Etter mange år som leilending, er det godt å endelig stå fritt og ha noe eget, sier Kent Are Esbensen til Østhavet. Nylig kjøpte han bygget etter Biotope for 1,5 millioner og sikret seg egne lokaler midt i smørøyet.
Fortsatt skal fiskeri være hovednæringen, men Kent Are har også planer for fremtiden. Plasseringen til eiendommen er midt i blinken for en binæring, sier han og sikter mot en mulig satsning mot turisme. Bygget ble solgt fra Biotope og Tormod Amundsen som har flyttet sine kontorer til København.
Planer for framtiden
Esbensens nye lokaler ligger sentralt ved havna og i et regulert industriområde. Han forteller at han i hovedsak vil bruke bygget til lager, kontor og verksted. Han ser fram til den indre moloen blir ferdig og forteller også om planer for framtiden.
– Biotope har gjort mye med bygget, og det er jo også laget en leilighet i annen etasje. Vi er kjempefornøyde med bygget og har trua på at dette blir veldig bra. Fortsatt venter vi på noen leveranser av reoler til lagerrommet. Siden Hurtigruta har begrenset sine anløp, tar det veldig mye lengre tid, dessverre, sier Esbensen.
– Planen er at datteren min Miriam og noen av hennes venner skal få muligheten til å etablere en sommerkafé i den ene delen her. Muligens vil jeg på sikt også investere i en type båt mot turister. Vi får se, sier han med et lurt smil om munnen.
Andre dager i bua
Det er andre dager i bua og ting har endret seg stort de siste årene.
– Det er mye enklere nå. Vi egner ikke lina selv lengre. Det gjør en lineegnesentral her i Vardø. De fortjener virkelig applaudering. Vi er godt fornøyde med jobben de gjør for oss og det skaper også mer forutsigbarhet, sier Esbensen.
Selv om egnelukta er vekk, er det en ting som er det samme: Stemningen, praten og fiskeripolitikk rundt kaffebordet.
– Skal du ha kaffe? spør Kent Are og jeg skjønner at nå kommer det nok meninger på rams.
Mørke skyer i horisonten
– Det er helt sykt! At man behandler en kvotemelding som faktisk ingen har bedt om. Ja, ingen. Departementet mener de gjør det for å rydde opp. I realiteten gjør de det mye verre. Nesten umulig for mange, sier Esbensen.
Han mener, på lik linje med veldig mange, at det har blitt slik at man legger til rette for flytting av kvoter oppover i systemet, og markedet for båter har stoppet helt opp.
– Folk tør ikke foreta seg noe. Ikke engang nybygg blir solgt, sier han og rister oppgitt på hodet.
– Det er mørke skyer i horisonten. Man kan si det sånn at kvotemeldingen er den største trusselen for kystfiskerne, noensinne, sier Esbensen og fortsetter.
-Med kvotemeldinga kom det kun usikkerhet og ikke stabilitet. De selv vet vel ikke hva de har vedtatt eller hva de skulle konsekvensutrede. Det er bare nød og død, til og med for stor kyst.
Lurt trill rundt
Esbensen forteller at i 2007 kom en strukturmelding som skulle gjelde for alle som strukturerte fra da og fram til i dag. Altså, de som samlet flere kvoter på en båt. De gikk med på en samfunnskontrakt som sa at etter 20 år skulle kvotene som var strukturert gå tilbake til den gruppen man hentet kvoten fra. Men det som har skjedd er at mange samlet så maksimalt antall kvoter, 4-5 kvoter på en båt. Flere bygde så større båter og tok kvotene over til den båten. Disse kvotene vil altså nå ikke falle tilbake til den gruppen de ble hentet fra, båter på 11-15 meter, men er flyttet oppover i systemet og til større båter.
– Det er mange kvoter som er stjålet fra 11-15 meters-gruppen på denne måten. Disse strukturkvotene skulle jo falle tilbake til gruppen og øke grunnlaget i gruppen. Mange har aldri strukturert og ventet på at de skulle tilfalle tilbake, de er altså lurt trill rundt, sier Esbensen.
En psykologisk effekt av kvotemeldinga
Selv har Kent Are to båter, Vardøjenta og O.B. Junior. De er to mann som drifter båtene. Vardøjenta er på 13 meter og har kvote tilhørende 10-11 metersgruppe. Slik det er nå har han tre år på å bestemme meg hvor han vil høre hjemme. Enten må han kjøpe ny båt som er mindre, eller ta kvoten ut av 10-11 metersgruppen. Nå har han enn så lenge lagt ut Vardøjenta for salg, men kvota kommer til å forbli i kommunen.
– Vi er vel totalt 253 båter som er i samme situasjon. Man kan vel tenke seg til hva som skjer om alle bestemmer seg for å kjøpe nye fartøy og 253 fartøy skal legges ut i bruktmarkedet samtidig.
– Allerede har det skjedd en psykologisk effekt av kvotemeldinga, og enda mer kommer. Vi ser det på prisen på fartøy, samtidig som kvotene flyttes og det kommer mindre tilbake til fordeling. Båtene blir verdiløse, for å sette det på spissen, sier Esbensen.
