I andre kvartal falt folketallet under nok en betydningsfull grense, og med det er det kun 1996 personer igjen i kommunen. 78 færre enn på samme tid i fjor, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB).
For 50 år siden var det 4187 innbyggere i kommunen. Det vil si at innbyggertallet har mer enn halvert seg på disse årene, og hvis kurven fortsetter i samme retning vil Vardø være avfolket om 40 år. Likevel, for 25 år siden var det 3010 innbyggere, så heldigvis har kurven flatet ut noe siden den gang og det er all grunn til å tro at en avfolking ikke vil skje så raskt – om i det hele tatt.
Folketallet har stupt
1970 var et toppår for Vardø med sine daværende 4187 innbyggere. Så begynte fallet. 10 år senere var vi nede i 3830 og i 1990 var det kun 3008 personer i kommunen. 10 år senere hadde vi mistet ytterligere 300 innbyggere og i 2010 var det registrert 2124 personer i Vardø kommune. I dag har vi falt under den neste grensen og har kun 1996 innbyggere igjen.
Hvor og når skal dette ende? Og hva gjør vi nå?
Rundt 2010 begynte kurven å flate ut igjen, og Vardø lå på rundt 2100 innbyggere frem til det nye fallet fra i fjor. 78 færre innbyggere enn på samme tid i 2019.
Selv om det ikke er en realistisk eller vitenskapelig beregning, så ser det skummelt ut hvis man trekker en linje gjennom grafen fra 1970 og frem til i dag. Den linjen sier Vardø vil være avfolket om rundt 40 år. Samtidig spår SSB en svak befolkningsvekst fremover mot året 2050, så det er nok ikke så mørkt som det kan se ut.
Uansett er det dystre tall, samme hvilken måte man leser statistikkene på.
Viser vekst i Vardø
Ordfører Ørjan Jensen sier Vardø i veldig lang tid har vært inne i en bekymringsfull trend med nedgang i folketallet og negativ demografisk utvikling, og at dette også gjelder stort sett hele Nord-Norge og de fleste distriktskommuner. Likevel er ikke alt så mørkt.
– SSBs langsiktige befolkningsprognose for Vardø viser vekst i folketallet. Det er positivt, og viser at om vi skaper jobber så vil innbyggertallet øke, sier Jensen.
I tillegg sier han man bør legge merke til at det er flere kommuner som har satset hardt på utvikling innen marine og maritime næringer over mange år, og at disse har en positiv utvikling. Dette bør anspore Vardø til å se at det er muligheter til å snu utviklingen.
Hva er årsaken(e) til nedgangen?
Ordføreren sier at om man dykker ned i statistikken og tallene for Vardø, så er årsakene til nedgangen i Vardø et relativt stort fødselsunderskudd og svak arbeidsplassutvikling, både i privat og offentlig sektor, sammenlignet med resten av landet.
– Det må antas å være flere årsaker til den negative utviklingen. Overordnede årsaker er samfunnstrender, statlig sentraliseringspolitikk, fiskeripolitikk, lønnsnivå sentralt, eiendomspriser mv. Lokale årsaker er fødselsunderskudd, og svak arbeidsplassutvikling i både offentlig sektor og næringslivet. Andre lokale årsaker kan være kultur og holdninger i samfunnet, trivsels- og fritidstilbud lokalt, tror Jensen.
Han viser videre til at Vardø har et godt tjenestetilbud og har de senere årene steget på Kommunebarometeret til KS. Vardø har også lave kommunale skatter og avgifter, barnehageprisene er lave, og kostnaden ved å bo i Vardø er blant de laveste i landet.
– Det finnes ingen quick-fix
Ordføreren mener det vil ta tid å snu utviklingen. Han sier løsningene for å snu utviklingen må komme både ved å skape flere arbeidsplasser, skape økt trivsel og bolyst i kommunen, og man må arbeide for å endre holdninger og kultur.
– Først er det viktig å erkjenne at det ikke finnes raske og kortsiktige løsninger, men resultater vil kun oppnås gjennom et langsiktig og målrettet arbeid over mange år. Det finnes ingen quick-fix. Bare langsiktige løsninger. Vi har iverksatt stort arbeid for å snu trenden. Det vil ta tid, men jeg har stor tro på at det arbeidet som er iverksatt vil lykkes. Folk flytter om de ikke har jobb, eller ikke trives, sier Jensen.
Noen av forslagene om tiltak gjennom statlig virksomhet og ulike departementer som ordføreren nevner er:
- Helikopterbase
- Redningsskøyte
- Tilfluktsrom/Beredskapsbygg
- Skjermingsmolo/Ytre molo
- Hamningbergveien
- Elfly/Teknologiflyplass
- Distriktskvote
- Analyseenheten/Fiskejuks
I tillegg foreslås ulike tiltak for generell næringsutvikling, reiseliv og ikke minst innenfor fiskeri og sjømat.
Hvem lykkes?
Noen kommuner lykkes bedre enn andre, og Jensen viser til forskning og undersøkelser som beskriver ulike typer distriktskommuner i tre kategorier: «i bakevja», «på rett vei» og «frampå».
– Kommunene «i bakevja» er kjennetegnet av at kontakten med næringslivet er nesten fraværende fra kommunens side, sier Jensen. Det som ofte kjennetegner kommuner som lykkes er, ifølge Jensen
- Kommuner med lite Jantelov.
- God kontakt mellom kommune og næringsliv.
- At man har en offensiv og optimistisk kultur.
- At man makter å mobilisere næringsliv og innbyggere.
- Kort vei mellom ideer og beslutninger, og disse korte avstandene utnyttes.
- Viktigheten av enkeltpersoners initiativ og gjennomføringskraft.
– Vi må unne hverandre å lykkes. Vi må være optimistiske og offensive. Finne løsninger. Mobilisere næringslivet og oss selv bedre. Ta beslutninger kjapt. Gjennomfør! Arbeidet med å skape optimisme, næringsutvikling, arbeidsplasser, trivsel, bolyst og blilyst må være et løpende og alltid pågående og høyt prioritert arbeide. Ansvaret for å få til dette ligger ikke bare på kommune og politikere. Dette ansvaret påligger alle som bor og lever i en liten kommune. Jobben må vi gjøre sammen. Kun da kan vi lykkes, sier ordfører Ørjan Jensen.