunne få følge frøet er jo helt utrolig flott. Å sette det, følge det opp og se det vokse fram, sier Stormo og Kristensen fortsetter.
-Vi vil at alle som bor i Vardø nå skal få muligheten til å ta del i det å så og dyrke. Jeg liker formen hvor man skal dyrke egen mat i felleskap og det å skape utvikling på nye måter.
Smaker ekstra godt
Begge har selv hatt og har drivhus, og er enige om at det å spise noe man har dyrket fram selv er annerledes og flott.
– Man vet jo hva man spiser, og så smaker det litt ekstra godt, smiler de to av damene som har latt seg engasjere i Dyrk Varanger.
-Det er jo i tillegg veldig spennende med fokuset på gjenbruk og sirkulærøkonomi. Det er fremtiden, så det er veldig positivt med et slikt fokus, avslutter de to.