Forstår virkelig ikke konsekvensene
Dette ble tatt opp med fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen.
– Da sa han: «Men sånn skal det jo ikke være». Men de forstår virkelig ikke konsekvensene av hva de vedtar, og heller er det ikke utredet godt nok. Slik det er designa i dag er det den største katastrofen i norsk fiskerinæring siden krigen, sier han tydelig forbannet. De tvinger fram struktur i den minste gruppen.
Hvorfor skal vi sitte å krangle med naboen og oss imellom, mens havfiskeflåten sitter og holder kjeft. De har jo fått ting perfekt tilrettelagt for sitt opplegg og vi må sloss om smulene etter dem.
Historisk høy torskekvote
– Det er jo riv ruskende galt at i en tid hvor torskebestanden er historisk høy, det er torsk hele året og totalkvota på torsk er historisk høy – så skal ikke vi få utnytte ressursene!? Den kvoten vi får utdelt er for liten til å fiske hele året. Vi kan ikke fiske bifangst ettersom det er så høy innblanding av torsk, sier han og fortsetter.
– Det er jo et paradoks at man må «gi seg for at det er for mye torsk» kontra på 80-tallet da det var kobbeinvasjon og kollaps i loddebestanden. Det er sykt at det nå er for mye torsk og at man skal måtte gå dukken på grunn av det. Nå har vi vel 40 tonn på ei 10 -11 meters kvote. La oss si om noen år om vi går tilbake til normalen, hva sitter vi igjen med da 27-28 tonn. Nei, det går ikke. Det virker som de vil tvinge oss i kne, og med sine tekniske justeringer plasserer fisk oppover til større båter.
Meningers mot
Kent Are er aktiv fisker og medlem i Fiskarlaget, godt opplært gjennom sin oppvekst og faren Odd-Bjarne Esbensen. Godt kjent for sine meningers mot, og han fyller sine fars sko med egne refleksjoner og kraftfulle meninger.
– Alt er reverserbart. Det handler om vilje og det er bare å hente fisk ned igjen. Klart det kommer til å bli hyl og skrik, men det får det bare bli når «storingan» har «græbba» til seg. Det bør komme tilbake, sier Kent Are og hendene løftes engasjert i været.
Det ulmer godt langs kysten
– Det var en kjærkommen utmelding av Fiskarlaget Nord fra Norges Fiskarlag som kom forrige uke. Det var overraskende at de gikk så langt, det hadde jeg ikke trodd. Men nok er nok. Det er klart at det har murra en god stund og at når de store ligg i fjærasteina og fiske,r og presser de små vekk, er det klart at begeret renner over.
– Det viser at vi ikke er noen diltere og setter makt bak våre krav. Utmeldingen kan jo ikke skje før om to år ifølge mønsterloven, så da har man jo også en god sjans til å komme i forhandlingsposisjon. Det er uansett en historisk utmelding. Vi burde alle slått oss i hop, da står vi enda sterkere, og henviser til Kystfiskarlaget og Fiskarlaget Nord, sier han.
Det ulmer uansett kraftig og det er bare å håpe på at kvotemeldingen stopper opp og det blir interessant å følge med i fiskeridebatten framover nå når riksrevisjonen skal opp til diskusjon, samtidig som det er økende frustrasjon blant kystfiskerne og i kystsamfunn.
Årets julegave?
Enda vet de ikke hva de har å forholde seg til av tonn til neste år, og er spent på hva årets «julegave» blir.
– Det er jo helt typisk at de venter helt opp mot jul til å fortelle oss hva vi har å forholde oss til. De skaper kun usikkerhet og tvinger seg frem med endringene sine og holder kystfiskerne på et minimum. Det er slik at nesten de mest i huga strukturmotstanderne blir for struktur, kun for å overleve i det hele tatt og fortsetter.
– Det er mye mulig det er en intensjon bak det. At de presser det så langt det gå, kun for at de minste også skal gå med på struktur.
Innfløkt system
– Galskapen er jo også at om noen ønsker å bli fisker. Når man er ung, er det en jungel å finne fram i. De vil jo ha nok med å sette seg inn i det innfløkte byråkratiet og deres tekniske justeringer. Det tar ufattelig lang tid og mange år, forteller Esbensen.
– Om man skulle investert i båt, hvem vet hva man har å forholde seg til om fem år? Det er ikke mye forutsigbarhet de gir oss, avslutter han.
Kaffen i koppen er drukket opp og Kent Are viser Østhavet rundt i lokalene han har investert i. Han har tro på en framtid i fiskeriene selv om mørke skyer truer. Det er å håpe vinden snur og blåser skyene bort. En ting er sikkert, at flere kaffebesøk i bua vil det bli for Østhavet framover, for gode diskusjoner om fiskeripolitikken som fortjener dagens lys. Kanskje det må bli en fast månedlig spalte, En fiskers dagbok – på godt og vondt.